mødre og påført dårlig samvittighet

På veggen har mormor en liten, innrammet plakat.

"Det er tungt å være kvinne
Man må tenke som en mann,
oppføre seg som en dame,
og arbeide som en hest."

Som tiåring så jeg denne plakaten og nikket ettertenksomt. Jeg hadde observert hvordan blant andre min mor jobbet og slet og omtrent stod på hodet for å sørge for sine barn og sin daværende samboer uten at det ble vist verken særlig takknemlighet og forståelse. Mange kan le og riste på hodet av denne plakaten, og jeg sier heldigvis for det, i alle fall hvis de som ler er kvinner, da det betyr at de ikke kjenner seg igjen.

For er det egentlig alltid kjempelett og gøy å være kvinne og MOR i Norge i dag, kontra det å være mann og far? Jeg har ingen planer om å bevege meg ut i en biologi-vs-kjønn diskusjon her, jeg overlater denne (svært gamle diskusjonen)til den populære TV-mobberen/programleiaren (her kan vi jo kanskje spørre om det er mobbing å kalle ham for mobber, men jeg kaller en spade for en spade, og spade er han i alle fall ikke. Ikke morsom heller.) Harald Eia, (Du vet han som ble kjent for å være "morsom" på bekostning av andre.)siden han mener dette er et nytt og revolusjonerende debattemne. Velkommen etter.(Eia kan være takknemlig for at en stor del av det norske folk leser se og hør framfor aviser og slikt, for da hadde alle andre også visst at Harald Eia ikke presenterer noe nytt i sitt "midt i smørauget for vaksne" eller hva det nå kalles. Her ble det en del digresjoner, men som sagt, Eia kan få ha biologidiskusjonen sin i fred sammen med resten av velkommen-etter-gjengen(selv om jeg med denne Eia-uttalelsen "jeg møter sjelden smarte folk i NRK" frisk i minne gir meg lyst til å skrive en liten drøfting om hvorvidt årsaken til dette kan være alle speilene i sminkerommet på marienlyst som sikkert stjeler enhver selvgods persons oppmerksomhet.). Det er nemlig for meg er ganske likegyldig om det er mer naturlig for meg, biologisk sett å kose på babyen enn det er for en eventuell barnefar. Rett og slett fordi jeg mener at barn er et samarbeidsprosjekt, et ganske slitsomt ett, og fordi vi lever i et likestilt samfunn. (her er faktisk Eia og jeg enige, etter hva jeg har forstått. Vi lever i et likestilt samfunn, eller i alle fall et forsøk på det, og det må vi ta konsekvensene av.)

Men hvor likestilt er vi? Hvorfor ser det ut til at fedrene slipper billigere unna? Det enkleste svaret beveger oss faktisk inn på biologien igjen. Det er ikke de som må drasse rundt på et foster i ni måneder. Og så, som premie etterpå, må presse det ut i enorme smerter. Og det er det ikke så mye å gjøre med, det forstår til og med en gal feminist som meg. Men hvorfor er det slik, at i tillegg til at kvinnen må slite i ni måneder, og føde i timevis, så skal vi sørge for å påføre henne dårlig samvittighet også? Hva spiser du under svangerskapet? Håper for all del ikke du spiser sushi! Eller løk. Eller pepsi max, eller kaffe, eller ost! Faktisk bør du nesten ikke spise noe. Men da kan babyen ta skade og alle får se hvor dårlig mor du er. Så du kan sikkert spise smør og loff, det er lov, tror jeg. Men du må ikke få en feit baby. Da er du også en dårlig mor. Spesielt om du er feit selv. Mor skal ikke være for tykk, men hun skal ikke være for tynn heller.

Så er det ammingen. Verdens viktigste oppgave, skal vi tro diverse jordmødre. Barn som ikke ammes blir asmatiske, autister, ensomme, tykke, tynne eller noe annet grusomt. Tror vi da. Regner vi med. Og det er fint å ha det i bakhånd, når vi skal gi nybakte mødre den dårlige samvittigheten de har altfor lite av fra før og absolutt fortjener. Alt skal nemlig være naturlig. Fordi det er best. Uansett. Naturlig fødsel(ingen er helt sikker på hvorfor det alltid er så mye bedre å voldsomme smerter framfor å få smertestillende, det høres vel bare bedre ut, litt mer pietistisk og ekte, antar jeg.), naturlig amming, naturlig smertehelvete og (u)naturlig påført dårlig samvittighet om du ikke klarer å leve opp til forventningene. Og oppi alt dette får noen fødselsdepresjon (hvilket er kjemperart, siden det virker som om alle prøver å sørge for at graviditet og fødsel er så avslappende for kvinnen som overhodet mulig.) og depresjon er vel naturlig det også, men det liker vi ikke, for hvem liker en mor som ikke får morsfølelse for sitt slimete og skrikende barn med en gang det blir slengt oppå magen deres etter utmattende timer på sjukehuset? Det at den slitne moren blir kastet ut av sykehuset rett etterpå, uten mulighet for hvile og restitusjon, det glemmer vi også.



"De skal ikke bare ha et barn, De venter trillinger!"

Alarm! Er du respektløs på håret?

En mann som heter Birger Løkeng jobber som "hårstylist" hva enn det måtte være. Det fører til at han har meninger om hår. På side2.no kan han melde at "Jeg synes faktisk det er respektløst å ha håret i hestehale når man skal møte folk." Det er rett og slett frekt å drasse rundt på en hestehale. Det vitner nemlig om dødssynd nummer en: U-forfengelighet. Latskap. Ikke-hysteri. "Du ser ikke mange franske kvinner med en slapp hestehale. Det er litt det samme som å ikke pusse tennene om morgenen (her må jeg dessverre arrestere helten vår litt, for tannpuss handler aller mest om å forebygge hull, altså respekt for egen kropp), det handler om å vise respekt for andre mennesker. Vise at du har lagt ned litt arbeid før du går ut døra." Alle vet at når man sier "franske kvinner", så sier man også "prototypen for den perfekte kvinne" og det sier seg selv at når de dropper hestehalen,da følger vi andre medsøstre lydig etter. Før kunne man bare knote på mascaraen, slenge i seg litt cola og snuble ut døra med strikken i håret, og lettvint var det, men jeg er nok ikke den eneste som er ytterst takknemlig for at Løkeng her åpner opp våre øyne og får en slutt på disse slaskete hesehalene en gang for alle. Jeg har jo aldri vært i frankrike, så jeg vet ikke hvordan en perfekt kvinne ter seg. Heldigvis har vi hårstylister som kan fortelle oss sånt.

Hvorfor er seksualopplysning viktig?

Det er mildt sagt delte meninger om seksualopplysning, og når jeg sier dette regner jeg ikke en gang med ekstreme fundamentalister som mener at man ikke skal snakke om sex i det hele tatt. Noen kan nemlig fortelle at de ikke skjønner at det skal være så viktig å opplyse om sex, siden sex er så innmari naturlig og noe vi har drevet med siden tidenes morgen. Og jo, jeg kan si meg enig i begge disse, men burde ikke dette tilsi at vi nå burde være ganske gode på dette med å ha sex da? Videre får vi ofte høre at det ikke er nødvendig med mer info om sex i skolen da samfunnet er fullt av sex ellers, både i film, tv og aviser. Men hva slags info er dette? På film ser vi par som synkront faller mot sengen (noe som er uhyre vanskelig å få til i virkeligheten) og vi serveres i media sex og sextips som vanligvis fungerer best nettopp på film, i fantasiverdenen og på pornofilm og i verste fall er helseskadelige enten psykisk eller fysisk. (Nei,du skal ikke gjøre noe du synes er ekkelt fordi du "sikkert venner deg til det" og du skal ikke prøve å ha analsex hvis du synes det gjør vondt.)

Vel, sex som i et heteroseksuelt samleie det penis skal inn i vagina og avsluttes med utløsning for mannen vet de fleste av oss hvordan fungerer. Men det er langt fra å gjennomføre et "vanlig" samleie til å oppleve sex som noe positivt der man skal oppleve nytelse, lyst og føle seg trygg. Så lenge sex er noe mer enn reproduktivitet, hvilket jeg vil påstå at det er for veldig, veldig mange av oss (det er en grunn til at prevensjon finnes), så er ikke sex så enkelt, ukomplisert og naturlig som enkelte vil ha det til. Det er naturlig å ha lyst, det er naturlig å bli kåt, men ikke like selvfølgelig å vite hvordan du skal håndtere dette når du er 15 år, eller for den saks skyld 42.

Jeg skal heller ikke påstå at sex er like viktig for alle, men for mange er sex en stor del av livet og viktig på linje med mange andre behov. Og her er informasjon også viktig. Det stemmer ikke at de fleste jenter ikke liker sex så godt, eller at alle gutter er kåte hele tida, eller at alle mennesker har det samme sexbehovet med tanke på kvantitet. Men dette må folk faktisk få vite. Seksualopplysning trenger altså ikke å bety sexpress, for en viktig del av opplysningen bør være å få folk til å skjønne at sex er noe personlig som man kan ha alene, eller dele med andre hvis man har LYST. Og motsatt. Dårlig sex er ialle fall en stor hemmer for sexlyst, og dårlig sex har blant annet mangel på trygghet og informasjon en stor del av skylda for.

Hvis seksualopplysning er så undøvendig, hvofor kaller så mange ungdomsskolelærere klåing og sextrakasering for flørting? Hvorfor viser det seg at mange unge gutter får sin (vrang)lære fra porno? Hvorfor tyr mange unge jenter og gutter til spalter som mona og mikkel for å lære om sex?(som forøvrig en gang rådet en 15 år gammel jente som syntes det var ekkelt og ubehagelig å utføre oralsex på kjæresten til å prøve igjen, det var nemlig sånt man vennet seg til å like...) Hvorfor er det så mange godt voksne damer som aldri har fått orgasme selv om de har vært seksuelt aktive siden de var 15? Hvorfor hersker myten om at gutter alltid er kåte og klare for sex, og hvorfor mener fortsatt noen at jenter er dydige vesen som sier nei og mener ja? Hvorfor er det så mange gutter og jenter som trodde de var aseksuelle, helt til de oppdaget at de var homofile? Hvorfor tror så mange at lesbiske penetrer hverandre med strapon-dildoer når de skal ha sex, fordi dette liksom er den eneste måten å ha sex på? Hvorfor har penisen hovedmonopolet på hva som kan være sex?

Mye av grunnen til dette vil jeg påstå er at vi ikke vet bedre. Selv ble jeg kjempeskuffet da jeg hadde sex de første gangene og ikke fikk sånn orgasme som jeg hadde lest at man skulle få, sånn helt av seg selv nesten. Det er på tide å bli kvitt mytene som ødelegger sexlivet til så mange mennesker, både gutter og jenter. Og for å ta livet av mytene trenger vi folk som kan og vet hva de snakker om.Vi trenger ikke saker på side2.no og lignende med såkalte sextips for kvinner og menn.Dette har jeg kommentert tidligere i denne teksten "Menns sextips" Vi trenger informasjon av fagfolk i skolen, ikke i ungdomsblader av umodne journalister og liksomterapeuter. Derfor mener jeg at seksualopplysning er viktig og at vi trenger mer av dette i skolen, så slipper unge gutter og jenter å sette liv, helse og sexliv på spill ved å ta i mot råd fra folk som ikke vet hva de snakker om. God sex og god informasjon kommer ikke rykende av seg selv på ei fjøl. God sex forutsetter kunnskap og trygghet, og god informasjon forutsetter igjen at de som komemr med den har kunnskap og formidlingsevne. God informasjon om sex kan være med på å skape trygghet og et bedre sexliv for mange.

"Utførte oralsex på gjestene, måtte pumpes"

VG slutter aldri å overraske, og den triste overgrepssaken framstilles nærmest som en kuriositet eller "glasak" i avisa. En italiensk 18 år gammel jente feiret bursdagen sin og fikk altfor mye å drikke. Så mye at hun måtte pumpes. Når man er alkoholforgiftet er man så synlig beruset at andre oppegående mennesker bør skjønne at seksuelle aktiviteter ikke bør finne sted. Hun endte med å utføre oralsex på atten personer i rommet. Deretter ble hun dårlig og måtte pumpes. Jeg blir dårlig av hele saken. Og når jeg leser diverse kommentarer i bloggen etterpå, blir jeg enda mer dårlig. Ingen reagerer på de atten guttenes oppførsel, mens jenta får gjennomgå. Her står det mye rart, som jeg i beste fall håper er spøk, eller vitner det om et skadelig syn på seksualitet blant kommentatorene:

"Et eksempel til etterfølgelse!", "greit å være nr 1, men nr 18...... ", "Ok, så hun var horete? Eller hva var greia? Finnes verre enn det... Men 18 blows.. ", "Hadde nettop oppe FP og VG ved siden av hverandre. Trodde VG skrev, "Sugde for mye kuk..."Anyway, morsom sak", ""hei! kan jeg få suge deg?", "øh... nei! du er for full!", "jepp - de burde sagt nei.. hvem faen sier nei! til en blowjob?", "ette er da helt konge. Ekte tøser! SLike jenter liker jeg, som driter i allskens kristen moralske holdninger samfunnet har indoktrinert oss med.
Hadde jeg vært på fest på godfylla og hadde hatt mulighet til og slikke 18 damer på rappen, hadde jeg ikke nølt."

Håper aldri møter disse menneskene...men noe sier meg at det er sånne jeg møter hver gang en eller annen fremmed fyr klasker meg på rompa på byen. Flott. Håper det går bra med jenta.

"Unge jenter tåler ikke smerte"

Neivel?

Joda, i følge Side2 har forskning vist at jenter ikke tåler smerte, fordi de tar så mye smertestillende.

"Det tyder på at smerteterskelen er senket. Forbruket har økt så kraftig at det ikke kan skyldes noe annet, sier han. "

Det kan nok godt hende at nordmenn generelt tåler mindre smerte enn før, og jeg forstår godt skepsisen til overforbruk av smertestillende medikamenter, men jeg finner det noe merkelig at noen forklarer det at jentene har et høyere forbruk enn guttene med at jentene tåler mindre. Hadde disse menneskene lest en og annen helsepsykologi-rapport om unge og eldre menneskers livskvalitet, ville de sett at unge jenter faktisk HAR mer vondt enn gutta (vi er utstyrt med livmor, eggstokker, pupper, vanskeligere urinrør og den slags). Derfor ser livskvaliteten ut til å være lavere hos unge jenter enn hos unge gutter. Når guttene og jentene blir eldre, la oss si middelaldrende, skjer det noe. Jentene er vant til å ha vondt, og har tilpasset seg smertene, og har derfor en høyere livskvalitet enn guttene i denne alderen som nå har begynt å få vondt både her og der. Følgende holdning registreres: Som vanlig er vi jenter irrasjonelle og sutrete og tåler slett ingenting. Menn er menn og biter i seg smertene (de sannsynligvis ikke har i like stor grad som jentene.) Jeg gleder meg til de forsker på voksne kvinner og menns forbruk av smertestillende, men jeg forventer neppe denne overskriften: "Voksne menn tåler ikke smerte." Det blir vel heller "Voksne menn sliter med store smerter og må ty til smertestillende tabletter (Stakkars)" Vel, da skal jeg si: "Hold kjeft og ta en Zoooon i stedet. Det er mYe Beeedreee. FoR mAgeeen


Shit, jeg har fått en kjip kjønnsrolle, fins det piller mot den?

Dagbladet i syre-modus.

Jeg fikk denne lenken her en dag. Jommen er det ikke Nabintu. Kjenner at jeg nesten blir litt glad i dama, men det er bare nesten dessverre. Jeg måtte tenke over noen saker da jeg leste dette intervjuet. Er jeg på syre? Nope. Jeg er edru. Er hun på syre? Det kan man aldri vite, men la oss velge å tippe nei. Og hva er det journalisten prøver å få til? Sånn egentlig? Mange spørsmål reiser seg. Apropos spørsmål: Jeg kanikke huske å ha lest noe særere siden jeg leste Jehovas vitners "De unge spør: tilfredsstillende svar", og jeg har lest mye norsk litteratur før 1900, for å si det sånn. Det aller rareste denne gangen er likevel at det ikke bare er Nabintus feil, hele intervjuet har en tone som jeg enten finner skremmende, banal eller begge deler. Ord blir fattige, og jeg sitter igjen med en smak i munnen som best kan bekskrives som rar.

Hvorfor? Man får rett og slett følelsen av å være i Meta-helvete, og alle som har overvært ei forelesning i psykoanalytisk litteraturteori med vannslanger og mårfeller, vet hva det kan være. Som altfor mange kvinnelige intervjuobjekter, blir hun nøysommelig beskrevet av journalisten:

"Hun sitter i en salong i hjørnet av hennes faste intervjurom, en ellers tom ballsal i toppetasjen av en biffrestaurant i Bergen."

Dette er relevant fordi? Jeg får assosiasjoner til de intervjuene i Dagbladet søndag hvor de møter en eller annen kvasi-interessant kjendis på et spisested for så å legge ved kvitteringen slik at kjendisene kan kommentere hva de kjøpte. Jeg gleder meg til det er Anne B. Ragde sin tur ved nærmere ettertanke. Men nuvel.

"Hvis det er beroligende, gir ballsalen assosiasjoner til hansatida snarere enn til Nasjonal Samling-interiør. Og den Siv Jensen-parallellen, jeg vet ikke, tett på likner hun mye mer på den britiske soulsangeren Duffy, som er 25."

Jeg visste ikke hvor gammel Duffy var. Og jeg overrasket over å finne det ut i et intervju med Hanne Nabintu Herland.

"Foran seg har hun to glass vann og en bunke håndskrevne notater. De skal hun etter hvert komme gjennom. " Hun drikker vann. De fleste av oss blir tørste av og til. Så dukker det opp et og annet gullkorn dukker dog opp. Hun kan fortelle at hun elsker å invitere til middagsselskap der de diskuterer livets store tema og drikker vin ut i de små timer. Det er visstnok et "sydende og kokende miljø". Jeg tviler ikke et sekund.

Hvem er det hun inviterer på femretters middagsselskap? Vel: "I høyeste grad offentlige personer. Økonomer. Advokater. Leger. Journalister. Jeg synes det er veldig spennende å selektere mennesker fra forskjellige fagfelt, og å krysse dem." Å være stolt av omgangskretsen sin er ingen forbrytelse, og ikke heller noe å skamme seg over, men det ser litt rart ut når dette kommer etterpå: "Noe av det verste jeg vet, er hvis jeg havner i en situasjon hvor det skal diskuteres den nye hytta og den nye båten. Som er en gjennomgående tone i samfunnet vårt, at vi later som om vi er interessert i andre, men egentlig er vi det ikke" Er det ikke sånt rike folk gjør rundt middagsbordet? Kanskje ikke hos Nabintu. Etter dette kommer en (maplassert?) kommentar fra journalisten: "Hun holder armen opp foran seg med håndflata åpen, Hamlet-aktig." Hæ? Hamlet-aktig? Jeg har ikke ord.

Hvilke nye utspill fikk vi fra fra Nabintu? Jeg vet ikke, men jeg vet hvor gammel Duffy er. Hun har forresten en fin sang som heter Distant dreamer.

Frelst av Hanne Nabintu Herland

Jeg var godt i gang med dagens egoistiske gjøremål og skulle til å onanere for tiende gang da jeg kom over denne artikkelen i avisa. Jeg holdt på å spidde livmoren min med den kjempedigre dildoen min (som jeg nå har skjønt at er både farlig rent fysisk sett og moralsk sett) da jeg kjente meg igjen i enkelte av Nabintus beskrivelse av den "Fæle norske kvinnen". Men i stedet for å reagere slik som er typisk for mitt kjønn (les: totalt irrasjonelt) prøvde jeg å lære noe av artikkelen. Men jeg er tjukk i huet, så det var sannelig ikke lett. For det første ble jeg veldig usikker på om det var dumt eller fint å like sex. For hvis det var dumt, er jeg jo skyldig. "Vi er så vant til fri tilgang på sex, at når vi fyller 30, har mange hatt så mange seksualpartnere at vi ikke er i stand til å stifte familie og holde oss til én mann. Folk har så lite ryggrad i dag at de ikke klarer å si nei til en tilfeldig mann på et julebord." Etter denne uttalelsen tenker jeg at det er dumt å like sex. Men så skjønner jeg at sex ikke er dumt, så lenge det foregår på mannens prinsipper: "Vær stolt av å lage god mat, pynt deg litt, server mannen din med glede og tilfredsstill ham seksuelt. Kvinner hadde vært langt lurere dersom de brukte sex som et middel til konfliktløsning. Vi ville fått mange flere tilfredse parforhold." Jeg må medgi at jeg har fokusert alfor lite på mannens behov, og skal skjerpe meg på dette. Derfor passer det bra at jeg planlegger å kvinneguide om avsugninger eller blowjobs om du vil, i denne uka.

For det andre fikk jeg ikke helt taket på om vi er egoistiske og fæle, eller om det er synd på oss. Blir vi egoistiske og fæle fordi det er synd på oss, eller er det synd på oss fordi vi er egoistiske og fæle? Ikke greit å skjønne dette du. "Den har gjort at kvinner må jobbe hardt utenfor hjemmet, innenfor hjemmet og i tillegg ta vare på barna. Og den har tatt kosen fra kvinnene. I de gode, gamle dagene hadde kvinnen i det minste litt fritid. Hun kunne kose seg med å lage mat, sette seg i en stol og lese avisen. " Her er det tydeligvis synd på oss. Men så er det ikke det likevel: "Undersøkelser viser at kvinner gjerne vil at mannen skal tjene godt. Når han kommer hjem skal han vaske golvet, før han skal stryke skjortene sine, vaske klær og lage middag. Etter middag har kvinnene vondt i hodet, og sier «sorry, ingen sex i kveld». " Uuups, nå blir jeg helt svimmel i hodet mitt. Altfor mange tanker på en gang. Jeg føler meg uansett mest egoistisk, så da tar jeg heller tak i det problemet, før jeg begynner med selvmedlidenhet over min altfor kvinnefrigjorte livssituasjon.

I all hovedsak beskylder Nabintu oss kvinner for å være feminsitiske (altså stygge og egoistiske), og jeg må bare si meg meget skyldig. Det er altfor lite fokus på menn i det norske samfunnet. Det blir ikke hørt. De blir tråkket på. Latterliggjort. Og blir til tider nektet sex. Og se på dette som en advarsel, kjære venninner: Hvis vi ikke blir mer flinkere til å være KVINNER det vil si leke hund og eier med mannen vår, drar disse kjekkasene til Thailand og kjøper seg noe finere og mer føyelig der. ALARM, ALARM, sier jeg bare. Hun sier lite om hvordan homofile par skal forholde seg til hverandre, men de er jo fortapt i grov synd uansett.


Ta frem bollebrettet og pynt dere litt, jenter, ellers kan du finne typen din på et fly til thailand allerede i mårra.

Annet "snacks" fra Nabintu: Vestlige kvinners nederlag

Nordmenn frykter rasist-stempelet

Akk, dette vanskelige språket...

Frp-mannen Per Sanberg kan meddele at: "Hijab er et kvinneundertrykkende plagg, der hensikten er at kvinnen ikke skal framstå som et sexobjekt. Når man da velger å dekke barn i hijab, lærer man dem opp til å tro at de er annenrangs og undertrykte, mener Sandberg."

Her ble det sagt mye rart på en gang.

Koselige forsikringsselskap

Vital er kjempefornøyde med seg selv etter at de fant ut at de kan:

"risikoklassifisere personer også etter seksuell atferd."

"Vi er svært fornøyd med dette. Nå får vi muligheten til å risikoklassifisere personer også etter seksuell atferd. Nyere forskning viser at personer som utøver utroskap i et parforhold, også har en høyere risiko for andre livsstilssykdommer: Alkoholmisbruk, overdreven røyking, mye stress og lite søvn. Det skal ikke mange sidesprang til før en person som søker livsforsikring hos oss rett og slett vil bli nektet forsikring, sier Irgens."

Hvordan de skal innhente disse opplysningene, lurer jeg veldig på. Får man utdelt et skjema? Har De noen gang begått utroskap? Ja eller Nei? Når man blir stilt slike spørsmål fra et forsikringsselskap, skjønner man vel fort hva som foregår, og da kan jeg ikke se for meg at "ja" blir et sannsynlig svaralternati for noen, uansett antall sidesprang. Den siste kommentaren blir derfor nesten litt søt: "Vi kommer selvsagt til å behandle sensitive opplysninger som dette med den største grad av diskresjon, men jeg ser jo ikke bort fra at enkelte kan få et problem når de må forklare sin partner årsaken til at de har fått avslag på livsforsikringen sin, avslutter han."

Kilde: http://www.kvinneguiden.no/magasin/sex_og_samliv/utroskap_kan_koste_deg_dyrt/68849

Helt enig, ytringsfrihet er flott, denne er til deg, Monsen.

Fuck You Very Much lyrics
Songwriters: Allen, Lily Rose; Kurstin, Gregory;

Look inside, look inside your tiny mind
Then look a bit harder
'Cause we're so uninspired, so sick and tired
Of all the hatred you harbor

So you say it's not okay to be gay
Well, I think you're just evil
You're just some racist who can't tie my laces
Your point of view is medieval

Fuck you, fuck you very, very much
'Cause we hate what you do
And we hate your whole crew
So please don't stay in touch

Fuck you, fuck you very, very much
'Cause your words don't translate
And it's getting quite late
So please don't stay in touch

Do you get, do you get a little kick
Out of being small minded?
You want to be like your father
It's approval you're after
Well, that's not how you find it

Do you, do you really enjoy
Living a life that's so hateful?
'Cause there's a hole where your soul should be
You're losing control a bit
And it's really distasteful

Fuck you, fuck you very, very much
'Cause we hate what you do
And we hate your whole crew
So please don't stay in touch

Fuck you, fuck you very, very much
'Cause your words don't translate
And it's getting quite late
So please don't stay in touch

Fuck you, fuck you, fuck you
Fuck you, fuck you, fuck you
Fuck you

You say you think we need to go to war
Well, you're already in one
'Cause it's people like you that need to get slew
No one wants your opinion

Fuck you, fuck you very, very much
'Cause we hate what you do
And we hate your whole crew
So please don't stay in touch

Fuck you, fuck you very, very much
'Cause your words don't translate
And it's getting quite late
So please don't stay in touch

Fuck you, fuck you, fuck you
Fuck you, fuck you, fuck you

http://www.youtube.com/watch?v=Qg7jA-H-jMo

Noen gruer seg til å gå på skolen.

Jeg begynte å gråte da jeg leste om den lille jenta fra strindheim skole som ikke tør å gå på skolen lenger fordi hun blir behandlet onskapsfullt og dirkete farlig av medelever. Man trenger kanskje ikke mange medfølende fibre i kroppen for å synes synd på jenta og rett og slett få vondt i hjertet sitt, men for meg bringer det tilbake minner om ting som jeg trodde jeg hadde glemt og som jeg hater å snakke om fordi det er belagt med skam. Jeg vil ikke stå fram som et offer, og jeg vil ikke være offer. Og jeg er ikke et offer. Men jeg ble mobbet på skolen fra tredje til niende klasse. Derfor gjør det ekstra vondt å lese slike saker, og det gjør så vondt når lillesøster forteller at jentene i klassen stenger henne ute, eller når tante forteller at søskenbarnet mitt ikke våget å gå på skolen fordi han fikk denne tekstmeldingen: "Hvis du viser trynet ditt på skolen i dag, knekker vi nakken din."

Jeg husker hvor spent jeg var da jeg skulle flytte til Trondheim. En stor by! Stort for ei som hadde bodd i ei lita bygd i alle fall. Men det ble ikke så koselig å flytte til Trondheim. Første skoledag begynte omtrent med at ingen giddet å i det hele tatt prate til meg, bortsett fra å kommentere at jeg hadde feil pålegg på brødskiva mi. Utover året ble jeg mobbet for dialekta mi (så nå snakker jeg stort sett trøndersk.)ble fryst ut, og måtte generelt venne meg til slengbemerkninger og stygge kallenavn. Jeg fikk heldigvis venner, men de var få, og ikke alltid like lojale. Vi flyttet etter hvert for å få bedre plass, da også broren min kom til Trondheim. Jeg begynte på en mye triveligere skole, men det må ha vært noe ved meg som trigget dem, jeg var vel litt rar av meg, og dette legitimerer tydeligvis mobbing og hakking. Det er ikke lov å være litt sær.

Så flyttet vi igjen, og jeg hadde egentlig tenkt å bli på daværende skole, men da det viste seg at mine eneste venner på skolen skulle flytte, valgte jeg å begynne på ny skole i sjuende klasse. Det er mitt livs verste skoleår. Jeg var rar, hadde kort hår, merkelig hår (mammas ide) og var veldig redd og nervøs og ønsket bare en ting. Å bli likt. Det var vanskeligere enn jeg skulle tro, og bare de som har prøvd vet hvor ydmykende det er å gå alene i friminuttene. Man føler seg som verdens største taper. Og hvor ydmykende er det ikke å prøve å bli en del av et fellesskap, og bli avvist, gang på gang. Det hjalp ikke å ha en stefar som psykisk mishandlet meg, og jagetmeg for å gå ut og leke "med vennene mine" (som jeg ikke hadde). Jeg ble stort sett sittende på husken ute i hagen og stirre tomt ut i lufta. Eller jeg gikk rastløst omkring og drømte om å dra hjem til møre der jeg ikke ble behandlet som et uvesen. Jeg tror aldri jeg har følt meg mindre verdt som menneske. På foreldrekonferanse tok læreren opp et diagram hun hadde laget, hvor hun hadde plottet inn elevene ferdighetsmessig. Jeg lå "midt på treet" som hun sa. Er det bare meg, eller er ikke det en ganske ufyselig ting å gjøre? Det var heller ikke så koselig å invitere til bursdagsfest, hvor ingen kom. Ensom. Ordet har en grusom smak i munnen. Men jeg var ensom. Og jeg klarer faktisk ikke å prate detaljert om den tida uten å begynne å gråte. Når det verken er koselig hjemme, eller på skolen, og du ikke har venner å gå til, og pappa, bestmor og resten av familien bor langt unna, hva gjør man da? Jeg vet ikke hva jeg gjorde jeg. Jeg husker ikke.

På ungdomsskolen fikk jeg venner, og ting ble bedre, mye bedre, men fortsatt var enkelte klasse-"kamerater" stadig ute etter meg. Best husker jeg da jeg ble tvunget til å slutte som elevrådsrepresentant av medelevene mine (der nesten halve klassen buet meg ut, mens resten av klassen satt og så på.)Jeg som hadde vært så stolt over å bli valgt. Årsaken? Jeg håper de to som fikk plassen i stedet for meg koste seg med den. At det var verdt det å behandle meg sånn for å oppnå noe sånt. Jeg orket ikkek å dra på skolen neste dag. Mamma tok kontakt med rektor, som utrolig nok foreslo at jeg skulle bytte skole. Jeg? Mamma nektet, og krevde foreldremøte. Der møtte alle opp, unntatt foreldrene til de som var verst mot meg. Flere av mødrene gråt da mamma fortalte hvordan jeg ble behandlet i klassen min. I mitt tilfelle ble faktisk de som mobbet flyttet. En av dem begynte på dagskole, to andre byttet klasse. Og klassemiljøet og skolehverdagen bedret seg drastisk. Forhåpentligvis fikk også de tre personene det gjelder det bedre, for jeg antar at sånne mennesker ikke kan ha det godt med seg selv. Jeg vet ikke om tvangsflytting av mobbere er veien å gå, men akkurat da trengte jeg å få¨gå på skolen uten å grue meg. Og jeg ville ikke bytte skole mer.Jeg vet ikke hva vi skal gjøre med mobbing, har ingen fasitsvar her. Jeg vet ikke en gang hvorfor jeg skriver dette, men jeg håper i alle fall at den lille jenta for oppleve skolen som den skal være: et trygt og godt sted for læring, lek og utvikling. Det er altfor mange som aldri får oppleve skolen sånn. Men selv om jeg ikke kan komme med fasitsvar, vet jeg at foreldre kan gjøre mye sammen med lærere. Empati kan faktisk læres. Det samme gjelder mobbing. Ofte er mobbing og baksnakking noe man enten lærer eller blir vant til hjemme, våger jeg å påstå. Hjemme lærer man med andre ord mye, man kan lære å stå opp for andre, være stolt av seg selv og sine egne meninger, hvis foreldrene er bevisste nok, og gjør jobben sin. Dette kan lærere følge opp på skolen. Hvis de er bevisste nok, og gjør jobben sin.

Enkelte av dem som var slemme mot meg har sagt unnskyld til meg, og jeg tror faktisk de mente det. Jeg har tilgitt dem. Enkelte later som ingenting, og sier hjertelig hei når de ser meg. Jeg blir kvalm av dem. Enkelte av dem oppfører seg like ufint som før når de ser meg, og jeg blir lei meg, ikke på mine vegne, men på deres. Jeg er villig til å tilgi dem alle, unntatt en, og han var voksen, selv om jeg ikke tror jeg kjenner en mindre voksen, voksenperson enn ham.

Blogging kan svekke ytringsfriheten!

Ja, du leste riktig. I følge kronikken til bibliotekar Aud Gjerstad, så kan det at hvem som helst kan skrive hva de vil på nettet, svekke demokratiet. Hvorfor? Jo:". Mange av oss forledes – og blir oppslukt av – all denne ubetydelige informasjon, og vi blir mer eller mindre desorienterte. Samtalene om hva som kan gjøre vårt samfunn bedre forsvinner, og beslutningene treffes over hodene våre. " (Gjerstad) Oioi, dette er sterke saker. Jeg vet ikke hvordan det er med dere, men for min del går det fint å ha to tanker i hodet samtidig. Jeg kan både hungre etter kunnskap, og finne glede i en tullete youtubevideo. Men alt til sin tid. Men når du skal finne viktig og fornuftig informasjon, drukner du ikke da i tullete informasjon? Nei, jeg har gått sånn googlekurs, hvor jeg har lært meg å bruke riktige søkeord.

En annet poeng er at man ikke kan få i pose og sekk. Det herlige med internett er vel nettopp informasjonsstrømmen. En negativ ting kan være at ikke alt er sant. Da må man bedrive kildekritikk, en gammel syssel som aldri burde gå av moten. Gjerstad, som er bibliotekar,vet sannsynligvis at til og med såkalt saklig litteratur som man finner i hyllene på biblioteket, skrevet av f.eks professorer, også må utsettes for kildekritikk. Og selv om ikke alle får bøkene sine i biblioteket, er det slik at jeg kan dra frem den første boka jeg ser og forvente at den er relevant for meg? Nei, jeg må visst søke, lete, finne og TENKE.

Vi som oppfatter oss som borgere i et demokrati bør ikke bruke vår tid på tullete blogger som f.eks frøken makeløs(som har svart veldig treffende i sin blogg: "Dersom en oppfatter seg selv som en borger i et demokrati, så havner en neppe i bloggen til Frøken Makeløs, men heller hos mer opplysende informasjonskilder. "(Gjerstad) Har hun lest bloggen "Frøken Makeløs"? Her er det to ting som skurrer for meg, og vi er igjen inne på det å kunne ha to tanker i hodet samtidig. Jeg er ei politisk interessert jente på 21 år, snart ferdig med bachelor i språk og litteratur og anser meg som en akademiker. Jeg liker både å lese blogger om politikk, språk, samfunn, men også om klær, kunst, litteratur og humor. Gjør det meg mindre borger av et demokrati? Og om bloggen frøken makeløs blir avskrevet som lite informativ, må vel enten bety at: Gjerstad aldri ha lest bloggen, eller at Gjerstad mener en blogg blir uinformativ med en gang den skulle finne på å skrive om ting som klær, moter og hva vet jeg, kjendiser.

Er det flere enn meg som blir provosert og føler seg undervurdert av Gjerstad når hun mener at vi selv ikke klarer å la være å "fortape" oss i tull og tøys i jakten på noe seriøst? Det er helt ok for meg at dette er vanskelig for Gjerstad, men for min del ser det ut til å gå bra, så langt. Eller vent! Har jeg ikke nettopp brukt flere minutter på å kommentere en tullete og feilinformerende kronikk i tulleavisa Bergens Tidene? Gjerstad, jeg gir deg rett! Det må bli en slutt på at hvem som helst kan publisere bloggtekster, artikler og kronikker på internett. Gi oss sensur, som i Kina, så regner jeg med at demokratiet og informasjonsstrømmen er kvalitetssikret og reddet.

(Jeg kom over denne saken i bloggen Revolusjonært roteloft. Her linkes det til enda flere realterte saker, og til flere bloggere som har skrevet om saken. Spennende greier!)

Brasiliansk voksing, vestens svar på tortur.

Jeg skal med en gang innrømme at jeg ikke har prøvd dette, så sånn sett kan jeg vel ikke uttale meg. Men man trenger vel ikke å ha fått samtlige negler trukket ut med tang, for å kunne tenke seg at det ville gjøre veldig vondt. På samme måte tenker jeg om brasiliansk voksing. Å få samtlige hår i underlivet revet av ved hjelp av voks høres mildt sagt smertefullt ut. Side2 har intervjuet hudlegen Jon Langeland om denne typen intimfrisering. "- Det er ikke farlig, men noen kan jo få plager av det, sier Langeland.Noen plager som oppstår er inngrodde hår, og har man først fått det, så gir det seg ikke." Nei, da vet vi det. Det er ikke farlig. Men man kan få "en del plager". Plager? Er det virkelig folk som ønsker å risikere flere plager i underlivet, enn de som kan oppstå naturlig? Usj."Med voksing er det en av bivirkningene for mange, og har hårene først begynt å gro innover, så stopper de ikke med." Høres svært forlokkende ut, men heldigvis fins det hjelp: "Vi kan hjelpe noen med laser, men laserbehandling på helt intime deler er smertefullt. Det utføres heller ikke hos alle, og helst bare det håret som er tilgjengelig med truse på kan laserbehandles, sier han. " Altså kan man risikere å få enda mer smerte på kjøpet. Jeg oppsummerer: Rive av alt håret i underlivet= smerte. Inngrodde hår i underlivet= smerte. Reparere med laser (hvis mulig, hvis ikke fortsetter jo bare hårene å gro innover.) =smerte. "Ta brasiliansk voksing nå, og få 3x langvarig smerte på kjøpet! Uten ekstra kostnad! (eller nei, det stemmer ikke, det er sikkert dyrt å ta laserbehandling.)"

Men dere trodde det kanskje var alt det deilige voksing kan gjøre med deg? Åneida! Andre deilige saker på smertemenyen er avrevet hud som følge av voksingen og irritasjoner som følge av mangel på hår. Ja, du hørte riktig, håret har en FUNKSJON. Og dette høres jo også behagelig ut: "Rett etter voksingen vil man være rød, hoven og litt sår. Men i løpet av noen timer vil rødheten og hovenheten være borte, sårheten kan vare et døgn, men ikke lenger. Det beste man kan gjøre for å unngå inngrodde hår er å bruke en god peelingkrem eller peelingvoks noen ganger i uken. "
Her må man altså kjøpe peelingkrem i tillegg (her hører jeg klingende mynt i huplageren, unnskyld -pleierens kasse igjen.) Men mest fornøyelig er kanskje Side2's avslutning av artikkelen, som sier noe helt annet enn det vi nettopp har lest: "Det er som regel kun smerten som er verst med brasiliansk voksing - men litt ritsj ratsj i noen minutter og null barbering på noen uker er kanskje å foretrekke i sommermånedene? " Hvorfor tar de det for gitt at alle vil fjerne håret fra underlivet sitt? Og hvorfor sier de at smerten er over på noen minutter, når de nettopp har sagt at man kommer til å være øm og sår i et døgn etterpå? Hjelp!

(Lenke til saken foreligger i teksten, og alle sitatene er hentet fra artikkelen jeg lenker til.)

Alarm! Alarm! Håkon Bleken føler seg overkjørt!

Som vi alle vet er trønderske mannlige kunstere, og da spesielt den meget undervurderte kunstneren Håkon Bleken underrepresentert i trøndersk og norsk kunstmiljø. Den høyreiste og svært moralske kunstneren påkoster seg til og med et banneord når han skal beskrive hvordan det føles å bli nektet å stille ut kulltegningene sine i Trondheim kunstmuseum: "Jævlig synd, sier en skuffet Bleken til Adresseavisen." Det er like før jeg tar til tårene i medlidenhet men kunstneren, når skal diskrimineringen ta slutt? "Mange mener kull er det mediet jeg er aller best i, sier Bleken." (Adressa) Det er vond lesning når en allerede undervurdert og ignorert kunstner ikke en gang får vise frem det han er best til. Faktisk, så burde alle som vil få vise frem det de er flinkest til på Trondheim kunstmuseum. Hva med en typisk "Show and tell"-dag, med Bleken som konferansier? Håkon må altså nøye seg med å stille ut i 2010, i samband med Det Kongelige Norske Videnskabers Selskaps 250-årsjubileum. Her må han dessuten kjempe om oppmerksomheten fra andre aktører, og det tar på for en lidende kunstner i 80-åra. Storsinnet som han er, tror ikke Bleken at det er ondsinnet motarbeidelse det dreier seg om, men heller "[...] likegyldighet og manglende forståelse for kvalitet." (adressa) Her setter Bleken penselkosten på noe viktig, i løpet av bare en setning har den beskjedne kunstneren avslørt en ukultur som følge av manglende kompetanse og null estetisk forståelse som råder på Trondheim kunstmuseum. Personlig er jeg glad for at Blekens røst ikke blekner med åra, og at han tar ansvar for å sette fokus på problemer som kollektivt forties i trøndersk kultursamfunn.

"Det blir ikke mindre bittert av den grunn, sier Bleken, som forteller at han var lovet en utstilling ved Kunstmuseet i anledning 80-årsdagen sin." (Adressa) Det er da for ille, at en av våre fremste kunstnere skal være nødt til å feire bursdagen sin på MC donalds fordi Trondheim kunstmuseum roter det til gang etter gang. For en kunstner av en viss størrelse, må vel bursdagsselskap på Trondheim kunstmuseum være en selvfølge. (Akkurat som at det er svært naturlig for Trondheim folkebibliotek å feire bursdagsselskapet til Anne B. Ragde.)

Et dårlig plaster på lerretet fikk han da det ble satt opp et aldri så lite museum på gråmølna der han og Inger Sitter kunne vise fram bildene sine. Det er helt klart uholdbart for en kunstner av Blekens størrelse å dele med andre. Gråmølna er rett og slett ikke egnet for Blekes kunst:"Gråmølna er flott, men akkurat til denne utstillingen egner lokalene seg ikke. Kulltegningene er serier som trenger store saler for å få det rette «draget», sier Bleken." (Adressa) Den er nok rett og slett mer enget til "kvinnekunst" som er mer lavmælt og feminin. Jeg synes det er vondt å se at en av våre største kunstnere må bruke sin verdifulle tid på å forsvare seg mot samfunnets urimelige smålighet. Mens andre kunstnere får benytte seg av Nidarosdomen må Bleken nøye seg med et minimuseum på Gråmølna. Det er rett og slett flaut! Når skal Trondheim kunstmuseum våkne opp av den småborgerlige kulturdvalen og innse av den som er best skikket til å bestemme og tross alt har et nærmest utopisk orakeloverblikk over trøndersk kvalitetskunst er Bleken selv?

*Denne teksten bygger på artikkelen "Bleken føler seg overkjørt" på adressa.no. Alle sitater er fra artikkelen på adressa.no.

Snåsakaillen har hjulpet meg og!!!

Målløs etter å ha blitt helbredet fra kalde føtter.

Ved hele TRE tilfeller har jeg opplevd å bli helbredet av healeren fra Snåsa.

Den første gangen var når jeg begynte å blø fra underlivet sammen med smerter i korsryggen. Jeg spurte min mor, som er hjelpepleier om hva det kunne være. Hun mente det måtte være den svært vanlige kvinnelidelsen menstruasjon. Etter fem dager hadde jeg fortsatt menstruasjon, og desperat ringte jeg snåsakaillen. Etter en beroligende samtale, var det akkurat som om blødningene begynte å avta, og neste dag var de borte!!!

Den andre gangen var jeg så fyllesjuk at jeg holdt på å dø eller noe, så jeg sendte ham en sms. Noen pinex forte senere ble jeg så mye bedre!

Den siste gangen frøs jeg så forferdelig på føttene, så jeg sendte snåsakaillen en mail, og fikk svar. Han sendte meg et par magiske sokker i posten(4.500kr), i et ullaktig stoff. Skal si det hjalp!

Kjendiser mot homoekteskap

Morfarbarn-folka setter for tida fokus på en av "det-faktum-at-verden-går-framover" sine mange skyggesider, nemlig homoekteskap. I korte trekk er de veldig bekymret for denne formen for samliv, og ser på det som en trussel mot barns identitet og da spesielt deres seksuelle identitet. De nøler ikke med å vise til staselige kjendiser som mener det samme, for eksempel Prince som visstnok har sagt at det er "feil". Men hvorfor stoppe her, morfarbarn? Jeg kan navnet på en rekke andre kjendiser som ikke liker homoekteskap. Adolf Hitler gjorde en i herdig innsats mot den slags samliv på 30-40-tallet i europa. Tore Tvedt jobber med det samme her i Norge. Ikke vet jeg sikkert, men noe sier meg at den kjente organisasjonen Ku Klux Klan ei heller brenner for homoekteskapet. Videre vil jeg dra fram George W Bush som sender 18 år gamle utrente gutter i krig, framfor å la dem gifte seg med hverandre. Sånt står det sannelig respekt av. Homoene trenger ikke å gifte seg med hverandre, det de trenger er en runde i militæret sånnn at de kan bli skikkelige mannfolk! Han har skjønte det, han Bush-karen.(Red.anm: er det fortsatt ulovlig å være praktiserende homo i det amerikanske "forsvaret"?) Så Benestad med flere: dere står ikke alene i kampen mot dette homotullet som står i fare for å bederve våre små poder.

Litt passende musikk:
http://www.youtube.com/watch?v=jXwzW6uRyz0

Til slutt morfarbarn.no: Jeg synes synd på dere. Sikkert litt sånn som Jehovas vitne synes synd på meg fordi jeg ikke tror på Jehova.

Relatert: Eg - eit trugsmål for norske born



Hetero og dermed direkte kvalifisert som mor.

Side2 gjør det igjen

Mens palestinske barn og voksne slaktes ned på gaza-stripen (altså det blant andre B.Obama mener er israelsk "selvforsvar" - ja Amerika har jo en tendens til å fortrekke å "forsvare oppover og framover".) såkan side2 presentere dette som sin hovedsak: Sugemerke på rompa? En dypt engasjerende sak som jeg etterlyser økt fokus på.

"Nathalia løy til journalist"

Jeg måtte smile da jeg leste overskriften. Tidlig på mårran satt jeg og oppdaterte meg på sladder på nettavisen side2, som kunne fortelle at noen hadde løyet til en journalist!?!
Det denne Nathalia (som visstnok er kjent for at hun vant ungkaren - og er søstera til dama til Sveinung Sundli.) løy om var jo såpass spesielt at det burde røske i ballene til hvilken som helst manneblad-journalist i cola-bakrus: "For en uke siden kastet hun klærne i herremagasinet FHM, og i reportasjen fortalte hun blant annet at hun er medlem i 10.000-metersklubben. Hun har hatt sex med en surfer i et fly, hevdet hun. "

Jeg vet nesten ikke hva man skal si til sånt, det blir som å....hm...stjele fra en tyv?

På en skala fra en til ti, hvor teit kan det bli?

Dagbla kunne i går fortelle meg at:
Elin Ørjaseter sier: "Menn er ikke ute etter pene damer på jobben. De er ute etter damer hvor utseendet ikke distraherer dem." Videre får vi høre at man i enkelte kretser i norsk arbeidsliv oppererer med skalaer på utseende. Jeg trodde dette var forbeholdt karakterer fra filmer som American Pie og andre amerikanske tenåringsfilmer, but no! No also coming to a workplace near you! Alle under sju på skalaen bør fikse på utseendet sitt kan Ørjaseter fortelle oss. Men ikke søren om du bør være for pen heller. Nei fytti. Dette gjelder spesielt advokatbransjen. Er du en vakker kvinne, blir du ikke tatt seriøst der. Man ønsker jo seg en advokat når en oppsøker et slikt bryå, ikke en "filmstjerne". Andre ser også problemet med å ha for mye pent å se på i jobbsammenheng. "Selv blir jeg veldig distrahert av kjekke menn. Det er nok lett å tenke mer på utseendet deres enn på innholdet." kan arbeidslivsekspert Lisa Wade legge til. Til slutt klarer Karita Bekkemellem å si noe litt rart igjen. "Det er forferdelig trist hvis kvinner ikke skal få lov til å være feminine." Jeg skjønner ikke helt hva Bekkemellem mener med det i denne debatten.

Heldigvis lar ikke Ørjaseter oss kvinner stå rådløse. Hun deler gladelig ut tips til både de under og over det magiske tallet sju på skalaen (som jeg har forstått går fra en til ti, hvor en er styggest og ti er penest.) De som skulle befinne seg under sju, burde pynte på utseendet. Det vil si kortere skjørt (men ikke hvis du er tykk), mer utringede bluser, lakkede negler og høye hæler. Skulle du finne på å være for pen, må du bare velge flate sko, lange draktjakker og lengre skjørt, for selv den vakreste kvinner blir ikke mer enn en "åtter" i den bekledningen, får vi høre. Nuvel. De tykke damene bør i følge artikkelen investere i noen skreddersydde drakter med strikk i livet, og de må bruke mer tid på utseendet enn de tynne. Vel, jeg vil oppfordre alle mine medsøstre til å kjøpe boka til Ørjaseter, kanskje det er enda flere matnyttige tips å hente. Jeg etterlyse blant annet skalaen, for jeg vet ikke helt hvor jeg ligger på den. I tillegg lurer jeg på hvilken dialekt jeg bør snakke og hvor lange øyevipper jeg kan tillate meg å ha om jeg går for en lederstilling innen akademia. Uansett mangler jeg vel "killerinnstiktet" for en toppjobb fordi jeg er kvinne, så kanskje jeg heller skal satse på et omsorgsyrke, det som ligger naturlig for mitt kjønn vet dere. Så får jeg sikkert "lov" til å være feminin også, og da slipper jeg at Bekkemellem er trist.

(Jeg har linket til nettutgaven, men jeg har også brukt stoff som du bare finner papirutgaven av dagbladet 09.09.08.)

Wooow! Superhotshitmegacoolsplashwatergiantbigtimeverymuch!!!

Electronic Rainbow skipper, Air hogs quick charge, Water rangers invincible med electronic power meter, Shark water blaster, Airblasters maskinpistol(!), Water rangers intruder, Battle blast vannsverd, Crazy legs blekksprut med vannsprutsfunksjon, Aqua blast paradis, Aqua blast dual racing slide, Bratz magic make up.... Lurer du på hva dette er? Leketøy. Ikke for voksne nei. For barn. Engelsk sier du? Jeg fant det som et vedlegg til noe av det ypperste av trøndersk journalistikk. Byavisa ja. I det jeg skal åpne avisa faller glanset papir i glade farger rett ned i fanget mitt. Øynene mine leser "ToysRus". Og av en eller annen uforklarlig grunn klarer jeg å rive øynene vekk fra byavisa for å ta en nærmere titt på det jeg først tror er reklame for en snuskebutikk. (Ja, jeg er sånn.) Til mitt forsvar holder interessen seg ved like når jeg innser at det er brosjyren til en leketøysbutikk jeg sitter med. Hva leker barna egentlig med nå for tida? Holder brio, game boy colour og baby born fortsatt maska?

Gjengangeren blant barna denne sommeren blir overdimensjonerte plaskebasseng, voldsomme vannpistoler (vi snakker om skikkelig blaaaaaaaaaaaast her asså...), maskinpistoler (ja, vold og barn bør jo gå hånd i hånd, bokstavelig talt...), ting som spruter vann generelt enten det er blekkspruter eller tennis (heldigvis lar visse litteraturvitere barneleker være i fred, men jeg bare venter på at den vannsprutende blekkspruten dukker opp i en novelle og blir gjenstand for psykoanalytisk teori...og da er løpet kjørt kjære forfatter...), og sånne barbielignende dukker, bare med strippeklær. De heter Bratz og har veldig tynn midje, digert hode med blanke, søkende (eventuelt tomme) øyne og grandiose lepper som må gjøre det vanskelig å snakke. Disse dukkene får du også som babyer, men heldigvis fortsatt med den svære trutmunnen og de yppige lærtrusene. For å sitere bloodhoundgang: "I never knew (missing) children could be so sexy. Did I say that out loud?"