tirsdag 27. mai 2008

Wooow! Superhotshitmegacoolsplashwatergiantbigtimeverymuch!!!

Electronic Rainbow skipper, Air hogs quick charge, Water rangers invincible med electronic power meter, Shark water blaster, Airblasters maskinpistol(!), Water rangers intruder, Battle blast vannsverd, Crazy legs blekksprut med vannsprutsfunksjon, Aqua blast paradis, Aqua blast dual racing slide, Bratz magic make up.... Lurer du på hva dette er? Leketøy. Ikke for voksne nei. For barn. Engelsk sier du? Jeg fant det som et vedlegg til noe av det ypperste av trøndersk journalistikk. Byavisa ja. I det jeg skal åpne avisa faller glanset papir i glade farger rett ned i fanget mitt. Øynene mine leser "ToysRus". Og av en eller annen uforklarlig grunn klarer jeg å rive øynene vekk fra byavisa for å ta en nærmere titt på det jeg først tror er reklame for en snuskebutikk. (Ja, jeg er sånn.) Til mitt forsvar holder interessen seg ved like når jeg innser at det er brosjyren til en leketøysbutikk jeg sitter med. Hva leker barna egentlig med nå for tida? Holder brio, game boy colour og baby born fortsatt maska?

Gjengangeren blant barna denne sommeren blir overdimensjonerte plaskebasseng, voldsomme vannpistoler (vi snakker om skikkelig blaaaaaaaaaaaast her asså...), maskinpistoler (ja, vold og barn bør jo gå hånd i hånd, bokstavelig talt...), ting som spruter vann generelt enten det er blekkspruter eller tennis (heldigvis lar visse litteraturvitere barneleker være i fred, men jeg bare venter på at den vannsprutende blekkspruten dukker opp i en novelle og blir gjenstand for psykoanalytisk teori...og da er løpet kjørt kjære forfatter...), og sånne barbielignende dukker, bare med strippeklær. De heter Bratz og har veldig tynn midje, digert hode med blanke, søkende (eventuelt tomme) øyne og grandiose lepper som må gjøre det vanskelig å snakke. Disse dukkene får du også som babyer, men heldigvis fortsatt med den svære trutmunnen og de yppige lærtrusene. For å sitere bloodhoundgang: "I never knew (missing) children could be so sexy. Did I say that out loud?"

9 kommentarer:

Anonym sa...

Dette her er so ypparlegt og utan lyte at næsten skrik høgt i ekstase. På kornet, som dei segjer. På kornet. Med snert.

Anonym sa...

Oi! Tusen takk, du er ikke så verst selv. (;

Engeline sa...

Ganske så enig med Kristin, dette var treffende. Likte særlig godt avslutningen din!

I dag, utenfor biblioteket, så jeg en vandrende Bratzdukke. Hun hadde riktignok kroppen til en vanlig jente i tenårene, men ansiktet hennes hadde samme form, hun hadde litt for stor munn og enorme øyne, for ikke å snakke om langt, svart hår. Jeg måtte se to ganger på henne, og enda trodde jeg ikke helt det jeg så. Jeg måtte skyndte meg inn på biblioteket for å unngå å stirre.

Anonym sa...

Nei, no hev det vore tyst her lenge! Hur mår ni, O heilage Sunniva?

Engeline sa...

Kanskje hvis vi setter i et kor? èn, to, tre... Trekke pusten... SUNNIVA?

Det hender det virker å leke tre år igjen.

Anonym sa...

Ja, jeg har liksom ikke noe å si. Jeg har riktignok noen gode historier på lur, men siden de omhandler folk som kan finne på å lese denne bloggen, vil jeg heller fortelle dem på en filmkveld, innenfor hybelens fire vegger.

Engeline sa...

Fullt forståelig.

Da har jeg tre forslag: det første er at du skriver ingenting til du får lyst til å skrive noe. (Det gjør jeg.)

Mitt andre forslag er å knabbe en taggeting og deretter skrive en taggeting. (Det finnes flere morsomme. Finn ti attraktive menn, den er morsom både for deg mens du skriver den og andre i ettertid. Plukk opp en bok, denne kan la deg briefe med hvor VOLDSOMT litterær og intelligent du er, også fin underholdning. Beskriv deg selv med ett ord pr. bokstav i alfabetet... ssssSunniva)

Det tredje forslaget mitt er et kreativt innslag, i tilfelle du trenger å lufte tankene dine og vende konsentrasjonen mot noe som IKKE er *kremt* vakre menn og mindre vakre menn. Mitt forslag lyder som følger: gå ut av hybeldøren din, se om den der glassformen fremdeles ligger i en av nabohagene dine, og dikt opp en historie om hvem som la den der. Kanskje er det en Kommandørafelle (varggrop, om du inte har lesat Astrid Lindgren på et tag) for grevlinger, eller kanskje er det et improvisert drivhus - hvem vet?

(Om en uke er jeg på døren din og vil inn. Jeg håper det er greit. Så kan vi slippe løs all frustrasjon der, trygt på en hybel med fire vegger og noen skillevegger til.)

Anonym sa...

Kjære Ellinor. Du traff nok en viss spiker på hodet nå, med tanke på menn og sånt. Den glassformen var veldig interessant, jeg har alltid undret meg over den, men liksom ikke fått meg til å fjerne den. Den gir meg en viss ghettofølelse. Du er absolutt velkommen på døra mi om ei uke, men det blir ikke døra på othillienborg. Jeg vil da være å finne på tempe for en kort periode. Men som sagt, dit er du også velkommen. En bloggtekst er uansett på vei, jeg må jo skrive en pre-festivalbloggtekst.

Engeline sa...

prefestivaltekster er i ilden for tiden, så jeg gleder meg til din.

Jeg ringer deg, jeg, når jeg er tilbake. Så finner jeg ut hvor Tempe ligger, for eksempel.