Unntakstilstand

De fleste av oss er der en eller flere ganger i livet. Hvor det virker som at alt av ubehageligheter, ulykker og problemer inntreffer på en gang. Den minste lille hindring kan framstå som meterhøy og ugjennomtrengelig, og du har mye heller lyst til å legge deg i fosterstilling på bakken enn å kjempe mot hindringene. Det gjør vondt i magen, vondt i hodet, vondt overalt, og du er redd for at de negative tankene når som helst skal spise deg til middag før du selv i det hele tatt har funnet nok mot til å stå opp, spise frokost og møte dagen. Kanskje vil du helst vente med å stå opp, for å gjøre dagene kortere, kanskje prøver du å være sosial, men lengter til når du kan være alene sånn at du kan få grine i fred. Du kan ikke bruke mascara lenger, og flaks om jobben din har et lager du kan gjemme deg på. Mat smaker ikke godt og du kunne ønske man ble like opplagt av snus, kaffe og sjokolade som av brød, grønnsaker og kjøtt, for det krever for mye å spise skikkelig mat.

Du ser ut av vinduet og legger merke til at sola skinner, men blir utfordret av negative tanker som sier at det kan bli regn om en time og at vinteren snart er her uansett og da må du til Syden for å få se sola, og jeg hater syden. Jeg skal til Berlin i vår, der er det bikkjekaldt. Og kanskje prøver du å høre på musikk. Det er stemningsskapende. Men den glade musikken virker bare påtrengende og bråkete, så du hører på Kent og Winnerbäck mens du spiser grønne oliven (det smaker i alle fall noe) og lurer på hvem av deg og de grønne bærlignende sakene som er mest bitter. Du tenker kanskje at du skulle ha gjort noe, og kikker opp, og kan for en gangs skyld konstatere at det er helt ryddig. Det er ingenting å gjøre. Oppvasken hjalp en venninne deg med i går, etter at du hadde brukt ti minutter på ett enkelt glass. Du kan gå en tur på biblioteket, for å levere romanen du lånte for tre dager siden og snart er ferdig med. Bukowski har fått deg til å le de siste tre dagene, og du er ham evig takknemlig. Det direkte fornøyelig lesning, selv om du leste den på norsk fordi du aldri giddet å lete frem den engelske utgaven. Man må jo bare, i slike tilstander, elske romaner om mislykkede forfattere som drikker og puler masse og skriver noveller som ”Sjela mi er full på øl og tristere enn alle de døde juletrærne i hele verden.” Men den er snart over, den romanen, og det betyr at jeg kan avlegge biblioteket et besøk. Da skal jeg låne usannsynlige mengder bøker og lese dem ut på usannsynlig kort tid. Jeg er snart tom for oliven. (Merket du den fiffige vendingen fra du til jeg i teksten?)

Verden har ikke rast sammen i det siste til tross for:
At jeg har ødelagt æ-knappen på tastaturet mitt. Som du ser, kan jeg fortsatt taste æ, fordi det bare er firkanten oppå, der det står ”æ” som mangler.
At jeg innser å ha brukt over 2000 kroner over veldig kort tid på min diskutable helsemessige tilværelse. (det er mange gin and tonic det)
Jeg glemte å kjøpe kaffe her en dag, og ble nødt til å gå gjennom en hel morgen (som om starten på en ny dag ikke er jævlig nok i utgangspunktet) uten kaffe. Følte meg som en kåt fjortis på alene på ei hytte med kjæresten som oppdager at pakken med kondomer ligger igjen hjemme. Bummer!

Jeg har kaffe nå.
Sykepleieren skulle stikke meg i arma for å forsyne seg av blodet mitt. Hun måtte stikke meg tre ganger før hun fant ei blodåre. (Null hysterisk anfall)

Så sånn bortsett i fra at jeg venter på at verden skal rase sammen foran øynene på meg hvert sekund uten at den ser ut til å gjøre det er alt sånn under middels bra. Jeg bryr meg for tiden om følgende ting:
Ha kaffe pluss snus tilgjengelig.
Drikke kaffe til frokost.
Sove.
Stå opp og få gjort ting jeg absolutt må gjøre i løpet av en dag.

Og jeg er forresten ytterst klar over at jeg er negativ. Jeg ønsker å være negativ i dag. Det føles bra, og jeg kan le av det. Sola skinner fortsatt og jeg vet at det fins bedre dager, bedre tider. Jeg vet at jeg er irrasjonell og selvopptatt, og jeg vet at jeg har mange bra folk rundt meg som jeg setter pris på. Men akkurat i dag vil jeg være litt negativ. Det føles faktisk bra, på en syk måte.

Nærbuitkkfrykt

Er jeg rar når jeg sier at jeg ikke liker å handle mat i den samme butikken hver dag? Dette handler verken om utvalg, eller om pris, men det faktum at de som jobber i nærbutikken kjenner meg igjen etter ei stund. Dette kunne vært koselig, om jeg ikke hadde vært full av vrangforestillinger. Jeg liker ikke tanken på at de skal tenke "Der kommer hun som planlegger så dårlig at hun må handle her hver søndag. Da kommer hun mellom ti og to og kjøper pålegg, egg, kaffe, juice, sjokomelk og dagbladet. Alltid det samme. Jævla skrulle." Jeg innser jo at dette er en smule irrasjonelt. Eller er det det? Jeg er sannelig ikke sikker. Jeg blir i alle fall veldig glad når de har vikar.

Jeg er sulten, men gruer meg til å gå på butikken. Riktignok har jeg både brød og kaviar, men jeg har ikke lyst på det! Æsj.

Hva er ditt forhold til nærbutikken?

overlevelsesguide

Overlevelsesguide

Gå alltid med en pinne eller blyant i lomma. Når en grevling kommer for å bite deg, vil den ikke slippe før den hører at det knekker. Knekk pinnen eller blyanten, og du skal være trygg.

Sett deg alltid nærmest nødutgangen når du er på kino, da slipper du å dytte så mange folk for å komme deg fortest mulig ut når branner etc. bryter ut. Folk er dessuten klumpete, med mange armer og ben, derfor så lette å snuble i.

Senga di bør ikke stå slik at du ikke har full utsikt til vinduet, du vil da kunne se eventuelle tyver og farlige mennesker i det de skal bryte seg inn hos deg.

Ha alltid et bord eller en seng du kan gjemme deg under i oppholdsrommet ditt. Dette skal visst øke overlevelsesprosenten betraktelig ved bombeangrep og lignende.

Ha mange venner og bekjente som faktisk tåler trynet ditt. Om landet plutselig skulle bli omformet til et diktatur, øker sjansen din for å kjenne diktatoren eller vennene til diktatoren i takt med hvor mange venner du har. Sånne folk kan det være kjekt å kjenne.

Når du skal på byen, bør du alltid ta med deg en venn som er mye mindre attraktiv enn deg. Lån vennen din styggeste genser, og du vil selv se mye bedre ut.

I situasjoner der konkurranse oppstår, kan du komme med frekke kommentarer forkledd som komplimenter. ”Å, skulle ønske jeg hadde så store ører”, ”Grønnskjæret i huden din kler deg virkelig”, ”Å du har så god en liten kosemage!”. Har man brutt ned andres selvtillit og tro på evne til å vinne konkurransen, vil man selv har større sjanser.

Kjenn folk som har transportmidler. Være seg bil, buss, båt, fly, flygende elefant. Jo flottere, jo bedre.

Folk gjør dumme og naive ting når de har tatt ting de ikke bør ta. Informer vennene dine om at du har fått tak i piller som gjør deg festlig og kul, dog litt glemsom. Få dem til å ta dem, lat som du tar selv også. Det vil være lettere å stjele penger fra dem nå. Sannsynligheten for at de vil la deg være med til sengs med den flotte kjæresten deres er også høyere nå, om du velger de riktige pillene. Folk kan bli svært elskelige og gavmilde da.

Ha en reddbarna-giro hengende på kjøleskapet ditt sånn at folk kan se den. De vil tro at du er en hyggelig person.

Le mye. Folk som ler mye blir sett på som lykkelige og festlige mennesker. Dette kan også være nyttig i diverse konkurransesituasjoner. Folk med lav selvtillit kan få enda lavere selvtillit når de ser hvor mye du ler.

Mistenkeliggjør andre i konkurransesituasjoner ved å stille spørsmål som ”hva mente han/hun/du egentlig med det?”. Dette må ikke gjøres for ofte. Da blir det bare påfallende, og du kan selv bli mistenkeliggjort.

Få folk til å tro at du har et spennende liv med masse livsefaring ved stadig å referere til spesielle historier ”da jeg var i Kina og besøkte en liten mann som har fire bein…osv”. Hvis det er usanne historier, bør du være sikker på at de ikke kan etterprøves i særlig grad. Ingen vil tro på at du har møtt Dalai Lama.

Smil masse, se fantastisk ut. Det er faktisk bevist at pene og smilende folk lettere slipper unna i rettssaker. Det anbefales likevel ikke å smile bredt om du står tiltalt i en barnedrapssak.

Folk du misliker, skal du aldri huske navnet på. I tillegg er det bra å ta feil på andre ting ved personen. Det viser at du gir faen i ham/henne, og får personen til å føle seg lite viktig. Dette gjelder bare når det ikke er nødvendig at personen skal like deg i særlig grad. Men er du pen nok, og ler nok, så går nok det i orden uansett.

Gå alltid med en flaske brennevin i veska, for nordmenn er den som fredspipa for indianere. Brennevin kan også brukes til brannstifting og rensing av sår etter grevlingbitt.

Har du lommekniv, da har du alt.

Kjenner du etablerte venner som har fått barn, bør du vise interesse. Sitt barnevakt, lek med ungen og spør om ting du ikke bryr deg om. Det kan være lurt å holde seg inne med folk som har ordnet økonomi.

Har du venner og bekjente som du mistenker kan bli noe stort, spar på ting du har fra dem. Særlig drøye bilder. Du kan senere tjene fett på dem i se og hør og på e-bay.

Elsk din neste. Hvis det lønner seg.

Lat som om du har feber og er forkjøla en dag du egentlig føler deg tipp topp. Sminke kan være et hjelpemiddel her. Kollegaene dine vil bli imponerte over hvor godt du jobber på tross av hvor dårlig du er.

Aksepter alle som ønsker deg som venn på facebook, men pass på å spørre de du ikke liker om ”hvem er du?”. Folk med mange venner virker suksessrike og får andre du vil virke flottere enn til å spørre seg ”hvorfor har jeg så få venner, er jeg stygg og ekkel?”

Når noen du misliker sier at du ser godt ut, kan du svare med at ”Takk, du ser ut som deg selv”.

Når du gjør et uhell, kan du prøve å kamuflere det som om du gjorde det med vilje. Det anbefales likevel ikke å brøle ”jeg gjorde det med vilje”, det er bare patetisk.

Ha alltid litt flottere lunsjmat i matboksen enn det vennene dine har. De vil da føle seg kjedelige og fantasiløse. Bra før en eventuell konkurranse.

Uansett hvor usikker du er før eventuell konkurranse, lat som om du er helt avslappet.

Bestill alltid det samme som alle de andre ved bordet ditt, da slipper du at de ender opp med flottere mat enn deg.

Gi alltid inntrykk av at du har det travelt. Nordmenn beundrer det.

Det fins så mye å være redd for. Så mange fallgruver. Så mye dumt å si, dumt å gjøre. Det fins så mange som vil deg vondt. Det fins så mye man kan dø av. Det er rett og slett veldig mye farlig. Dette er noe jeg bruker mye energi på. Det å tenke på hva som er farlig, hvilke sykdommer jeg kan få, hvilke sykdommer jeg helt sikkert vil få, hvilke ulykker som rammer meg, og hvordan jeg kan leve for å unngå disse fæle greiene.

Jeg kjører ikke bil. Jeg har overlevd to ulykker og en nestenulykke uten en skramme, men jeg vil altså ikke kjøre bil. Jeg tror jeg ville være en svært farlig sjåfør. Jeg er en forferdelig person å ha i en bil, og er til og med redd når jeg sitter på med mamma. I perioder sov jeg aldri i bil, jeg ville være våken og få med meg ting i tilfelle det skulle bli min siste biltur. Hva ville vel ikke være mer tragisk enn at det siste jeg skulle gjøre i mitt liv var å sove med hodet inntil bilvinduet mens sikkelet rant og hodet mitt så ble knust mot vinduet slik at biter av hud og hjernemasse fløy veggimellom. Dette problemet med soving kan ha noe med at jeg lå og sov i bilen da jeg plutselig opplevde et uvanlig høyt smell, etterfulgt av total stillhet. Jeg åpnet øynene og fant meg selv dekket av is og glassbiter. Foran meg var det helt svart. Jeg så inn i en bergvegg. Altså, bør man ikke sove i bil. Man kan få med seg så mye spennende. Som for eksempel da en svært trailer kjørte på oss midt på motorveien i orkanger. Da kunne vi ha dødd alle som en. Men det gjorde vi ikke. Og jeg sov ikke. Ikke en skramme. Men nå vet jeg hvordan det føles når en stor trailer treffer bilen din slik at den roterer på veibanen og til slutt havner trygt og godt i grøfta, om lag en halvmeter fra en lyktestolpe i 70km/t, det er heftige greier. Anbefales dog ikke. Jeg kjører ikke bil. Aldri, aldri. Jeg tar buss. Men passer på å sette meg på seter nærmest utgangen når det er mulig. Man vet aldri hva som skjer.

Jeg er redd for rotter og grevlinger. Jeg har aldri møtt noen av dem. Men jeg synes jeg så en grevling luske over hagen til mormor sist sommer. Mormor mente det var en katt. Eller kanskje en rev. Det nekter jeg å tro. Det var en grevling. Jeg så meg ekstra over skuldra etter grevlinger den sommeren.

Her en dag trodde jeg på alvor at jeg ble forfulgt av en grevling. Jeg hørte luskende skritt bak meg, og kjente av hjertet slo hardt mot brystkassa. Jeg snudde meg sakte og skjelvende. Der møtte jeg blikket til en kjælen katt. "Hvorfor i alle dager er hun redd for grevlinger?", tenker du kanskje. Fordi, når grevlingen biter, slipper den deg IKKE! Det har mamma sagt. Og grevlinger lusker. Og de fins dessverre i Trondheim, noe hoggormer f.eks ikke gjør.

Frykten for rotter forfølger meg i drømmene (ja jeg har drømt om en sint grevling også, men rottene er oftere med), jeg husker den fæleste drømmen, hvor vennene mine låste meg ute i en stor gård, og lo av at jeg ble jaget av en stor og svart rotte. Fins det svarte rotter? Jeg trodde for alvor at jeg hadde en rotte på rommet rett før jul. Jeg hadde lagt meg, skrudd av lyset og lå i senga da jeg hørte raslenede lydet på rommet. Jeg slo på lyset, og men så ingenting. Jeg våget ikke reise meg fra senga, jeg ville ikke risikere å gi en rotte muligheten til å sette rottetennene i anklene mine. Da må jeg jo ha stivkrampesprøyte, og det er jeg i alle fall redd for. Den store stygge "rotta" viste seg å være noe julepynt jeg hadde festet i gardinene. Jeg kom borti gardinene da jeg lå i senga, slik at pynten raslet, en lyd som er temmelig lik en lyd jeg antar at rotter som koser seg på hybelgulv lager.

Så er det alle sykdommene og andre ting man kan pådra seg. Jeg brukte fem hundre kroner i januar på å innbille meg graviditet. Ellers er jeg overbevist om at jeg kommer til å ende opp med utlagt tarm i nær framtid. En pose med bæsj på magen! Farvel one night stands. Andre sykdommer jeg har "hatt" den siste tiden er blødende magesår, hjernehinnebetennelse, lus, skabb, forstoppelse og skummel og uindentifiserbar hudsykdom (som viste seg å være atopisk eksem, noe jeg alltid har hatt, på ordentlig faktisk.) Det blir en del sene kvelder og telefoner til mamma når jeg tenker mye på dette, men det ender godt hver gang. Likevel klarer jeg ikke å slippe tanken på at jeg en gang kommer til å faktisk få sykdommen(e) på ordentlig. Men en lærdom har jeg tatt. Jeg surfer ikke etter sykdommer på nettet lenger, for uansett sykdom, så kan du banne på at jeg har symptomene.

Jeg er takknemlig for at jeg har venner og familie som viser meg at ting slettes ikke er så farlig, og jeg er glad for at jeg fant ut at det går greit å sove i kjøretøy, så får man heller gå glipp av egen død. Jeg glemmer til og med å sette meg nærmest utgangen på bussen nå og da. Og det gikk bra. Igjen, og det står verken en rotte eller en grevling bak meg. Heldigvis.

Huskeliste til meg selv.

1. Slem, dum, teit blir ikke plutselig søt, snill, grei, uansett hvor mye du vil det.
2. Det fins ikke myke, rosa babyelefanter. Ikke med vinger heller.
3. Hvis all sunn fornuft sier deg at dette er en dårlig ide, så er det det. La være.
4. Hvis du sier at "nå blir det andre boller", og ønsker det, så er det kanskje på tide å starte med å lage skoleboller hvis du har laget kanelboller i en evighet, og det ikke fungerer.
5. Eventuelt dropper du boller.
6. Ikke alle synes spøkene dine er morsomme.
7. Det hjelper ikke å si "Nei, uff, det var stygt sagt..." når du baksnakker noen, for så å følge opp med "Men det er sant da..."
8. Kanskje fra en gutt betyr sannsynligvis "nei, aldri i verden."
9 Nei betyr fortsatt nei.
10. Du er usympatisk, du er norsk. Bli vant til det.
11. Jeg er vant til det.
12. Livet er ikke som på film.
13. Det er på tide å innse at skrekkfilmer ikke er noe for deg, når du drømmer at en mann prøver å skjære av deg puppene for å "se hva som er inni".
14. Skapet ditt er fullt.
15. Det heter faktisk smertestillende, og ikke "haupinmedisin".
16. Det blir ikke som du har tenkt, og det er ikke fordi verden er spesielt hard eller urettferdig mot deg, men fordi du har de mest utopiske vrangforestillinger om hva framtida vil bringe.
17. Du har sannsynligvis ikke kreft, og stiv nakke betyr ikke automatisk hjernehinnebetenelse.
18. Du går sannsynligvis ikke glipp av særlig mye om du holder deg hjemme fra byen ei helg.
19. Ikke les norsk legemiddelhåndbok, siden du kjenner deg igjen i alle symptomene.
20. Noen er bare ikke verdt bryet, husk det også.

Antiplanleggere

Det er noe med enkelte mennesker, de menneskene som aldri bekymrer seg, som planlegger ferieturen dagen før de skal reise og som sover utrolig godt om natta, før de ankommer eksamenslokalet 5 minutter før eksamenen skal starte. Helt uaffisert naturligvis. Jeg har bodd sammen med en sånn i ett år nå, og selv om samboerskapet og forholdet forøvrig teknisk sett er over, forbeholder jeg meg en viss rett til å kommentere hans pakkeplaner for roskildefestivalen.

-Hvor mange dager skal du være borte?
-7 kanskje?
-Vet du ikke det?
-Tror det er sju, det var Lars som bestilte billettene.
-Hvor mange boksere skal du ha med?
-Tre tenker jeg.
-TRE??? TRE boksere???
-Ja, altså det blir tre med den jeg skal ha på meg. Åsså kanskje ei bukse, men den skal jeg ha på meg når jeg reiser dit, og kanskje en shorts, noen sokker og noen t-skjorter. Men ikke så mange, jeg kjøper meg sikkert noen på festivalen.

Jeg hører nesten ikke den siste replikken, jeg er fortsatt sjokkert over valget av antall undertøy. For meg er det en selvfølge, uansett om jeg enten skal på festival eller luksushotell(drøm videre jente, du har ikke råd til festival i sommer en gang..) at jeg har med minst like mange truser som dager jeg skal tilbringe bortreist. En ny truse for hver ny morgen. Og kanskje to til. Man vet aldri. Men Vegard, som skal reise hjem med fly, skal altså sitte i en bokser som han kanskje ikke har skiftet på fire dager, sammen med de andre som uheldigvis for dem skal fly fra købehavn den dagen. Du må heller ikke tro han har spesielle planer om å dusje, selv om jeg nå har overtalt gutten til å medbringe en håndduk. Jeg er bare glad for en ting. Når det monsteret kommer hjem bakfull, stinkende og hvem vet, med smittsom hjernehinnebetennelse, da har jeg flytta.