Kjapp statusoppdatering.

Jeg har vært en laber blogger i det siste. Kanskje fordi jeg er lat? Se Sigruns artikkel om denne kronikken for mer info. Skulle gjerne skrevet under egen kategori som jeg ville kalle "gamle grinebitere" med Bleken, Nerdrum og flere grinete gamle menn som liker å klage på ungdommen nå i dag. Men jeg vet ikke om det er verdt energien. Grinebitere: Vet dere hva? Det er kjempeflott at dere stoppa 2vk (oi, stemmer, dere gjorde ikke det...det måtte resten av verden ta seg av gitt) har malt fine bilder og sånn, men hvis det er sant at ungdommen i dag er så fæl, lat og håpløs som mange skal ha det til, så hadde vi ikke hatt Ipods, facebook, blogger osv. Men, oi, stemmer det også, gamle grinebitere følger ikke med i tiden. Trist, men sant.

Eller så er det fordi jeg har jobbet med et stort prosjekt. Meg selv. Det tar mye tid og krefter å være gal. Og det er sannelig deilig å være litt mindre gal. Det er deilig å reagere på en ny måte på diverse problemer, og at problemene på mystisk vis skifter dimensjon. Eksempel:

Jeg oppdager at det er skittent og rotete hjemme.
Gammel reasjon: Åherregud, jeg burde vaske omgående! Men jeg har ikke tid. Jeg vil aldri få tid til å vaske. Det vil være inngrodd skittent her når jeg flytter og jeg blir nødt til å betale erstatning til huseier fordi det ikke blir rent nok. Og jeg klarer ikke å betale erstatningen og havner i fengsel. Fordi jeg er et dårlig menneske.

Ny reaksjon: Oi. Burde vaske snart. Har ikke tid nå. Tar det senere.

I tillegg har jeg begynt å trene, samt gå med bukser av og til. Det første er behagelig, det andre er behagelig så lenge jeg ikke tar den dongeribuksa som kanskje burde vært en størrelse større.

Jeg synes forresten mer synd på Island enn alle de sutrete norske familiene som tydeligvis har god nok råd til å reise til thailand midt på våren og nå må sitte og kjede seg på gardermoen på grunn av vulkanskyen. Så vet vi det.

Og, jeg reiser snart til Nordmøre.


Sånn ser det ut der av og til.

Storesøstera mi skal gifte seg snart.
Søstera mi har altså bestemt seg for å komme ut av synden og inn i ekteskapet. Som den kyske og skikkelige lillesøstera jeg er, er jeg stolt av hennes valg. Og hun ville at jeg skulle være forlover. Jeg måtte skrive under på en erklæring, om at de ikke er i slekt, gift fra før etc. Jeg var veldig ærlig, men er litt usikker på den slektsgreia. For i følge Torgeirs bestemor (?) er Silje og Torgeir i slekt likevel. Langt uti da. Men i slekt ja. Men sånn er det på bygda. Men hvis jeg skulle gifte meg med en slektning, så ville jeg også valgt Torgeir, bare så det er sagt.

Slektning og snart svoger:


Storesøstera mi er så fin at vi må ha et bilde av henne og.

Jeg ble visst med på det bildet. Fra tiden med SVART hår.

Det er jo to forlovere. Og siden Silje og Torgeir er glad i slekt, har de begge valgt en slektning som forlover. Meg og Jørn i festlig lag:

Blanke ark og sånn

Jeg grudde meg veldig til jul i år. Jul og nyttår er alltid skummelt, synes jeg. Jeg føler et enormt press og vemod når et år er over og et nytt skal i gang. Det skjedde mye før jul som ikke var bra, en del mennesker rundt meg hadde det ikke særlig bra, og det var lite hyggelig å se. Men det virker som om ting sakte men sikkert går bedre. Jeg er lite overtroisk, men i jula skjedde det så mye fint, at jeg velger å se dem som frampek på det nye året. Jeg fikk snakket ut med folk jeg ikke har snakket med på årevis, jeg fikk brukt tid på de nærmeste vennene mine og folkene jeg liker best, og på nyttårsaften ble jeg lovet at 2010 blir et bra år.

Jeg møter det nye året veldig uthvilt og klar for utfordringene som ligger foran meg. Jeg kan bare gjøre noe med det som faktisk kan forandres, og alt det andre får være. Det skader ikke å være optimistisk, det verste som kan skje er at man blir skuffa, og skuffelser glemmes og går over til slutt. Jeg har tro på 2010. Litt. Jeg gleder meg litt. Gurer meg bittelitt.

Godt nyttår

Jeg skulle ønske jeg kunne oppsummere 2009 som et fantastisk år med bare gleder og ingen sorger. Jeg skulle virkelig ønske. Jeg skulle virkelig ønske jeg tok riktigere valg for meg selv dette året, tidligere, og jeg skullle virkelig ønske jeg hadde en manual som kunne fortelle meg hvilke valg jeg skulle ta og hvilke jeg skulle la være med. Jeg skulle virkelig ønske at jeg kunne møte det nye året med sterk optimisme, framtidstro og mot, men jeg skulle også ønske at jeg hadde en rosa enhjørning i hagen, uten at den dukker opp.

Jeg synes altså 2010 er skummelt. Fordi jeg må ta en rekke valg som har betydning for hva jeg skal gjøre, om jeg skal jobbe, studere og hvor jeg skal være i 2010. Noe sier meg at jeg er overmoden for å forlate byen for en stund, men jeg kan faktisk ikke tenke meg noe skumlere enn å forlate byen jeg er så vant til, så glad i og en smule lei av. Det er så mye bra her, så mange fine folk, som jeg er redd for å reise fra. Jeg synes det å velge er nifst og vanskelig, derfor lar jeg helst være. Derfor er 2010 så skummelt for meg, fordi jeg vet at dette året krever valg og handling fra meg, i alle fall hvis jeg ønsker en endring i hvordan jeg har det per i dag. Jeg er så redd for å gjøre ufornuftige, dumme, skumle valg, at jeg velger det kjipeste og minst fornuftige, jeg gjør ingenting. Det går ikke. Som det stod i et fint julekort jeg fikk: La 2010 bli året da alt ordner seg.

På Nordmøre

Jeg reiser alltid til Nordmøre med blandede følelser. Jeg gleder meg til å se igjen deler av familien, men samtidig har jeg klare minner om mye vondt og ubehagelig herifra også. Jeg hadde skuldrene oppi nakken i bilen på vei hit i går. Skuldrene har senket seg. To rolige og harmoniske småsøsken ser på tv i stua. Lillesøster og jeg har perlet og hørt på julemusikk. Nå venter vi på at Storesøsker Silje skal komme hjem fra jobb og at hennes to små skal komme hjem fra barnehagen. Fra huset til Storesøster og samboeren hennes har jeg en fantastisk utsikt over deler av Nordmøre i vinterlandskap. Når jeg skuer landskapet gjennom ruter med rød tape kjenner jeg faktisk at jeg har julestemning.Jeg føler meg som en del av en familie igjen, en følelse jeg har savnet i mange år. Jeg gleder meg til å være med på å skape julestemning og positiv familiefølelse, særlig for de to som sitter i stua nå, og håper jeg får det til, i år og mange, mange år framover.

Jeg gleder meg også til den årlige vennetradisjonen i romjula der noen av de jeg er gladest i møtes for å feire jula og året som har gått mens vi har det så gøy som bare så gode venner kan ha.

God jul. La skuldrene henge fritt der de skal.

Jul

Haha. Det er visst snart jul. Jeg har nesten kjøpt alle julegavene og har sikkert ikke mer penger. Jeg har nesten pakket ferdig, men noen av klærne mine er våte. Jeg skulle ha vasket opp de siste koppene og gått og lagt meg, men i stedet skriver jeg dette mens jeg drikker den siste ølen fra i går. og hører på Frida Hyvönen.

Teit. Men øl er godt da.

Jeg kan forresten benytte anledningen til å opplyse om min helsemessige tilstand. Jeg er ikke syk. Men jeg har masse røde flekker og små sår på underarmene og litt på puppen. Det er utslett, tror jeg, og mamma gjorde store øyne og ba meg konsultere lege. Min erfaring med leger er at de tar pengene dine. Jeg har rett på frikort fordi jeg tydeligvis skal feile noe hele tiden. Min erfaring med frikort er at det aldri kommer i posten fordi NAV ikke "finner deg i systemet". Så jeg velger å klø av meg all huden min i stedet. Det er jo nesten som eksfoliering eller hva det heter? Men ellers er alt bra. Det er høyst fristende å ta et bilde av utslettet, sånn at jeg kan dele det med dere, men siden jeg viser det til de på jobben HVER dag, så slenger jeg heller med enda et bilde jeg har tatt av meg selv på fylla.

God jul! :D :p :) :=) =) :o ;) (kan ikke flere smilefjes nå)

Ønskeliste

Det er snart jul.

Jeg ønsker meg:

Ullundertøy. Jeg er en av dem som ikke går i bukse, da må man ha varmt undertøy.

Den elefant-tekannen på indiska.

Elefanter i alle mulige variasjoner.

Bøker av forfattere som Renberg (har allerede Mannen som elsket yngve, og Tiller (har Innsirkling og har lest Skråninga), ellers er jeg svak for de fleste antologier så lenge Ari Behn ikke har bidratt.

Vegglampe så jeg faktisk kan lese i sofaen uten å flombelyse hele rommet.

Et armbåndsur med gullfarvet skive og skinnreim. Eventuelt et sølvfarget herreur. Men ikke noe med strass. Blir kvalm og svimmel av klokker med strass.

Lommeur.

Brosjer. Gjerne vintage.

En vintage skinnveske.

Julekort.

Te fra Celestial seasonings.

Ørepynt.

Hårpynt med fjær, sløyfer og sånt tull.

Truser som ser ut som noe man brukte på 40-tallet.

Kos og klem.

Vin. Sprit.

Jeg vil ikke ha:
Nisser. Jeg hater nisser, og får nesten mord i bliket når jeg hvert år møter mormors samling med ca. 70 nisser. (ja, jeg har telt.)


Jeg har ikke vært spesielt snill i år og tar tydeligvis teite myspace angle-bilder av meg selv i fylla. Egentlig fortjener jeg ikke annet enn juling. Men, jeg har gitt julegaver til verre folk enn meg selv, så da fortjener jeg sikkert julegaver jeg og.

Alt kan repareres!

Jeg tror på at alt kan repareres. Med te,koselige folk og spotify kanskje. Det kjennes ut som om noen har stappet bomull i hodet mitt, blikket mitt er slørete og det kjennes ut som jeg har et sort hull i magen som bare vil overbevise meg om at nå går alt til helvete. Vel, jeg tror ikke på helvete, så da må vi gå et annet sted. Siden jeg skal unngå puber, barer og den slags ei stund fremover virker ikke mulighetene mange. Ellers kan man jo gå på jobb. På biblioteket. Til venner. Opp steinberget. Hjem igjen. På teaterøving. På UKA-greier. Or u can go totally nuts. Well, det dropper jeg også. Det sistnevnte altså.

Som jeg har sagt før: noen ganger må man bare ta vare på seg selv, for det er ikke sikkert andre gjør det for deg.

...og noen ganger er det smart å forlate festen før den er helt slutt.

Jeg er allerede sendt til reparasjon, første steg: seng pluss søvn.

Og når det allikevel handler om meg, det er høst, og det betyr at jeg har snart bursdag(kremt, 2 måneder, kremt.)

ØNSKELISTE:
Kattunge, rosa og grønn.
Whiskey-dispenser. type 10 liter.
Fyllepenn. Jeg skriver brev. Saklige.
Som hvert år: elefantkostyme.
Noe blått å sove på.
Integritet.
Absolutt alt med polka-dots eller leopardmønster. Utenom catsuit da kanskje.

Storås 2009

Ja, hva skjedde?

Jeg fikk sett noen konserter, jeg badet toppløs i stampen, ble sextrakassert, fikk telefon-nummer jeg ikke har videre bruk for, ble litt brunere, mye fattigere og stjal campingstoler uten å vite det.

Jeg frøs om natta og lærte at det ikke hjelper så veldig å ha på seg en våt hettejakke når det er kaldt. Jeg mistenkte også Ingrid for å ha stengt meg inne i teltet i et mindre rasjonelt og søvning øyeblikk. Festivaltips: Teltet har en åpning med glidelås, prøv den før du prøver å penetrere teltduken.

Ingrid fant en lokkeugle, den var veldig fin.

Så alt i alt, etter å ha levd på en diett bestående av gin, øl, rom, hamburger og potetgull, føler jeg meg etter forholdene i fin form. Selv om korsryggen gjør vondt etter enda et år med avglemt liggeunderlag.

Da...

...dro jeg på festival!

Fyldig rapport følger...

Noen glamour-shots fra tidligere:









Siden jeg har litt av hvert på pc'en, er jeg sannelig ikke helt sikker på hvem som har tatt alle bildene. Så om en eventuell fotograf føler seg fornærmet, er det bare å melde seg.

Sommergleder

Per Esben etterlyser sommergleder. De fins det mange av. Heldigvis.

Drikke kaffe på trappa mens jeg hører på flaming lips: Yoshimi battles the pink robots.

Øl!

Sommerkjoler.

Bade.

Ligge og sløve på senga med svetteperler over hele kroppen mens man hører på fuglene som mener det er på tide å stå opp.

Gjøre nesten ingenting en hel dag.

Flørte masse og hemningsløst.

Gå fra melkehvit til litt brunere.

Gå med solbriller uten at det ser dumt ut.

Slutte litt tidligere på jobb.

Uteservering!

Bare tær med solingsskille.

At folk smiler mer.

Festivaltid. :D

Alle de fine folkene jeg får bruke masse tid på.

For eks. henne:

Ingrid tilbake i byen og søttnde maj!

Jeg har hatt ei knallhelg der jeg har møtt nesten alle favorittmenneskene mine! Det har vært superkoselig. Ingrid Alida, jeg har savna deg! Masse.


Jeg prøver å være glamourmodell på 16.mai.

Fine jenter:

Feiring av søttende maj for alle i ilaparken! Med pølser, fetaost og brus.



Ingrid, Petter og Sunniva feirer resten av søttende maj med rødvin og tilbehør.


Og jeg glemte å si at disse flotte menneskene var med på å gi meg livets fineste maihelg og fineste søttnde maj! Hurra! Det er dere som er med på å lage Norge for meg. Hvis dere skjønner.

Ordlek. Vår i trondheim.

Duften av solkrem og lettbrent hud, en feberliknende våryrhet
og svetteperler med eksamensangst glir nedover tinningen, og mens jeg kan kjenne en slags kollektiv forventning, kiler vinden meg i nakken og hvisker at det er vår.
I Trondheim.

Hvis jeg kunne ha på meg akkurat hva jeg ville...

...ville jeg hatt på meg dette, om temperaturen tillot. Som dere ser, lengter jeg mot våren, som så vidt er kommet. Jeg er egentlig ikke noen pastelljente, men lys gul og ferskenrosa er jeg glad i.



charlotte - by Sunniva on Polyvore.com


Veska er fra Juicy coture, diadem fra Marc by Marc jacobs, skjørt fra Generalpant.com, kardigan fra Wet seal, ermeløs topp fra Forever 21, belte fra Topshop og ballerinasko fra Dior.

Ellers er jeg litt sliten for tida, så om jeg virker fraværende, så er det fordi jeg har mye å gjøre, og stort sett må hvile når jeg har muligheten. Fyllaturer på byen utgår derfor stort sett, og dessverre en del annet. Men jeg satser på å komme sterkere tilbake...til sommerferien...

Fikk du noe fint til jul?

Det gjorde jeg.

Jeg fikk:
Kjempefint kaffesett med kopper, fat og tefat med rosemønster og gullkant fra fretex
Smykke av knapper, artig utforming
Ørepynt med rødt pepitamønster
Gavekort fra kremmerhuset
Ørepynt formet som strasshjerter
Godteri
Te pluss veldig søt gul kopp
Enda mer te
Hvite krus
Parfyme - versace christal noir
Dobbelt sengesett med blomstermønster
Dobbelt sengesett med striper
bok - "polets beste..."
Håndveske
Duk
Rosa hammer
Telysholder
Kondomer...
Penger
Søt lue, men den var for liten, så jeg må bytte. :/
Håndkrem og dusjkrem
Engel
Hjemmelagde engler
Colakaker på glass
Parfymer fra DKNY'

Jeg hater folk som setter seg ned i ei trapp over hele trappa slik at det tar dobbelt så lang tid, jeg hater kjedelige mennesker som forsvinner i et hav av ikke-mening, ignoranse og utydelighet, jeg hater mennesker som sier ja og ha og men gjør nei og lei. Jeg hater kjøttpudding, at folk snakker utafor soveromsvinduet mitt etter klokka ti om kvelden - nei, ropte, gjorde de! Jævla måkemennesker. Jeg hater at alle i et rom der det er mer enn ti mennesker er enige, jeg hater permfolk, frekke kjerringer og gubber på førti år som glaner stygt på meg fordi de ikke liker klærne mine (JEG HATER KLÆRNE DINE OGSÅ, KJERRING-GUBBE.) HATHATHAT. Og jeg hater folk som alltid skal hate.

Men jeg elsker høsten da. Den er fin. Sublim vet dere.

Tanker rundt årskiftet

År 2007 er forbi, og jeg frykter det verste for år 2008. Jeg har ikke trua på dette året. 2007 var..interessant. I 2007 rakk jeg å bestå 5 av 5 eksamener, avslutte et fint og langt forhold (og samboerskap), rote meg borti noe jeg burde ha holdt labbene unna, dra til London, dra på Storås, være på besøk på Nordmøre minst to ganger, få flere venner, spise altfor mye smertestillende (og sjokolade), være på et upassende nachspiel, få minst en fiende, fornærme folk, lese to nummer av riss, ,lese mange gode utgaver av morgenbladet, mye motebalder, få folk til å le, krangle, og folk fikk meg til å le, mye. Og jeg gråt litt.

Jeg rakk ikke å lese ferdig Anna Karenina, reise til Amsterdam, farge håret svart, ta nye hull i ørene, møte den nye kjæresten til pappa, be en viss person ta seg faen til helvete. (beklager ordbruken her, tror egentlig ikke det er rett måte bruke banneordene på en gang.)

Det nye året.
Jeg frykter at jeg har tatt med meg en gammel og uønsket vane inn i det nye året. Jeg pleier ofte å gi mine venner et råd angående hvem man bør omgåes med. Jeg sier at man skal holde seg unna mennesker som får deg til å bli trist, føle deg dårlig eller noe annet veldig negativt. Men jeg lever ikke som jeg lærer, og lurer meg selv hver gang jeg sier at det er denne regelen jeg lever etter. Men hva skal man egentlig gjøre, når den som får deg til å føle deg best, helt fantastisk og veldig mye mer fint, også får deg til å føle deg liten, trist og totalt hjelpeløs, og hundre andre klisjeer etter det? Det er så greit å sitte for seg selv og tenke at "slik og slik skal jeg si neste gang, nå er det sannelig nok osv." Men så står du der, og da raser alle de mørke tankene i bakgrunnen og jeg glemmer helt dette jeg skulle si. Og vi er tilbake i gammelt spor. Og jeg vet hvorfor, jeg er så utrolig redd for den tjukke og tunge elefanten som vil flytte inn på rommet mitt om jeg tar den avgjørelsen jeg brude ha tatt for lenge siden. Jeg orker ikke å ha en grinete elefant på rommet mitt akkurat nå. Så jeg utsetter elefantbesøket og håper at den finner noen andre å plage. En sliten foreleser kanskje?

gåt nytår ale samen. nyt det.


klemz fra PuZ.

Jul!

God jul dere!

I år feiret jeg jul med mamma, og det er første gangen på mange, mange år. Og for aller første gang feiret jeg ikke med pappa, da han er er i Tyskland for å hente kjæresten sin. Ikke rekker jeg å møte dem heller, da de ikke kommer hjem før jeg drar. Så jeg må nok ta meg en tur på nyåret...vi får se. Den sykelige nysgjerrigheten min holder meg nok ikke fra det alt for lenge.

Julaften ble veldig bra, men jeg angrer på at jeg ikke drakk mer vin. Jeg fikk fine ting som sengetøy, duftlyst, kaffekopper, undertøy, bøker og annet fint og greit. Jeg fikk også et par pc-høytalere av noen, som lusket innom med en gave rett før jeg reiste, som hadde forstått at jeg aldri ville reise til en butikk hvor de selger sånt for å kjøpe det selv. Jeg liker ikke pc-butikken. Men jeg liker bra lyd. Noen hadde fått med seg det. Sånt varmer.

En annen ting jeg ble klar over denne jula, var takknemligheten over å kunne spise middag sammen med de jeg var glad i, med visshet om at de som manglet ved bordet, bare manglet midlertidig. Tankene mine går til dem som fortsatt har pakker under treet, som aldri vil bli åpnet, fordi den som skulle åpne dem ikke er her mer. Jeg håper jeg slipper å sitte igjen med sånne pakker under treet.

Nå ser jeg veldig fram til å komme til Trondheim igjen. (:

FESTIPLAG

Festival....jeg blir litt gladsur når jeg hører dette nomenet. Det gir både gode og dårlige assosiasjoner. Jeg tenker på passelig og overstadig fyll, pixies, elg, t-skjorter med fjollete trykk, DDE og partytelt. For festival er noe av det mest schizofrene jeg driver med. Det er kanskje riktigere å si deltar på.

Hver sommer gleder vi oss alle hemningsløst til denne begivenheten. I tre år har gjenstanden for all gledingen vært Storåsfestivalen. Vi gleder oss, kjøper polvarer, gleder oss, pakker for mye elller for lite klær og håper på at teltet står i år også. For som en vordrende tredjegangsmor har vi allerede glemt slitet og strevet fra de tidligere helt like begivenhetene. Vi glemmer rent det vi ikke skulle la være å huske etter forige gang: at festival egentlig er den mest moderne, ungdommelige og kanskje dekadente formen for askese. (Om det da er mulig å kalle en askettilværelse for dekadent, mange vil nok protestere på det.)

La oss bare bruke i år som eksempel. I år hadde vi ikke mulighet til å møte på festivalen før fredag formiddag, selv om festivalcampen åpner onsdag. Vi vet også at billettsalget var rekordstort i år. Dette gjorde det allerede på forhånd overtydelig at vi kom til å campe på en dårligere plass enn de som kunne være der klokka tolv på onsdag. Vel dette har vi på en måte akseptert. Vi ankommer festivalen og får vite at det er plass på campen slagmark. Du vet, sammen med biler, bobiler og campingvogner. Det er LANGT å gå alle de bratte bakkene med tung sekk. Og vi skjønner raskt at campen muligens burde hete namsos i stedet for slagmark. I det vi setter opp teltet får vi en del hånlige tilbud om hjelp fra fulle namsosinger. Men vi klarer det lett selv. Så drikker vi sprit og fortsetter med det ut festivalen.

Resten av festivalen blir en blanding av å ha sett for få band, elgaktige matopplevelser, merkelige dobesøk og forsøk på å være edru i et par timer. Den siste natta blir jeg underholdt i soveposen ved å høre på namsosinger og nordlenninger som synger "Få sjå på fetta di, æ veit at du har en." Det er da, når jeg ligger slik og skjelver av frost og fyllesyke at jeg lurer på hvorfor jeg gjør dette mot meg selv. Hvorfor jeg lar meg gå igjennom dagevis med overstadig fyll, gjørme, slibrige mennesker, høy musikk, null søvn, og tung bør på ryggen. Et det en slags renselse, en katharsis jeg er ute etter? Jeg vet ikke. Det eneste jeg vet er at jeg elsker festival.