Jeg grudde meg veldig til jul i år. Jul og nyttår er alltid skummelt, synes jeg. Jeg føler et enormt press og vemod når et år er over og et nytt skal i gang. Det skjedde mye før jul som ikke var bra, en del mennesker rundt meg hadde det ikke særlig bra, og det var lite hyggelig å se. Men det virker som om ting sakte men sikkert går bedre. Jeg er lite overtroisk, men i jula skjedde det så mye fint, at jeg velger å se dem som frampek på det nye året. Jeg fikk snakket ut med folk jeg ikke har snakket med på årevis, jeg fikk brukt tid på de nærmeste vennene mine og folkene jeg liker best, og på nyttårsaften ble jeg lovet at 2010 blir et bra år.
Jeg møter det nye året veldig uthvilt og klar for utfordringene som ligger foran meg. Jeg kan bare gjøre noe med det som faktisk kan forandres, og alt det andre får være. Det skader ikke å være optimistisk, det verste som kan skje er at man blir skuffa, og skuffelser glemmes og går over til slutt. Jeg har tro på 2010. Litt. Jeg gleder meg litt. Gurer meg bittelitt.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
Det er dette eg likar ved vevrit (bloggar): Å lesa eitt innlegg med "bekymret mine" og samkjenslerynke i panna, for so å blada seg upp til næste innlegg, og sjå at det lika vel ikkje er so myrkt som det fyrst tyktest vera. Slik kjende eg det ved dei tvo siste innleggi dine, og eg vonar trui di på 2010 varar leenge lenge.
Jeg og: (:
Legg inn en kommentar