Hvorfor jeg skriver

Jeg sitter her etter to veldig fine dager hvor noen av de menneskene jeg er veldig glad i har vært mitt selskap, og kom til å tenke på hvorfor jeg skriver. Det er flere grunner til det, naturligvis, men først og fremst gir skrivinga en enorm følelse av kontroll og mestringsfølelse. Det er ganske enkelt helt fantastisk hvordan de fleste av oss på få måneder klarer å lære å automatisk forbinde visse tegn med visse lyder. Når man i tillegg bor i et land hvor man (nesten)kan si og skrive hva man vil, føles mulighetene uendelige. Det er jeg som bestemmer hva du skal lese, i alle fall hva du skal lese av det jeg har skrevet.

Så kommer den vanskelige og nesten kuleste biten. Jeg kan være med på å bestemme hva du skal lese, men ikke hvordan du skal lese det. Jeg har nå for tredje gang skrevet tekster for scenen, og denne gangen regiserte jeg selv. Det er alltid spennende å se hvordan en skuespiller tolker og bruker teksten din, og kanskje ser muligheter og tolkninger som du selv ikke har vært i nærheten av å tenke på. Senere skal teksten ut til publikum, og de har også sin måte å "lese" teksten din på. Derfor er det alltid spennende å høre om hvordan publikum opplevde det de så på scenen. Kanskje lærer du noe nytt om din egen tekst?

Det er selvfølgelig ikke uproblematisk å skrive for at andre skal lese. Det er i tillegg til spennende og morsomt for meg ytterst skremmende og nervepirrende. Å skrive for andre er litt som å kle seg naken. Det du skriver kommer fra deg, og selv om du ikke skriver selvbiografi, bruker du deg selv når du skriver. Agnes er en tekst som jeg skrev for mange år siden, som jeg da ikke visste at skulle komme til å bety så mye for meg senere. Men i dag, to eller tre år etterpå, når en fantastisk ung skuespillerinne framførte den på ISAK, blir jeg fascinert over hvor aktuell teksten faktisk er for meg, og for mange andre jeg kjenner. Det er herlig, og litt trist.

Noen ganger hater jeg å skrive, nettopp fordi det er skummelt, vanskelig og ensomt. Men i dag, når jeg opplever at folk blir rørt til tårer av noe jeg har vært med på å lage, ingen seter er ledige og det er så stille at man kan høre en knappenål falle, da elsker jeg det.

Hola!

Ps! Til den det måtte gjelde, dette handler ikke om deg. Jeg lover.


Jeg kan berolige alle med at jeg ikke var dødssyk likevel. Men jeg fikk antibiotika, og kunne dra på premierefest likevel. Hyggelig. (Fant forøvrig ut at det ikke er noe i veien med resten av kroppen heller, greit å vite.)

Akkurat nå befinner jeg meg på byens bibliotek, og skjønner ikke hvorfor jeg ikke er her oftere, her er det jo riktig så trivelig.



Jeg var altså på premiere og premierefest til Nattforestillingen på fredag.
Hvis du vil se Nattforestillingen, finner du programmet på UKA.no. Den går ganske ofte og koster rundt 60 kroner. Og spilles i biblioteket på Samfundet.



Jeg hadde pynta meg.

Og! Jeg har lært noe nytt. Jeg er nå i stand til å sette passord på dokumentene mine på pc'en. Jeg ble kalt paranoid, men vedkommende gikk likevel ivrig inn for å finne ut av hvordan jeg kunne gjøre dette, og vips, så hadde jeg lært det.

Vel, jeg er ikke så god til å holde det jeg lover, tydeligvis.

Ellers handlet jo dette om omtrent ingenting, men sånn blir det av og til.

Jeg er stolt av deg.

Idun bor i Bergen. Hun studerer kunst. Sånn på riktigt, som jeg tror de sier i Sverige. Idun har deltatt med to bilder på trøndelagsustillinga, og nå er begge solgt. Det ene ble solgt før utstillinga en gang hadde åpnet. Ikke verst.

Jeg er kjempeimponert. Jeg synes hun er veldig flink. I tillegg synes jeg hun er veldig pen og kjempelur og utrolig morsom.

Slenger med noen bilder og jeg. Idun og jeg var en gang i Oslo sammen, på Motorhead-konsert. Der var vi på bruktnbutikk og kjøpte oss likense, tøffe solbriller. Det var stas, husker jeg.

Stemningsrapport og litt forskjellig

Stemningen er for tiden laber, men ganske bare, med tanke på at jeg er gal eller noe.

Likevel snubler hyggelige hendelser over beina mine rett som det er, og det setter også gærne mennesker pris på.

Noen ganger griper utferdstrangen meg. Ikke ofte. Men noen ganger. Jeg vil til Berlin. Der kjenner ingen meg. Jeg har lyst til å kjenne på det skumleste jeg vet, å være alene. Men det skjer jo ikke, jeg er for feig. Noen som blir med dit en tur, i februar kanskje?

Jeg har planer om å shoppe vintage, spise kake og gjøre overfladiske ting forresten.

Og på valgdagen stemte jeg, og tok ansiktsmaske mens jeg så på det som var på TV3 i stedet for å se på valgprogrammene. Jeg har begynt å like TV igjen. Det er greit å se på noe litt døvt i et par timer. Visstnok skjer det samme med hjernen din når du ser på tv, som når du sover. At hjernen min sover litt, passer meg helt utmerket.

Her en dag leste jeg en roman jeg ville lese ut i stedet for å lese pensum. Fordi jeg ville. Jeg leste Boktyven. En roman jeg umiddelbart fikk fordommer mot, men som viste seg å være svært fornøyelig lesning. Jeg kan anbefale den til alle med et levende hjerte.

Og når vi først er inne på anbefalinger, så skal du vite at Magnets On your side rett og slett er et godt album. Albumet er ingen nyhet, men etter min mening det perfekte høstalbumet. Sanger som "the last day of summer" og "Nothing hurts now" er noen av perlene på den akkurat passe lange snoren. I tillegg får du oppelve en fantastisk cover-versjon av "Lay lady lay."

Dette ble jo egentlig bare tull. Men det er greit det også, siden det er så mye ellers som ikke er greit.

Og en ting til: Her er et bilde av den kjekke forfatteren Mathias Samuelsen. Han har debutert med diktsamlingen "Utredning om trengsel", som jeg vil anbefale alle litteraturinteressert å kjøpe.

Fantastisk duett!

Hørte denne på spotify med Lars Winnerbäck og Miss Li.

jag skulle vakna mitt i natten
och gå upp och ta en långpromenad
jag skulle låta blicken möta andra ögon
i en främmande stad
jag skulle inte ha så bråttom
med att träffa nån ny
jag har rätt mycket med mig själv
precis som du
jag skulle andas i det tomrum som blev över
om du lämnade mig nu

jag skulle sitta på ett tåg mot Paris
och låta Stockholm va
jag skulle få den tiden över för mig själv
som jag sagt att jag vill ha
jag skulle unna mig att drömma
hundra mil genom Europa
om en främling
lika tillitsfull som du
jag skulle pröva mina läppar mot nån annan
om du lämnade mig nu

jag skulle kunna leva utan den där blicken
som får mig ur balans
jag skulle sakna den där stunden som vi har
när vi till slut har blivit sams
jag kanske skulle söka upp
kontakter som jag tappat
som jag varit med
förut nånstans
jag antar det finns nån du skulle ringa
om jag inte fanns

jag kanske skulle leta upp nån yngre
som en fjäder i hatten
det skulle bli för tomt om ingen fanns där
som värmde mig i natten
men jag skulle aldrig ha tålamod nog
att bli förstådd
ingen känner mig
så väl som du
jag skulle fastna i min ensamhet igen
om du lämnade mig nu


Jeg lar teksten tale for seg selv, den er så fin! Jeg liker veldig godt:

"jag kanske skulle söka upp
kontakter som jag tappat
som jag varit med
förut nånstans
jag antar det finns nån du skulle ringa
om jag inte fanns"

Klær

Jeg må gang på gang vedgå min interesse for klær. Til glede for meg og for alle andre som er interessert, så har to trønderske jenter startet denne bloggen som heter Trønder-hunter. De ønsker å vise at trondheim er mer enn karsk og skinnvester. Jeg var innom nå nettopp og fant et bilde av min stilige jobbvenninne, Cathrine. Trivelig.

Og når det gjelder meg og min interesse for klær og sånt så tror jeg nok interessen for teater og film har mye av æren for akkurat det. Det handler i stor grad om det samme: å kle seg opp eller ut.

Mine største inspirasjonskilder tror jeg har vært:

Dirty Dancing. Jeg elsker kakibuksene, festkjolene og tøyskoene til Baby.

True Romance: Omslaget på denne filmen gjorde at jeg tenkte "Sånn må jeg gå". Jeg elsket de skikkelig styggfine, harry antrekkene til karakteren Alabama. De turkise wayfarer-solbrillene, den turkise bh'en og kuskjørtet med høyt liv spiller på en gi-faen-i-hva-folk-syns-mentalitet som jeg liker.

Moulin rouge: Jeg elsker gammeldags sexy undertøy. Korsetter, nettingstrømper, hofteholdere, strømpeholdere, ryshjetruser, tutu'er, tyll, fløyel, silke og sateng.

Jeg har faktisk ikke kjøpt meg ny kjole på to uker. Så vet dere det.

Bolla og lillebills teaterselskap setter opp Rent!

I neste uke setter Bolla og musikalen rent. Rent er basert på Puccinis opera "La boheme" og Rent utspiller seg i et kreativt miljø i New york hvor fattigdom og HIV er en del av hverdagen. Men som Bolla selv skriver: "– Men oppi alt dette finnes varme og vennskap. Det er til syvende og sist dette det handler om. Det handler om å finne mot til å være seg selv. Det handler om å tørre å tenke utenfor boksen, for på den måten kan man finne kjærlighet og livsglede, selv om en dødelig sykdom og en sterk livsstil truer med å gjøre livet kort for mange av ungdommene i Alphabet City."

Anbefaler alle som har tid, lyst og råd til å få med seg dette.

Premiére - søndag 14. juni - kl 17:00
Forestilling - mandag 15. juni - kl 18:00
Forestilling - tirsdag 16. juni - kl. 18:00
Forestilling - onsdag 17. juni - kl. 18:00
Forestilling - torsdag 18. juni - kl. 18:00
Forestilling - fredag 19. juni - kl. 18:00

På scenen:
MIMI MARQUEZ: Aisha Marie Heim/Ida Melum
ROGER DAVIS: Børge Elias Bruteig
MARK COHEN: Eskil Uggen
TOM COLLINS: Petter Winther Gåre Søraunet
ANGEL DUMOTT SCHUNARD: Alexander Venås
MAUREEN JOHNSON: Marita Wiik/Erle Mylius
JOANNE JEFFERSON: Karoline Andersen
BENJAMIN "BENNY" COFFIN: Christoffer Venås
Samt et ensemble av 25 unge sangere og dansere!

Teater!

Her er noen bilder fra pr-bildene til For lukkede dører. Fotografen er Tora Svare Leinan.

Alarm! Alarm! Håkon Bleken føler seg overkjørt!

Som vi alle vet er trønderske mannlige kunstere, og da spesielt den meget undervurderte kunstneren Håkon Bleken underrepresentert i trøndersk og norsk kunstmiljø. Den høyreiste og svært moralske kunstneren påkoster seg til og med et banneord når han skal beskrive hvordan det føles å bli nektet å stille ut kulltegningene sine i Trondheim kunstmuseum: "Jævlig synd, sier en skuffet Bleken til Adresseavisen." Det er like før jeg tar til tårene i medlidenhet men kunstneren, når skal diskrimineringen ta slutt? "Mange mener kull er det mediet jeg er aller best i, sier Bleken." (Adressa) Det er vond lesning når en allerede undervurdert og ignorert kunstner ikke en gang får vise frem det han er best til. Faktisk, så burde alle som vil få vise frem det de er flinkest til på Trondheim kunstmuseum. Hva med en typisk "Show and tell"-dag, med Bleken som konferansier? Håkon må altså nøye seg med å stille ut i 2010, i samband med Det Kongelige Norske Videnskabers Selskaps 250-årsjubileum. Her må han dessuten kjempe om oppmerksomheten fra andre aktører, og det tar på for en lidende kunstner i 80-åra. Storsinnet som han er, tror ikke Bleken at det er ondsinnet motarbeidelse det dreier seg om, men heller "[...] likegyldighet og manglende forståelse for kvalitet." (adressa) Her setter Bleken penselkosten på noe viktig, i løpet av bare en setning har den beskjedne kunstneren avslørt en ukultur som følge av manglende kompetanse og null estetisk forståelse som råder på Trondheim kunstmuseum. Personlig er jeg glad for at Blekens røst ikke blekner med åra, og at han tar ansvar for å sette fokus på problemer som kollektivt forties i trøndersk kultursamfunn.

"Det blir ikke mindre bittert av den grunn, sier Bleken, som forteller at han var lovet en utstilling ved Kunstmuseet i anledning 80-årsdagen sin." (Adressa) Det er da for ille, at en av våre fremste kunstnere skal være nødt til å feire bursdagen sin på MC donalds fordi Trondheim kunstmuseum roter det til gang etter gang. For en kunstner av en viss størrelse, må vel bursdagsselskap på Trondheim kunstmuseum være en selvfølge. (Akkurat som at det er svært naturlig for Trondheim folkebibliotek å feire bursdagsselskapet til Anne B. Ragde.)

Et dårlig plaster på lerretet fikk han da det ble satt opp et aldri så lite museum på gråmølna der han og Inger Sitter kunne vise fram bildene sine. Det er helt klart uholdbart for en kunstner av Blekens størrelse å dele med andre. Gråmølna er rett og slett ikke egnet for Blekes kunst:"Gråmølna er flott, men akkurat til denne utstillingen egner lokalene seg ikke. Kulltegningene er serier som trenger store saler for å få det rette «draget», sier Bleken." (Adressa) Den er nok rett og slett mer enget til "kvinnekunst" som er mer lavmælt og feminin. Jeg synes det er vondt å se at en av våre største kunstnere må bruke sin verdifulle tid på å forsvare seg mot samfunnets urimelige smålighet. Mens andre kunstnere får benytte seg av Nidarosdomen må Bleken nøye seg med et minimuseum på Gråmølna. Det er rett og slett flaut! Når skal Trondheim kunstmuseum våkne opp av den småborgerlige kulturdvalen og innse av den som er best skikket til å bestemme og tross alt har et nærmest utopisk orakeloverblikk over trøndersk kvalitetskunst er Bleken selv?

*Denne teksten bygger på artikkelen "Bleken føler seg overkjørt" på adressa.no. Alle sitater er fra artikkelen på adressa.no.

Jeg skal endelig til Amsterdam!

Jeg skal til Amsterdam i februar. Jeg gleder meg vilt! Det skal shoppes over en lav sko, og vi skal se samtidskunst og erotikkmuseum blant noe! Detta blir bra.

Festival. Hurra!

Nå skal det snart festiplages på storås igjen!

Generelt:

Hver sommer siden jeg var femten, har jeg reist på festival. Denne sommeren er intet unntak. Da jeg var fem trodde jeg festival var en fest som Jonas hadde i hvalfiskens buk. Neida. Jeg måtte bare ordspille litt. Jeg var nettopp blitt ferdig med grunnskolen og hadde mange konfirmasjonspenger i banken da Idun og jeg ville dra på quartfestivalen. Heldigvis for meg hadde ikke mamma vært særlig mye på festival, så vi fikk lov. Jeg visste allerede som tolvåring at det var lurt å gjøre lekser, spille snill og generelt bare være snill, grei og ansvarlig jente. Det gikk da bra også, men festivaler generelt er for fulle av kåte, ekle bærumsgutter og enda eklere narkomane menn, så jeg ville ha tenkt meg to ganger om før jeg hadde sendt mine barn dit. Likevel fikk jeg lov, og Idun og jeg var overrasket over hvor lett vi hadde fått viljen vår. Vi kunne bare konstatere med at alle årene med lekselesning og pliktoppfylling hadde lønt seg. Den første gangen vi drakk oss skikkelig fulle var vår første gang på festival.

Årene har gått siden jeg var femten. Plutselig er jeg tjue. Mamma tok nylig turen til selbufestivalen for å se Kim Larsen. Hun kunne etterpå sjokkert ringe meg, og fortelle at det var forferdelig mange fulle folk på festivalen. "Jeg vet jo at du ikke er full og sånt, men dette var virkelig ille." Dog prøvde jeg å forklare at festivallivet er så ille(men også så gøy) at man er nødt til å drikke seg full eller dope seg for å holde ut. Av en eller annen grunn gikk ikke den forklaringa rett hjem hos mor. Flaks at mamma ikke var på festival for fem år siden. Da hadde jeg kanskje i stedet hatt råd til å dra på jævlige steder som magaluf og ibiza hver sommer, og ikke fått den nødvendige rockeinnstillingen mange år som festivaldeltager har gitt meg. Kanskje jeg hadde vært som disse jentene, som i følge bloggeren Thomas Misund trenger litt festivalinnstilling: http://www.varden.no/article/20080624/KULTUR/169790302 (bloggen til Thomas: http://thomas.hemmeligadresse.com/) Hadde mitt etternavn nesten vært krabbe, så hadde jeg holdt meg litt mer anonym på hove-festivalen. Kabbe har forøvrig betydningen "stor bæsj" på Nordmøre.

Råd for festivalen

Ellers legger jeg merke til alle de sinnsykt dårlige festivalrådene som slenges ut, gjerne fra sånne trendnissser som tror at en overordnet metafysisk kraft er med på å bestemme hva som er "riktig", og hva som er "feil" til enhver tid. De gir rare råd, at man for eksempel skal ta med seg vaskemiddel og bøtte slik at man får vasket klærne sine, også på festival??? HÆ?Jeg skal forsøke å gi noen råd, dette funker i alle fall for meg, ellers bør man finne frem til sin egen festivalrutine og gjøre det som funker best for seg.

Sunnivas guide til et lykkelig festivalliv.

Telt

Et telt som er stort nok, helst et du kan stå i. Joa, du er nok glad i vennene dine, men når du er svimmel, kald, varm og bakfull har du kanskje ikke lyst til å ligge klistrert opp i vennene dine. God plass i teltet er dermed påkrevd. Om noen artige folk har stjålet partyteltet ditt, elller om du ikke har et, og regnet faller, kan et stort telt også være greit å søke tilflukt i. En presenning til å legge over teltet kan være lurt, men pass på så ikke teltduken blir liggende tett inntil innerteltet, da blir teltet mye lettere vått. Jeg pleier i tillegg å ha med meg et fleecepledd og en hodepute. Litt "luksus" vil jeg ha.

I toalettmappa

Det du ønsker av sminke, hygienesaker som tannbørste sier seg selv. Våtservietter trenger du ikke. Store mengder smertestillende, allergitabletter og sov i ro er å anbefale. Samt kan det lønne seg å ta med en dorull. Plaster får du i røde kors-teltet. Hvis du orker å pule i telt, ta med kondomer. Ta med kondomer uansett, man vet aldri hva man faktisk orker når be(gjæret) eller dumheten tar overhånd. Ørepropper! Ja så klart, tenker du kanskje. Ja, man bør ha det for å beskyttte hørselen på konsert, men om du mot formodning skulle oppleve et ønske om å sove, så vær klar over at mange andre rundt deg kjører nachspiel hele natta, og gjerne fram til ni neste morgen. Det er grenser for hvor mange ganger du ønsker å høre sangen med teksten "Få sjåååå på fetta di, æ veit at du har en" klokka fire, med fyllesjuken snikende i magen.

Sekk og veske:

Er du nærsynt kan briller og linser være et lurt triks, dette kan også gjøre at du ikke får bruk for kondomene. Ta med deg det du orker å bære av plagg. Jeg skal ikke synse for mye her, for jeg drar med meg mye unødvendig på festival. Likevel har jeg alltid et minimumsnivå i hodet på det som må med. Superundertøy, ulljakke, hettejakke/-genser (fleecejakke for dere uten smak og stil), støvler og regnjakke kan være veldig lurt om du befinner deg i lunefulle vær-Noreg. Det er veldig lite lurt å ta med seg de nyeste, hvite joggeskoene. Sjansen for at de er brune når festivalen er over, er stor.

Ta generelt ikke med deg klær du ikkke ønsker i marinere i svette, øl, sprit og spy. Når vi er inne på vær og norske forhold bør jeg minne om hva du bør bære tingene dine i. Ryggsekken er grei å ha, der har du bagasjen din og slikt. I tillegg tar du med en SKULDER-veske, altså en veske som kan henges tvers over skuldra. Her kommer vi inn på værforholdene. La oss si at været sier regn i det du ankommer konserten. Du har regnjakke på. Så kommer sola, og det blir varmt. Det er vanskelig å holde på en regnjakke blant ti tusen glade og fulle mennesker som hopper i takt med blondie. Da er det smart å ha ei veske som det er plass til en regnjakke pluss en varm jakke i. Har du likevel prestert å ta med for liten veske har jeg et tips. Knyt jakka di rundt remmen/hanken på veska di. Knyter du den godt, henger den der hele konserten.

Tjuveri

Ja, folk stjeler. La den dyre i-poden ligge hjemme. Legg aldri fra deg penger i teltet. Oppbevar penger og kort rundt halsen, eller fest lommeboka med sikkerhetsnål til en egen lomme med glidelås inne i veska. Slik blir det vanskeligere å stjele den, og sjansen for at lommeboka blir med jakka og faller ut når du lett beruset finner det for godt å kle på deg, minker betraktelig. Festivalhumor: Folk liker å tulle med andre folk på festival. Ikke ta med deg de vennene som synes det er gøy å tegne hakekors i trynet på deg. Selv opplevde jeg å bo i en ganske rusbelastet camp et år, og var misfornøyd med situasjonen. Enda mer misfornøyd var jeg siste dag, da jeg bare fant den ene støvelen min. Noen hadde tatt ÈN støvel. Ikke begge to. En! Deter festivalhumor. Dårlig humor spør du meg. Sanger som "få-sjå-på-fetta-di" regnes også som festivalhumor. Vær obs på dette før du legger øreproppene hjemme og tar med deg hunter-støvlene som ble så innmari moderne etter at "rexy" Kate Moss brukte dem på festival.

Alkohol

Som umodent menneske mener jeg at det er vanskelig å holde ut festivallivet edru. Derfor kan konstant promille være å vurdere. Det er min plan i år. En annen plan er å holde seg våken nesten hele natta, slik at jeg får sove om dagen, fram til tre, når det er på tide å bli full igjen. Ta med deg det du liker, gjerne noe som ikke må drikkes kaldt. Øl er upraktisk og ganske kvalmt og ekkelt når du er litt kvalm og ekkel. Øl kan du heller kjøpe på konsertområdet.

Mat

Maten kommer veldig an på festivalen. På storås er den bra. Uansett er spising lurt. Du blir mindre kvalm og mindre fyllesjuk. Tror jeg da. Prøv med andre ord å spise noe nå og da. Det er også grillmuligheter på de fleste festivalcamper, men vanligvis på anviste plasser. Åpning av ild ved masse telt er idiotisk og totalt uansvarlig.

Fyllesjuke

Smertestillende er nevnt, en annen ting, og jeg kødder ikke: ha ei bøtte med en pose oppi i teltet. Om du plutselig skulle bli spysjuk, er redningen nær og teltet og dine teltkompiser vil ikke lide nød av din krabbemating. Posen kan lett kastes, og bøtta kan spyes i på nytt.

Jeg regner med at jeg møter deg på årets festival - Høydepunktene for min del på Storåsfestivalen vil bli bolla og lilleband, BLONDIE og charta 77. Hurra! Så er det bare å glede seg til selvplaginga.

Jeg kunne godt tenke meg en av disse. Noen som kan fikse?