fredag 30. oktober 2009

Jeg velger meg meg selv og i April er dette småtteri

Alternativer

Du kan velge det som vil bli bra senere,eller det som kjennes veldig bra nå og da,
ganske vondt litt ofte,helt jævlig av og til.

Du kan velge de som gjør deg bra, eller de som er det noen ganger, de som gjerne vil,
men ikke får det til.

Det som gjør vondt nå, er av og til det som blir bra senere.

Du kan velge deg selv, og kanskje blir alternativene færre.

Når ting føles vanskelig

...prøver jeg å si dette til meg selv.

Du trenger ikke akseptere at ting føles vanskelig. Du trenger bare å vedkjenne at ting føles vanskelig, for så å tenke utveier. Det er lov og viktig å ta i mot hjelp. To hoder tenker bedre enn ett. Det finnes alltid en vei ut, en vei opp, en vei fram. Du må bare finne den, og holde deg til den. Den riktige veien er den veien som får deg til å føle deg som et levende menneske. Veien er de gode menneskene i livet ditt, de som elsker deg, som du elsker, de tingene som betyr noe for deg, interessene dine og målene dine.

AI LØV JU GUYS.

lørdag 24. oktober 2009

Festlig anledning. Tema: Drepe kjæledyr med bare hendene. Kjæledyret i denne samtalen er hund.

Sunniva: Kan man ikke bare knekke nakken på den da?

En annen: Det er svært vanskelig å knekke nakken på en hund.

Sunniva: Hm. Spørs vel på størrelsen. Men ja...

Noen andre: Hva med kvelning?

Sunniva: (ivrig) Ja! Hvis du setter deg med hele vekten på hunden og presser hodet til hunden mot en pute eller noe, da kanskje! (Litt overraskede blikk og nervøs latter fra resten av selskapet, samtalen døde litt her, jeg holder meg for munnen.)

Til ettertanke:
Hvorfor innser jeg aldri at det er en forskjell på hva man tenker, og hva man sier høyt?

Og: Jeg har ingen konkrete planer eller ønsker om å mishandle eller drepe dyr, så alle dyrevenner kan slappe godt av og dermed slippe å gjøre meg til sin fiende.

onsdag 21. oktober 2009

Hm.

Kan ikke huske å ha satt streptokokker en gang til i oktober på bursdagsønskelista, men fikk det likevel jeg. :D



Artig med overraskelser!

torsdag 15. oktober 2009

Ting jeg undrer meg over.

En liten sammenfatning av rare holdninger jeg av og til registrerer:

Alenefar -Så FLOTT og imponerende at han tar vare på et barn HELT alene. Det må være tøft. Han må være et godt menneske.

Alenemor - Jasså, fikk hun barn med en SÅNN fyr hun ja, temmelig uansvarlig. Man må PRØVE litt når man har barn sammen. (Ikke i jobb) Hauger med penger får hun vel og, for å sitte på rævva mens hun ser på Ricky Lake. (I jobb) Hvem passer på ungen hennes da??? Hun lar vel besteforeldrene ta seg av det, mens hun jobber og sikkert drar på fylla etterpå. Eller så lar hun vel barnet være i barnehage hele dagen. Så små barn trenger en mor og en far!

Sint gutt - Hva har skjedd siden han er så sint og frustrert. Bra han sier i fra.

Sint jente - Har hun mensen eller? Hun er jo helt hysterisk. Jenter er alltid så overfølsomme.

Trist mann - Helledussan, han har følelser. Det er så flott med menn som viser følelser.

Trist kvinne - Kvinner er alltid så overfølsomme. De tåler jo ingenting.


Kvinne som tar smertestillende - Jenter tåler ikke smerte.

Mann som tar smertestillende - Han må ha det vondt!


Karrieremann med barn: Ambisiøs. Hvordan rekker han alt?

Karrierekvinne med barn: Egoist.


Mann som blir kåt ganske ofte: Kåt mann.

Kvinne som blir kåt ganske ofte: Nymfoman.


Mann som benytter hersketeknikk: Hæ? Det der er noe tull damer har funnet på, det fins ikke.

Kvinne som bruker hersketeknikk: Typisk damer å alltid skulle mobbe og fryse ut folk. Kvinne er kvinne verst ja!


(Mannlig) forfatter: litteratur

Kvinnelig forfatter: kvinnelitteratur


Mor som tar seg av barna: Mor som tar seg av barna

Far som tar seg av barna: Far som er så FLINK til å ta seg av barna.


Mannlig kunstner: Lager kunst.

Kvinnelig kunstner: Lager feminin kunst.

mandag 12. oktober 2009

Tre tekster

Jeg hadde det moro en dag og var i riktig fjasehumør. Derfor skrev jeg tre tekster med samme rammehistorie, som skulle skrives uitfra inspirasjon fra tre forskjellige ting Den ene er inspirert av psykoanalytisk litteraturteori, den andre av Amalie Skram (og generelt norsk litteratur om alt som er jævlig.) og den siste av Anne B. Ragde.

Freudiansk-inspirert
En dag da jeg stod i hagen og kjæresten min sprutet på meg med hageslangen mens jeg spiste melon, snublet jeg i noe av langt og smalt, som lå halvveis gravd ned i jorda. Jeg bøyde meg ned med baken i været sånn at folk kunne se de hvite mamelukkene mine. (Gid så frekt.) Jeg gravde med bare nevene, og dro opp en hagenisse. Der hagenissen hadde vært var det nå et avlangt hull, eller skal vi kanskje kalle det en sprekk. Jeg satte nissen fra meg ved sprekken, og der stod den fint.

Min kjære og jeg gikk på butikken (som lå i et vedig høyt og smalt hus forresten) for å kjøpe bananer, purre, agurk, stangselleri og en vase. Da vi kom tilbake, stod hagenissen på hodet i sprekken. Jeg tenkte at jeg måtte ha satt den ustødig, og dro den opp av hullet igjen. Jeg satte den på plass og gikk inn for å vanne blomstene samt sette mine nyinnkjøpte orkideer i vasen. Da jeg kom ut i hagen på nytt, lå nissen i sprekken igjen. Merkelig hva?

Ragde-inspirert
En dag stod jeg i hagen og drakk schnaps mens jeg kikket stygt på den udugelige kjæresten min som tullet rundt i stedet for å luke da jeg fant en hagenisse som var halveis nedgravd i bakken. Jeg dro den opp og mens jeg gjorde det, måtte jeg bøye med så baken min stod i været. Jeg kjente at jeg ble jævlig kåt, og kjente kjæresten min sin hånd på baken min. Så knulla vi. Etter på drakk jeg ti schnaps til og det kom en hund og luktet meg i skrittet. Han luktet sikkert at vi hadde hatt sex. Jeg fikk et plutselig innfall, og tisset derfor på meg med vilje. Det var så befriende at jeg begynte å gråte. Så gikk jeg alene på bar og tok meg tre eller femten halvlitere. Der stod det tre menn. Den minst attraktive la an på meg. Han var handelsreisende og hadde hotellrom rett nede i gata. Vi knullet som kaniner på hotellrommet og jeg fikk lov til å tisse utover badegulvet. Vi ga faen i røykeforbudet og lå og røkte på sengen mens vi så pay-tv. Senere kastet jeg hagenissen, men angret meg og gravde den fram fra søpla igjen mens typen min tok meg bakfra.


Skram-inspirert
Jeg kjente at fingrene brant av brennelser i mens jeg måtte luke hagen for hånd siden vi ikke hadde råd til lukeutstyr, da jeg snublet i noe hardt som lå halvveis nedgravd under jorda. Det var en hagenisse. Jeg falt så lang jeg var og slo ut begge fortenne, og landet oppå en rake, som må ha spiddet livmoren min, for jeg klarte aldri å få barn etter den hendelsen. Min mann prøvde å hjelpe meg, men han forstod fort at han lite kunne gjøre for meg så nå lå feberhet og tannløs i sengen, uten lege ville jeg dø. Men vi hadde ingen penger, så han måtte pansette gården vår for å få råd til lege. Det viste seg at jeg hadde vært gravid med et guttebarn, som jeg naturligvis mistet, noe som min mann to svært tungt, da vi bare hadde pikebarn fra før av som var stygge å se til, late og derfor vanskelig å gifte bort.

Min mann som aldri hadde rørt alkohol begynte å drikke og brennevin gjorde ham irritabel og voldelig, det endte med at han slo den lateste av døtrene våre så hun mistet hørselen og ble enda styggere. I tillegg ble han så full og rasende på en av de andre pikene at han kastet hagenissen gjennom soveromsvinduet hennes for å ramme henne. Han traff henne ikke, men vi hadde ikke penger til nytt vindu, så tre måneder senere døde hun av lungebetennelse. Det var forøvrig den peneste og klokeste av dem, og den jeg holdt høyest av. Fraden dag av begynte jeg også å drikke.

onsdag 7. oktober 2009

Hola!

Ps! Til den det måtte gjelde, dette handler ikke om deg. Jeg lover.


Jeg kan berolige alle med at jeg ikke var dødssyk likevel. Men jeg fikk antibiotika, og kunne dra på premierefest likevel. Hyggelig. (Fant forøvrig ut at det ikke er noe i veien med resten av kroppen heller, greit å vite.)

Akkurat nå befinner jeg meg på byens bibliotek, og skjønner ikke hvorfor jeg ikke er her oftere, her er det jo riktig så trivelig.



Jeg var altså på premiere og premierefest til Nattforestillingen på fredag.
Hvis du vil se Nattforestillingen, finner du programmet på UKA.no. Den går ganske ofte og koster rundt 60 kroner. Og spilles i biblioteket på Samfundet.



Jeg hadde pynta meg.

Og! Jeg har lært noe nytt. Jeg er nå i stand til å sette passord på dokumentene mine på pc'en. Jeg ble kalt paranoid, men vedkommende gikk likevel ivrig inn for å finne ut av hvordan jeg kunne gjøre dette, og vips, så hadde jeg lært det.

Vel, jeg er ikke så god til å holde det jeg lover, tydeligvis.

Ellers handlet jo dette om omtrent ingenting, men sånn blir det av og til.

fredag 2. oktober 2009

Det er lov å ha det fælt, også i Norge.

Jeg snakker stadig med folk som flirer av partier som f.eks rødt, fordi de liksom skal "ha det til at det er så fælt å bo i Norge". Og de fortsetter med at Norge er et av verdens beste land å bo i, så vi skal jammen ikke klage, tenk på de i Afrika. Ja, Norge er et flott land å bo i, for de som nyter godt av det. Og ja, mange, altfor mange har det fælt og jævlig på Afrika-koninentet, så grusomt at få eller ingen av oss klarer å ta innover oss en brøkdel av lidelsene de opplever der. Men noen av oss er tydeligvis ikke i stand til å ta innover oss lidelsene som faktisk fins i vårt eget land. For de fins, men er kanskje ikke så enkle å legge merke til når den største bekymringen i livet er å velge hvilken skjerm du skal ha på stueveggen eller hvor du skal i ferien. Det fins faktisk dem som kan drite i både ferie og tv-skjerm, fordi de ikke har råd til noen av delene. Det provoserer meg inderlig mye at enkelte tydeligvis ikke er klar over dette, og ikke ser det nødvendige i at partier som Rødt og andre grupper i samfunnet setter fokus på dette. Det handler ikke om at Norge er et fælt land å bo i, men at noen har det fælt selv om de bor i Norge, og at dette er høyst unødvendig.

Jeg fikk en gang høre at de som er fattige i Norge har skylda for det selv. Denne uttalelsen kom selvfølgelig fra en person som aldri har manglet noe materielt i livet. Jeg skulle gjerne snakket med en som ble uføretrygdet med VILJE, eller alle de fattige i Norge som faktisk er barn.Det fins de ungene som går på skolen uten frokost fordi de ikke likte pålegget hjemme, og det fins de som gikk på skolen uten frokost fordi kjøleskapet var tomt. Prøv å si til dem at det er verre i Afrika, så blir de sikkert mette i magene sine.(Ser det for meg, "er du sulten sier du? Sorry, det er ikke ille nok, ikke har du struma, orm i magen, ei heller er du kjønnslemlestet, altså har du det ikke fælt NOK.") Jeg tror jeg dropper lunsj i dag, jeg blir nemlig kvalm.

Åjoda, det finnes vinduer for de som kommer fra såkalt dårligere stilte familier i Norge, utdanning er gratis, eller i alle fall mulig for nesten alle i Norge i dag, men tror dere ikke at veien til framgang og suksess (hva nå det måtte bety) er en stor smule lettere for de som kommer fra en godt utrustet familie, enn de som kommer fra omtrent ingenting? Noen kan ringe mamma og pappa hver gang de trenger noe (og jeg dømmer dem ikke, jeg sier ja til å bruke de ressursene man har.) men mange mammaer og pappaer har faktisk ikke mulighet til å hjelpe barna sine på den måten. Mens noen må ta seg sommerjobb for å få dra på den sydenturen de har planlagt med vennene sine, må faktisk andre ta seg sommerjobb og ekstrajobb for å ikke sulte i hjel.

Og neste gang dere sitter og nipper til Cava, og skulle ønske det var Champagne, husk at noen har det verre enn dere. På landet drikker de hjemmebrent, alkoholikerne drikker murere og noen steder drikker de sikkert radioaktivt vann med mark i.