Sint.

Noen mennesker er veldig ofte triste og lei seg, andre føler ingen ting. Noen har så stor forskjell på oppturene og nedturene at det blir plagsomt. Og noen av oss kjeder seg grundig. Og hva med meg? Jeg er sint. Til tider er jeg så utrolig sint, uten å helt vite på hva eller hvem. Jeg er så sint at jeg har lyst til å kaste alt knuselig i veggen, rive av meg alt håret og si det styggeste jeg kommer på til noen. Hvorfor er jeg sint? Det er ikke helt sant at jeg ikke vet hvem jeg er sint på. Jeg vet det godt. Mange av dem er det helt ukomplisert å være sint på, jeg kan hate dem i vei, for jeg har ingen positive følelser for dem. Men så er de de jeg er sint på som jeg er så utrolig glad i, men som jeg føler ikke ser meg meg, skuffer meg, tar feil av meg og derfor gjør meg så rasende. Jeg føler at de skylder meg såpass. Jeg vil ikke være sint. Det gir meg vondt i hodet og får meg til å gråte. Å være sint gjør meg trist og lei. Noen ganger har jeg følelsen av av verden vil meg vondt, en paranoid, egostisk og overdreven tanke, men den tanken gjør meg også rasende. Hvorfor akkurat meg? Hvorfor må jeg ordne opp i dette?

Men av alle personer,hvem er jeg mest sint på? Jeg tror det er en jeg kjenner meget godt. Faktisk er det hun som sitter her og skriver jeg er mest sint på. Jeg er rasende på meg selv.