Festival. Hurra!

Nå skal det snart festiplages på storås igjen!

Generelt:

Hver sommer siden jeg var femten, har jeg reist på festival. Denne sommeren er intet unntak. Da jeg var fem trodde jeg festival var en fest som Jonas hadde i hvalfiskens buk. Neida. Jeg måtte bare ordspille litt. Jeg var nettopp blitt ferdig med grunnskolen og hadde mange konfirmasjonspenger i banken da Idun og jeg ville dra på quartfestivalen. Heldigvis for meg hadde ikke mamma vært særlig mye på festival, så vi fikk lov. Jeg visste allerede som tolvåring at det var lurt å gjøre lekser, spille snill og generelt bare være snill, grei og ansvarlig jente. Det gikk da bra også, men festivaler generelt er for fulle av kåte, ekle bærumsgutter og enda eklere narkomane menn, så jeg ville ha tenkt meg to ganger om før jeg hadde sendt mine barn dit. Likevel fikk jeg lov, og Idun og jeg var overrasket over hvor lett vi hadde fått viljen vår. Vi kunne bare konstatere med at alle årene med lekselesning og pliktoppfylling hadde lønt seg. Den første gangen vi drakk oss skikkelig fulle var vår første gang på festival.

Årene har gått siden jeg var femten. Plutselig er jeg tjue. Mamma tok nylig turen til selbufestivalen for å se Kim Larsen. Hun kunne etterpå sjokkert ringe meg, og fortelle at det var forferdelig mange fulle folk på festivalen. "Jeg vet jo at du ikke er full og sånt, men dette var virkelig ille." Dog prøvde jeg å forklare at festivallivet er så ille(men også så gøy) at man er nødt til å drikke seg full eller dope seg for å holde ut. Av en eller annen grunn gikk ikke den forklaringa rett hjem hos mor. Flaks at mamma ikke var på festival for fem år siden. Da hadde jeg kanskje i stedet hatt råd til å dra på jævlige steder som magaluf og ibiza hver sommer, og ikke fått den nødvendige rockeinnstillingen mange år som festivaldeltager har gitt meg. Kanskje jeg hadde vært som disse jentene, som i følge bloggeren Thomas Misund trenger litt festivalinnstilling: http://www.varden.no/article/20080624/KULTUR/169790302 (bloggen til Thomas: http://thomas.hemmeligadresse.com/) Hadde mitt etternavn nesten vært krabbe, så hadde jeg holdt meg litt mer anonym på hove-festivalen. Kabbe har forøvrig betydningen "stor bæsj" på Nordmøre.

Råd for festivalen

Ellers legger jeg merke til alle de sinnsykt dårlige festivalrådene som slenges ut, gjerne fra sånne trendnissser som tror at en overordnet metafysisk kraft er med på å bestemme hva som er "riktig", og hva som er "feil" til enhver tid. De gir rare råd, at man for eksempel skal ta med seg vaskemiddel og bøtte slik at man får vasket klærne sine, også på festival??? HÆ?Jeg skal forsøke å gi noen råd, dette funker i alle fall for meg, ellers bør man finne frem til sin egen festivalrutine og gjøre det som funker best for seg.

Sunnivas guide til et lykkelig festivalliv.

Telt

Et telt som er stort nok, helst et du kan stå i. Joa, du er nok glad i vennene dine, men når du er svimmel, kald, varm og bakfull har du kanskje ikke lyst til å ligge klistrert opp i vennene dine. God plass i teltet er dermed påkrevd. Om noen artige folk har stjålet partyteltet ditt, elller om du ikke har et, og regnet faller, kan et stort telt også være greit å søke tilflukt i. En presenning til å legge over teltet kan være lurt, men pass på så ikke teltduken blir liggende tett inntil innerteltet, da blir teltet mye lettere vått. Jeg pleier i tillegg å ha med meg et fleecepledd og en hodepute. Litt "luksus" vil jeg ha.

I toalettmappa

Det du ønsker av sminke, hygienesaker som tannbørste sier seg selv. Våtservietter trenger du ikke. Store mengder smertestillende, allergitabletter og sov i ro er å anbefale. Samt kan det lønne seg å ta med en dorull. Plaster får du i røde kors-teltet. Hvis du orker å pule i telt, ta med kondomer. Ta med kondomer uansett, man vet aldri hva man faktisk orker når be(gjæret) eller dumheten tar overhånd. Ørepropper! Ja så klart, tenker du kanskje. Ja, man bør ha det for å beskyttte hørselen på konsert, men om du mot formodning skulle oppleve et ønske om å sove, så vær klar over at mange andre rundt deg kjører nachspiel hele natta, og gjerne fram til ni neste morgen. Det er grenser for hvor mange ganger du ønsker å høre sangen med teksten "Få sjåååå på fetta di, æ veit at du har en" klokka fire, med fyllesjuken snikende i magen.

Sekk og veske:

Er du nærsynt kan briller og linser være et lurt triks, dette kan også gjøre at du ikke får bruk for kondomene. Ta med deg det du orker å bære av plagg. Jeg skal ikke synse for mye her, for jeg drar med meg mye unødvendig på festival. Likevel har jeg alltid et minimumsnivå i hodet på det som må med. Superundertøy, ulljakke, hettejakke/-genser (fleecejakke for dere uten smak og stil), støvler og regnjakke kan være veldig lurt om du befinner deg i lunefulle vær-Noreg. Det er veldig lite lurt å ta med seg de nyeste, hvite joggeskoene. Sjansen for at de er brune når festivalen er over, er stor.

Ta generelt ikke med deg klær du ikkke ønsker i marinere i svette, øl, sprit og spy. Når vi er inne på vær og norske forhold bør jeg minne om hva du bør bære tingene dine i. Ryggsekken er grei å ha, der har du bagasjen din og slikt. I tillegg tar du med en SKULDER-veske, altså en veske som kan henges tvers over skuldra. Her kommer vi inn på værforholdene. La oss si at været sier regn i det du ankommer konserten. Du har regnjakke på. Så kommer sola, og det blir varmt. Det er vanskelig å holde på en regnjakke blant ti tusen glade og fulle mennesker som hopper i takt med blondie. Da er det smart å ha ei veske som det er plass til en regnjakke pluss en varm jakke i. Har du likevel prestert å ta med for liten veske har jeg et tips. Knyt jakka di rundt remmen/hanken på veska di. Knyter du den godt, henger den der hele konserten.

Tjuveri

Ja, folk stjeler. La den dyre i-poden ligge hjemme. Legg aldri fra deg penger i teltet. Oppbevar penger og kort rundt halsen, eller fest lommeboka med sikkerhetsnål til en egen lomme med glidelås inne i veska. Slik blir det vanskeligere å stjele den, og sjansen for at lommeboka blir med jakka og faller ut når du lett beruset finner det for godt å kle på deg, minker betraktelig. Festivalhumor: Folk liker å tulle med andre folk på festival. Ikke ta med deg de vennene som synes det er gøy å tegne hakekors i trynet på deg. Selv opplevde jeg å bo i en ganske rusbelastet camp et år, og var misfornøyd med situasjonen. Enda mer misfornøyd var jeg siste dag, da jeg bare fant den ene støvelen min. Noen hadde tatt ÈN støvel. Ikke begge to. En! Deter festivalhumor. Dårlig humor spør du meg. Sanger som "få-sjå-på-fetta-di" regnes også som festivalhumor. Vær obs på dette før du legger øreproppene hjemme og tar med deg hunter-støvlene som ble så innmari moderne etter at "rexy" Kate Moss brukte dem på festival.

Alkohol

Som umodent menneske mener jeg at det er vanskelig å holde ut festivallivet edru. Derfor kan konstant promille være å vurdere. Det er min plan i år. En annen plan er å holde seg våken nesten hele natta, slik at jeg får sove om dagen, fram til tre, når det er på tide å bli full igjen. Ta med deg det du liker, gjerne noe som ikke må drikkes kaldt. Øl er upraktisk og ganske kvalmt og ekkelt når du er litt kvalm og ekkel. Øl kan du heller kjøpe på konsertområdet.

Mat

Maten kommer veldig an på festivalen. På storås er den bra. Uansett er spising lurt. Du blir mindre kvalm og mindre fyllesjuk. Tror jeg da. Prøv med andre ord å spise noe nå og da. Det er også grillmuligheter på de fleste festivalcamper, men vanligvis på anviste plasser. Åpning av ild ved masse telt er idiotisk og totalt uansvarlig.

Fyllesjuke

Smertestillende er nevnt, en annen ting, og jeg kødder ikke: ha ei bøtte med en pose oppi i teltet. Om du plutselig skulle bli spysjuk, er redningen nær og teltet og dine teltkompiser vil ikke lide nød av din krabbemating. Posen kan lett kastes, og bøtta kan spyes i på nytt.

Jeg regner med at jeg møter deg på årets festival - Høydepunktene for min del på Storåsfestivalen vil bli bolla og lilleband, BLONDIE og charta 77. Hurra! Så er det bare å glede seg til selvplaginga.

Wooow! Superhotshitmegacoolsplashwatergiantbigtimeverymuch!!!

Electronic Rainbow skipper, Air hogs quick charge, Water rangers invincible med electronic power meter, Shark water blaster, Airblasters maskinpistol(!), Water rangers intruder, Battle blast vannsverd, Crazy legs blekksprut med vannsprutsfunksjon, Aqua blast paradis, Aqua blast dual racing slide, Bratz magic make up.... Lurer du på hva dette er? Leketøy. Ikke for voksne nei. For barn. Engelsk sier du? Jeg fant det som et vedlegg til noe av det ypperste av trøndersk journalistikk. Byavisa ja. I det jeg skal åpne avisa faller glanset papir i glade farger rett ned i fanget mitt. Øynene mine leser "ToysRus". Og av en eller annen uforklarlig grunn klarer jeg å rive øynene vekk fra byavisa for å ta en nærmere titt på det jeg først tror er reklame for en snuskebutikk. (Ja, jeg er sånn.) Til mitt forsvar holder interessen seg ved like når jeg innser at det er brosjyren til en leketøysbutikk jeg sitter med. Hva leker barna egentlig med nå for tida? Holder brio, game boy colour og baby born fortsatt maska?

Gjengangeren blant barna denne sommeren blir overdimensjonerte plaskebasseng, voldsomme vannpistoler (vi snakker om skikkelig blaaaaaaaaaaaast her asså...), maskinpistoler (ja, vold og barn bør jo gå hånd i hånd, bokstavelig talt...), ting som spruter vann generelt enten det er blekkspruter eller tennis (heldigvis lar visse litteraturvitere barneleker være i fred, men jeg bare venter på at den vannsprutende blekkspruten dukker opp i en novelle og blir gjenstand for psykoanalytisk teori...og da er løpet kjørt kjære forfatter...), og sånne barbielignende dukker, bare med strippeklær. De heter Bratz og har veldig tynn midje, digert hode med blanke, søkende (eventuelt tomme) øyne og grandiose lepper som må gjøre det vanskelig å snakke. Disse dukkene får du også som babyer, men heldigvis fortsatt med den svære trutmunnen og de yppige lærtrusene. For å sitere bloodhoundgang: "I never knew (missing) children could be so sexy. Did I say that out loud?"

Jeg skriver eksamen, nei du skriver blogg, du ufokuserte jente.

Jeg skriver på hjemmeeksamenen min. Akkurat nå fant jeg et rart ord i oppgaven min. Sykehust, hva er det? Er hust et finere frognerord for host? En sykelig hust? Eller skulle det kanskje stå sykehus. Jeg prøver å endre det. Men først blir det sykehuest. Heller ikke et ord jeg kjenner. Så blir det sykehuet. Ja, jeg vet om en del mennesker i som passer denne beskrivelsen, i alle fall (syk-i-huet), men jeg tror ikke vi skal snakke om dem nå. Men alikevel, apropos syk. Selv om jeg sjeldent er annet en fyllesjuk og ikke vil pådra meg selv annet enn en tidlig leverskade, er jeg titt og ofte inne på tanken om jeg ikke kan ha eller kan få kreft eller andre grusomheter. Mens jeg slo opp diskrepans på caplex, fant jeg ordet diskusprolaps. Det er en en kjip ryggsykdom skal jeg si deg. Men den kan heldigvis behandles med sengeleie og ryggøvelser. En av mine to favoritting med andre ord. Da sikter jeg til førstnevnte.

Og eksamen igjen, jeg mangler panikk. Det er vel tydelig nok siden jeg skriver blogg framfor eksamen. Jeg lar melankoli være melankoli et øyeblikk, for jeg må fortelle om den lille oppløftningen jeg fikk i morrest da jeg i stressmodus kom på dragvoll litt senere enn jeg hadde planlagt og kjente at stressmodusen og jeg-kommer-til-å-dø-i-dag-for-jeg-er-ikke-eksamensflink-nok-modusen begynte å murre nederst i magen, du vet ved siden av der jeg tror jeg har en svulst eller ødelagt tarm eller noe. Da går jeg forbi to pene gutter, hvorpå den peneste av dem, men en bok i hånden avslappet sier "sånn, nå har jeg i alle fall hele pensum for i år..." Jeg kjenner med et at skuldrene senkes til under ørehøyde igjen. Når en annen student kan være så avslappet når han nettopp har kjøpt seg pensum kanskje tre uker før eksamen, da må vel jeg kunne være avslappet når jeg er godt i gang med oppgaven og fortsatt har noen dager igjen å skrive på.

Lykke til med eksamen kjære medmennesker!

Kjære dere! Er det ikke flere som får en litt Anglagård-kjensle av dette bildet? Denne dama er finsk, og bilder av flere finner finner (haha) du på http://www.hel-looks.com/ hvor dette bildet er lånt fra. (The picture is from http://www.hel-looks.com/, thanks a lot.)

...og når vi først snakker om klær, og jeg er inspirert av Ellinor, la oss lage en topp fem-liste av de mest foraktelige klesplaggene vi vet.
min.
1.Ekle, brune, hudfarvede strømpebukser som rynker seg nederst ved leggen som gamle damer bruker.
2. Plissèskjørt som når deg til anklene
3. Allværsjakke, særlig kjærestepar med like allværsjakker.
4. Vans. Beklager, men jeg orker ikke de overprisede tøflene.
5. Ringenes-herre-klær.

En advarsel.

http://www.thinkgeek.com/tshirts/ladies/a09b/zoom/

Gutter, menn og fristelse

Jeg føler denne trenger en relansering, nå som det går mot vår og mer lettkledde tider. En tekst om ansvar og ondskapsfulle kvinner.

Kjære gutter. Det er på tide at dere tar ansvar for deres handlinger. Jeg har via media, undersøkelser offentliggjort i media og via ymse uttalelser fra (mannlige, stort sett) politikere og advokater forstått at dere menn og gutter ikke kan styre deres lyster. Jeg har forstått at dere gruer dere til våren, for da vil alle jenter gå lettkledd, og vise solbrune legger, bare mager og svulmende bryster og røde lipglosslepper. Dere vil oppleve at noen jenter smiler til dere og spør om dere har fyr, eller ti kroner til bussen og at det senere viser seg at de ikke vil ligge med dere. Dere gruer dere fordi dere vet at dere ikke kan styre dere, at kvinnene og jentene ondskapsfullt leker med følelsene deres og gjør dere kåte og gale, for så å nekte dere adgang til det aller helligste. Dere er redde for at dere skal kaste dere over disse kvinnene og jentene, og ha sex uten deres samtykke, fordi dere ikke klarer annet. Og dere er redde for å bli offer for en ung kvinnes beregnende blikk som etterpå beskylder dere for voldtekt og andre lite pene ting.

Jeg har et råd til dere, en appell. Dere må ta ansvar for egen sikkerhet!

Om dere er en av de mange med lidelsen "jeg forstår ikke ordet nei, og kan ikke styre meg når jeg blir kåt", så anbefaler jeg dere å holde dere hjemme fra byen, eller unngå å flørte/ta i mot en kvinnes flørt. Jeg anbefaler dere å ta taxi hjem, og ikke gå på øde strekninger der dere kan møte en kvinne som kan friste dere mer enn hva tilrådelig er.

Vennligst ikke misforstå. Jeg klandrer dere ikke, det er ikke deres skyld når en kvinne forgriper seg på dere med flørtende blikk og korte skjørt uten å la dere slippe til. Jeg ber dere bare om å ta ansvar for egen sikkerhet. Vi må innse realitetene, i dagens sekulariserte (og seksualiserte) samfunn kan kvinner gå fritt og friste hvem de vil, uten å si b etter å ha sagt a, uten å bli dømt for det.

Ja, jeg vet det er sykt, men i dagens kvinnefrigjorte samfunn kan kvinner ha plastpeniser med vibratorer til egen nytelse, de kan velge og vrake i kåte menn og de kan si nei til sex med deg, og står uten ansvar når du bare ikke klarer å styre deg pga hennes kyniske spill. Selvfølgelig kan vi ikke la kvinner holde på slik, men for å unngå ubehageligheter for deg selv, har du, som mann eller gutt et ansvar for deg selv. Om alle gutter unngikk flørting og tok taxi hjem, ville ikke kvinners farlige og uhemmede seksuelle oppførsel vært et problem. Så, mine kjære gutter og menn jeg har et råd til dere: Ta ansvar, ta taxi!

Agnes

Ansiktet hadde vært i vinduet i flere uker. Hver kveld kom hun utenfor vinduet, men ville ikke komme inn. Ikke på te. Jeg har kaffe også, og kjeks, liker du kjeks. Hun ville ikke komme inn. Men vi snakket mye. Mest om meg. Hun er en god lytter. Jeg spurte henne hva hun het en gang, men da begynte hun å gråte. Ingen hadde spurt henne om hva hun het før. Agnes. Vil du ikke komme inn da. Hun kommer og går litt som hun vil. Jeg prøvde en gang å følge etter henne, men hun ble borte før jeg rakk å ta på meg skoene.

Av en eller annen grunn knuste hun en gang vindusruta mi. Jeg tror det var et uhell, men jeg vet ikke. Og da hun løp sin vei, og jeg prøvde å stoppe henne for å se hvordan det gikk, rant røde striper nedover skårene av glass som fortsatt hang igjen i vindusramma. Det ble masse styr her hjemme da. Mamma gråt. Jeg spurte om det var fordi vindusruter var så dyre, og at vi gjerne kunne ta fra sparepengene mine. Men da gråt hun enda mer. Folk begynner ofte å gråte på grunn av meg. Særlig mamma. Så måtte leger komme, og jeg måtte komme på sykehus. Hva jeg skulle der, skjønte jeg lite av, og vi fikk dra hjem igjen med hvite greier på hendene og stive smil om munnen. Jeg spurte flere ganger etter Agnes, men folk ristet liksom bare på hodet. Så, før vi skulle dra, var hun plutselig ved siden av meg. For første gang henvendte hun seg til meg på eget iniativ."Er du også her?." "Ja. Vi måtte hit da du knuste ruta. Er du i orden?"Agnes bare nikker. Alt var bra. Jeg ser det i øynene hennes. Men så var hun borte igjen, og vi dro hjem. Jeg hørte ikke fra Agnes på ei stund. Mamma ville at jeg skulle ta det litt med ro, jeg var visst syk eller noe. Mamma er glad i å rynke panna slik at hun ser trøtt og sliten ut. Andre, for eksempel meg, får dårlig samvittighet av det.

Så vil Agnes komme inn en dag. Men jeg har fått nytt vindu. Det er veldig vanskelig å åpne, og nesten umulig å knuse. Likevel kommer hun seg inn. Agnes er på en måte så spinkel at hun klarer å presse seg inn mellom den veldig smale gløtten mellom vinduet og karmen. Hun krymper på en måte, men når hun først er kommet inn, er hun like stor igjen. Jeg ser på Agnes og tenker at hun er den vakreste jeg har sett utenom tv. Så må jeg bare si henne hemmeligheten min, at jeg kanskje elsker henne. I alle fall litt, når hun har løst hår og ikke griner, før det gjør mamma, og hun har alltid håret i en stram knute i nakken. Noen burde snakke med mamma om det, kanskje han homoen på tv, han jan eller jon eller noe. Hun kunne saktens trenge noen stylingtips. Du kan få favorittjakkemerket mit om du vil. Det med jesus and mary chain. Hun sier at det godt kan hende hun kan elske meg også. Så kysser vi. Jeg tror kanskje vi er kjærester nå. Men Agnes er litt dårlig på dette med å være kjæreste, (kjære mona og mikkel er det meg det er noe galt med?), og besøkene hennes er ganske sporadiske. Dessuten nekter hun og mamma å hilse på hverandre. Hun skal så absolutt komme inn gjennom vinduet, denne Agnes. Mamma begynner å gråte om jeg prater for mye om Agnes, før hun tar telefoner og snakker lenge og alvorlig med folk jeg ikke vet hvem er.

Noen ganger må jeg snakke med en snill dame med altfor mye parfyme og stygg leppestift. Hun begynner alltid med "hvordan gååååår det med deg, Ragnhild?". Selv om hun er snill, synes jeg det er litt ekkelt å snakke med henne. Men hun går til slutt. Særlig hvis jeg prøver å være "helt vanlig". Da kan Agnes komme. Det er så fint å ha henne her, vi har så mye å prate om, hver gang er det så mye å ta igjen. Men ikke alle syns det. Og det er rart, og veldig vondt, for de mener jeg trenger medisiner nå, og jeg vet ikke hva de mener feiler meg. Jeg tror ikke Agnes liker medisiner, for hun er her aldri når jeg ikke får lurt meg unna å ta dem. De har jo ikke fine farger en gang, sånt som man ser på kule filmer om vold, sex og narkotika, de er hvite og dønn kjedelige alle sammen. Og jeg blir så kjedelig og liksom så hvit og grå av dem jeg også. Ikke rart hun ikke gidder å komme på besøk. Ikke ringer hun heller, men det er fordi hun ikke har mobiltelefon.

Mamma var glad her en dag, siden jeg ikke snakket særlig om Agnes. Så fortalte jeg at jeg savnet henne. Det var visst feil, for da begynte hun å gråte igjen. Den snille damen burde nok heller snakke med mamma, for hun griner hele tida, og trenger trøst. Kanskje hun har vondt et sted, da skjønner jeg i alle fall hvorfor hun er så sutrete. Kanskje hun har en eller annen sykdom eller noe. Jeg tror den snille damen kan en del om sykdommer.Hun liker i alle fall å snakke om det. Det er de som sier at de gale har det godt. Mamma virker til tider klin gæren, men folk som blir lei seg hele tida har det vel ikke godt. Og jeg blir visst frisk sier de, helt uten å ha vært syk. Det er sånn friske mennesker skal være synes de, sånn som mamma, trist og grå og sliten. Og slik blir jeg når Agnes ikke er her. Veldig trist, og lite glad. Men mamma er litt gladere nå. Hun blir spesielt glad når vi snakker om kjedelige ting som Berlinerpoplene, kongefamilien og hagearbeid. Det er tydelig at glede kommer i begrenset opplag. Kun en per hustand? Agnes besøker meg aldri mer.