Grådig men søt.

Det var en gang en liten elefant som var ganske trist. Små elefanter er ofte det. "Litt er litt for lite, jeg vil ikke ha deg bare litt." Så gråt den litt, og gjemte seg under senga. Under senga var det masse sjokolade, hvorfor vet ingen, men elefanten var en klassisk trøstespiser, og forsynte seg grådig. Det var en god del sjokolade, og han bare fortsatte å ligge der, og spiste i vei. De ringte fra jobb flere ganger, for han hadde ligget der i flere uker nå, men elefanten ville ikke komme frem. Dette fungerte bra, helt til den ville komme fram. For elefanten var slett ikke en liten elefant lenger. Det lave energiforbruket, kombinert med det høye energiinntaket hadde laget er betydelig stort fettlag rundt elefantens rosa mage. Han kom aldri fram fra senga, og døde av et eller annet. Sånn går det med de som er grådige og skal ha alt selv.

Jeg kunne godt tenke meg en av disse. Noen som kan fikse?

Den fryktede grønnsak!

Alle kjenner gnurken, perifert i slekt med agurken. Gnurken skiller seg fra agurken på flere områder. Den har ikke det tiltalende, glatte, avlange utseendet agurken er velsignet med, ei heller den klare grønnfarven. Konsistensen er også ganske annerledes. Mens agurken gir tyggemotstand, og inneholder mye vann, som gjør den frisk og appetittelig, har gnurken en mer seig og slimaktig konsistens. I motsetning til agurken, som vi ikke kan kjenne annet enn en svak, frisk duft i fra, kan man på flere meters hold kjenne stanken fra gnurken. Av utseende kan gnurken i form likne en ingefærrot, mens fargen er grønn/brun med lange hår og prikker på. Gnurken ble oppdaget og tatt i bruk av en gal munk uten luktesans utenfor Paris i Frankrike, og har siden den gang vært en anerkjent del av det franske kjøkkenet. Ingen har spurt hvorfor. Men den er veldig sunn.

Gnurken har i de siste årene fått innpass på norske middagsbord, og der barn før ble påtvunget brokkoli og brekkbønner, må de nå spise gnurk. Noen har også prøvd å lage en salat av gnurken, såkalt gnurksalat, men gnurken har vist seg å ha en ødeleggende effekt på de andre grønnsakene. Gnurkene får de andre grønnsakene til å råtne på under en time. Andre forholdsregler man må ta i forbindelse med gnurken er at den kan gi et svært hissig utslett om den gnies mot huden. Dette skal være verst rundt kjønnsorganene. Gnurken er best fersk, eller, den smaker i alle fall ikke godt etter mer enn tre dager i kjøleskapet. Da blir den hard som stein, og du vil ødelegge tennene om du prøver å tygge den.

I enkelte ungdomsmiljøer er det vanlig å røyke gnurkplanten. Selv om rusen ikke skal være spesielt behagelig, er gnurkplanten svært vanedannende når den røykes. "Vegard" sier blant annet at "hvis du tørker bladene på gnurkeplanten og røyker dem, får du vondt i magen og hodepine, men alle gjør det." Likevel er planten en populær del av det norske kjøkkenet, dette til tross for at store mengder gnurk kan gi tarmproblemer, noe Sigrun -Aila bittert fikk erfare. Hun har nå utlagt tarm, trolig forårsaket av den populære gnurkdietten. Det er dog ikke lagt fram bevis for at det nødvendigvis er planten som forårsaket dette, og gnurk selges som aldri før. "Vi spiser gnurk til nesten hvert eneste måltid, barna klagde i begynnelsen, men har nå skjønt hvor sunt det er, holder man seg for nesen, smaker den heller ikke så ille" sier gnurkentusiast Laila Brekkstad. "Jeg reagerer på at folk faktisk reklamerer for denne planten, når folk har blitt så syke som meg, jeg sliter med mareritt, og synes ikke gnurklukten forsvinner fra fingrene mine, og jeg har problemer med mye og illeluktende tarmgass, et år etter at jeg kuttet ut gnurk helt." sier Singrun-Aila. Det ser altså ut til å være splid om gnurkens helsebringende effekt. Heldigvis ser det ut til at man skal spise voldsomme mengder gnurk for å få tarmproblemer, og med tanke på at de færreste klarer å spise mer enn en halv gnurk uten å kaste opp, så skal ikke faren være så altfor påtrengende. Spis gnurk, men alt med måte!

Huskeliste til meg selv.

1. Slem, dum, teit blir ikke plutselig søt, snill, grei, uansett hvor mye du vil det.
2. Det fins ikke myke, rosa babyelefanter. Ikke med vinger heller.
3. Hvis all sunn fornuft sier deg at dette er en dårlig ide, så er det det. La være.
4. Hvis du sier at "nå blir det andre boller", og ønsker det, så er det kanskje på tide å starte med å lage skoleboller hvis du har laget kanelboller i en evighet, og det ikke fungerer.
5. Eventuelt dropper du boller.
6. Ikke alle synes spøkene dine er morsomme.
7. Det hjelper ikke å si "Nei, uff, det var stygt sagt..." når du baksnakker noen, for så å følge opp med "Men det er sant da..."
8. Kanskje fra en gutt betyr sannsynligvis "nei, aldri i verden."
9 Nei betyr fortsatt nei.
10. Du er usympatisk, du er norsk. Bli vant til det.
11. Jeg er vant til det.
12. Livet er ikke som på film.
13. Det er på tide å innse at skrekkfilmer ikke er noe for deg, når du drømmer at en mann prøver å skjære av deg puppene for å "se hva som er inni".
14. Skapet ditt er fullt.
15. Det heter faktisk smertestillende, og ikke "haupinmedisin".
16. Det blir ikke som du har tenkt, og det er ikke fordi verden er spesielt hard eller urettferdig mot deg, men fordi du har de mest utopiske vrangforestillinger om hva framtida vil bringe.
17. Du har sannsynligvis ikke kreft, og stiv nakke betyr ikke automatisk hjernehinnebetenelse.
18. Du går sannsynligvis ikke glipp av særlig mye om du holder deg hjemme fra byen ei helg.
19. Ikke les norsk legemiddelhåndbok, siden du kjenner deg igjen i alle symptomene.
20. Noen er bare ikke verdt bryet, husk det også.

Tanker rundt årskiftet

År 2007 er forbi, og jeg frykter det verste for år 2008. Jeg har ikke trua på dette året. 2007 var..interessant. I 2007 rakk jeg å bestå 5 av 5 eksamener, avslutte et fint og langt forhold (og samboerskap), rote meg borti noe jeg burde ha holdt labbene unna, dra til London, dra på Storås, være på besøk på Nordmøre minst to ganger, få flere venner, spise altfor mye smertestillende (og sjokolade), være på et upassende nachspiel, få minst en fiende, fornærme folk, lese to nummer av riss, ,lese mange gode utgaver av morgenbladet, mye motebalder, få folk til å le, krangle, og folk fikk meg til å le, mye. Og jeg gråt litt.

Jeg rakk ikke å lese ferdig Anna Karenina, reise til Amsterdam, farge håret svart, ta nye hull i ørene, møte den nye kjæresten til pappa, be en viss person ta seg faen til helvete. (beklager ordbruken her, tror egentlig ikke det er rett måte bruke banneordene på en gang.)

Det nye året.
Jeg frykter at jeg har tatt med meg en gammel og uønsket vane inn i det nye året. Jeg pleier ofte å gi mine venner et råd angående hvem man bør omgåes med. Jeg sier at man skal holde seg unna mennesker som får deg til å bli trist, føle deg dårlig eller noe annet veldig negativt. Men jeg lever ikke som jeg lærer, og lurer meg selv hver gang jeg sier at det er denne regelen jeg lever etter. Men hva skal man egentlig gjøre, når den som får deg til å føle deg best, helt fantastisk og veldig mye mer fint, også får deg til å føle deg liten, trist og totalt hjelpeløs, og hundre andre klisjeer etter det? Det er så greit å sitte for seg selv og tenke at "slik og slik skal jeg si neste gang, nå er det sannelig nok osv." Men så står du der, og da raser alle de mørke tankene i bakgrunnen og jeg glemmer helt dette jeg skulle si. Og vi er tilbake i gammelt spor. Og jeg vet hvorfor, jeg er så utrolig redd for den tjukke og tunge elefanten som vil flytte inn på rommet mitt om jeg tar den avgjørelsen jeg brude ha tatt for lenge siden. Jeg orker ikke å ha en grinete elefant på rommet mitt akkurat nå. Så jeg utsetter elefantbesøket og håper at den finner noen andre å plage. En sliten foreleser kanskje?

...

I don't care if you don't want me.
I'm yours, I'm yours right now.

gåt nytår ale samen. nyt det.


klemz fra PuZ.