fredag 11. januar 2008

Den fryktede grønnsak!


Alle kjenner gnurken, perifert i slekt med agurken. Gnurken skiller seg fra agurken på flere områder. Den har ikke det tiltalende, glatte, avlange utseendet agurken er velsignet med, ei heller den klare grønnfarven. Konsistensen er også ganske annerledes. Mens agurken gir tyggemotstand, og inneholder mye vann, som gjør den frisk og appetittelig, har gnurken en mer seig og slimaktig konsistens. I motsetning til agurken, som vi ikke kan kjenne annet enn en svak, frisk duft i fra, kan man på flere meters hold kjenne stanken fra gnurken. Av utseende kan gnurken i form likne en ingefærrot, mens fargen er grønn/brun med lange hår og prikker på. Gnurken ble oppdaget og tatt i bruk av en gal munk uten luktesans utenfor Paris i Frankrike, og har siden den gang vært en anerkjent del av det franske kjøkkenet. Ingen har spurt hvorfor. Men den er veldig sunn.

Gnurken har i de siste årene fått innpass på norske middagsbord, og der barn før ble påtvunget brokkoli og brekkbønner, må de nå spise gnurk. Noen har også prøvd å lage en salat av gnurken, såkalt gnurksalat, men gnurken har vist seg å ha en ødeleggende effekt på de andre grønnsakene. Gnurkene får de andre grønnsakene til å råtne på under en time. Andre forholdsregler man må ta i forbindelse med gnurken er at den kan gi et svært hissig utslett om den gnies mot huden. Dette skal være verst rundt kjønnsorganene. Gnurken er best fersk, eller, den smaker i alle fall ikke godt etter mer enn tre dager i kjøleskapet. Da blir den hard som stein, og du vil ødelegge tennene om du prøver å tygge den.

I enkelte ungdomsmiljøer er det vanlig å røyke gnurkplanten. Selv om rusen ikke skal være spesielt behagelig, er gnurkplanten svært vanedannende når den røykes. "Vegard" sier blant annet at "hvis du tørker bladene på gnurkeplanten og røyker dem, får du vondt i magen og hodepine, men alle gjør det." Likevel er planten en populær del av det norske kjøkkenet, dette til tross for at store mengder gnurk kan gi tarmproblemer, noe Sigrun -Aila bittert fikk erfare. Hun har nå utlagt tarm, trolig forårsaket av den populære gnurkdietten. Det er dog ikke lagt fram bevis for at det nødvendigvis er planten som forårsaket dette, og gnurk selges som aldri før. "Vi spiser gnurk til nesten hvert eneste måltid, barna klagde i begynnelsen, men har nå skjønt hvor sunt det er, holder man seg for nesen, smaker den heller ikke så ille" sier gnurkentusiast Laila Brekkstad. "Jeg reagerer på at folk faktisk reklamerer for denne planten, når folk har blitt så syke som meg, jeg sliter med mareritt, og synes ikke gnurklukten forsvinner fra fingrene mine, og jeg har problemer med mye og illeluktende tarmgass, et år etter at jeg kuttet ut gnurk helt." sier Singrun-Aila. Det ser altså ut til å være splid om gnurkens helsebringende effekt. Heldigvis ser det ut til at man skal spise voldsomme mengder gnurk for å få tarmproblemer, og med tanke på at de færreste klarer å spise mer enn en halv gnurk uten å kaste opp, så skal ikke faren være så altfor påtrengende. Spis gnurk, men alt med måte!

4 kommentarer:

Engeline sa...

En skal passe seg for å lese dine bloggtekster på biblioteket, jeg lo høyt opptil flere ganger under gjennomlesingen. Vet ikke helt hva jeg likte best, Vegard, Sigrun - Aila (bare navnet gjør henne til en god kandidat) eller helsefriken mot slutten. Mer, mer, mer!

Sunniva sa...

Ja denne gnurken er litt av en plante. Må si takk til Idun og Vegard som foret med litt inspirasjon(og heldigvis ikke gnurk).

Ingrid sa...

Har du vurdert å skrive her?
http://uncyclopedia.org/wiki/Main_Page

Bare en tanke. hilsen ingrid

Sunniva sa...

Jeg har faktisk skrevet på en lignende greie, men jeg tror de slettet den. :(