mandag 12. juli 2010

...

Hvordan skriver jeg subtilt om noe personlig og superfint? Hvordan forklarer jeg at sokker slengt i sofaen hver dag er dødsirriterende og likevel en smule sjarmerende og helt herlig? Hadde jeg tenkt meg før, at det kjennes forløsende å småkrangle om bagataller og fakta? At man kan finne et slags fellesskap i å konsultere wikipedia for å gi en av oss rett?

Det er nå få ting som kjennes mer riktig om dagen enn å plukke sokker opp fra sofaen og godta en diger pc-skjerm på kaffebordet, samt en mengde kabler rundt om i den bittelille leligheten min. Det kjennes så rett, og det er så trivelig å våkne av at glasset som noen har plassert i vinduskarmen har falt ned i sengen på min side. Jeg bare ruller over på din plass. Hvem smelter ikke av et strålende blidt "good mååååren" fra senga klokka sju om mårran, mens du selv tusler i kafferus og prøver å våkne for en ny dag på jobb.

Det er verdt det.

4 kommentarer:

signe sa...

jassåduja!

trivelige greier, frøken :)

Sunniva sa...

Jepp! :)

Ida sa...

synes du skriver bra, Sunniva. Det har jeg sagt før og...føler på meg at du irrer deg over de samme tingene, med tanke på heimbygda...flire...skulle gjerne ha fått kloa i tankene din, for så å sammenligne de med mine.

La deg selv en deilig sommer

Ida sa...

ja...men i byen er det lettere å gli inn i mengden...trur du ikke d?