onsdag 2. juni 2010

Eksamenstid

Jeg er lei av å lese allerede. Klokken er ett. Jeg har mye mer å lese før jeg kan gå hjem, slå meg til ro med at det jeg nå og tidligere ikke har lært, det vil jeg ikke lære før eksamen, rett og slett resignere i en apatisk ro og visshet om at jeg har gjort hva jeg kunne mens jeg håper det er nok.
Jeg kan høre folk konsentrere seg på lesesalen. Det summer fra pc’er, grafitt og blekk glir over forelesningshefter, noen snufser bort den siste rest av forkjølelsen de fikk i føreksamensgave, og lyden av fingrene mine mot tastaturet kan høres til enden av rommet. Jeg er rastløs. Naboene mine på lesesalen ser aldri ut til å ta pause. De skriver iherdig mens brillene på nesen så vidt henger med. I rommet utenfor lesesalen står det grupper av bord og stoler. Det fungerer som praterom, lunsjrom og arbeidsrom. Stort sett står det ungdom fra Bærum der som jeg antar går psykologi, idrettsvitenskap eller statsvitenskap. De danner en liten kollage av kongeblå, lyseblå og pastellerog snakker om eksamenen de ikke leser til eller ferieplaner.

Man kan se at det er eksamenstid. Man ser det i kantinen, i kafeen og på lesesalene. Det er noen der. Mange. Øynene, Blikkene, målrettede, redde, slitne, arbeidsomme. Jeg kan telle mange flere rynkede panner enn i februar. Færre stopper opp og prater i den iskalde gangen som kaldes gata. De som har tid til å stoppe opp, trekker heller ut i sola.

De grå jobbebuksene dukker opp. Klart man må ha noe som er lett å bevege seg i når man skal sitte i ro en hel dag. En motekrise i eksamenstida. Men allværsjakkene, de få som fins her, er for lengst kastet, for det er vår. En kald bris minner fortsatt om en altfor lang vinter, men det er sannelig vår og sola reflekteres i glassveggene utenfor lesesalene. Det er gode sjanser for å bli solbrent for de som ønsker eller ikke ønsker det. Det er ikke bare joggebukser. Noen nekter å la seg bøye til sjuskethet under eksamensangstens klamme favntak og stiller i friske farger, blomstrete skjørt. Og mengder med striper. Moteblad sier striper, og moteblader har man også lest. Det skal være striper i vår, blå, hvite, sorte, røde. Og pasteller. Rosa, fersken, mint, babyblå. Jeg har en plastbag for alle tingene mine. På den er det elefanter.

1 kommentar:

Engeline sa...

Ja. Ja. Dette er Dragvoll. Dette er oss. Dette er helt, helt, helt riktig. Som vanlige folk ville sagt:

word.