Hvorfor jeg trener

Jeg overraskes litt av enekeltes syn på trening som farlig. Man skal passe seg for å trene for mye, man skal ikke gjøre ditt og datt og har man vondt et sted skal man helst holde sengen og vente til det går over. Jeg mener det er feil! Med mindre du har belastningsskader, migreneanfall eller feber, samt en del andre plager, er det IKKE farlig å trene mye, om du gjør det riktig. Trening er først negativt når vi får for lite av det, eller om det begynner å ta mer fra oss enn det gir. Når vi trener utifra de begrensningene og mulighetene kroppene våre har, er trening ikke farlig. Fysioterapeuter og leger har kommet fram til at ryggplager som ikke skyldes alvorlige ulykker som regel kan bedres ved trening. Dette må ikke misforstås som et tegn på at folk med f.eks ryggvondt er latere, men heller en fin unnskyldning til å ikke bli sittende om ryggen går i vranglås. Til og med idrettstjerner kan få ryggplager.

Jeg trener mye fordi jeg liker det og fordi kroppen vår er skapt til å bevege på seg, ikke å sitte i ro. Jeg dømmer ikke de som ikke trener, bare så det er sagt. Jeg vet det er tungt å starte, men for meg var det verdt det.

Når jeg trener handler alt kun om meg. For en såkalt flink pike er dette helt fantastisk. Jeg trenger ikke å svare for noen, for treningen er kun for min egen skyld. Jeg får la falske og ekte plikter ligge noen timer. Mobilen ligger i garderoben, internett er hjemme og det er bare meg og treningsenteret, eller stien. Tankene får flyte fritt, men først og fremst konsentrerer de seg rundt hva jeg gjør og hvordan det føles. Det er VONDT, det er deilig, det er tungt og det er avlsappende. Et nakkeproblem jeg hadde før, forsvant nesten helt etter målrettet trening og behandling hos fysioterapeut. Jeg sier ikke at dette gjelder for alle, men for min fysiske og psykiske helse tør jeg påstå at trening er helt avgjørende.

Jeg har fått et mye mer pragmatisk forhold til mat. Før var mat en utgift, og både en trøst og en form for kos. Nå handler mat for meg mye mer om å tilføre kroppen det den trenger, for å yte maks, enten det er på mølla, på jobb eller på skolen. Jeg har innsett at man ikke trenger en sjokolade hver dag, og at godsakene fint kan spares til helgen og andre spesielle dager. Jeg har også innsett at man kan gjøre unntak, uten å dø av dårlig samvittighet. Jeg har merket hvordan magen ikke lenger liker øl, for mye feit mat og for mye sukker. Jeg blir rett og slett kvalm om jeg spiser de samme mengdene snop som jeg kunne før. Jeg har lært at kroppen venner seg til det meste og at mye vil ha mer.


Så nå jeg trener fire til fem ganger i uka, ofte velger føttene framfor bussen og stort sett sparer godterier til helger og høytider er ikke det fordi jeg er fanatisk og gæren. Det er ikke for å vise meg selv eller andre hvor jævlig flink jeg er, selv om mestringsfølelse er en fin ting på kjøpet. Jeg har det rett og slett bedre. Jeg vil leve lenge, og jeg vil leve godt. For et år siden ville jeg bare dø. Trening er bra for meg, jeg liker det og jeg håper det vil fortsette sånn!

De nære ting

En kjent sang for de fleste av oss. Jeg synes teksten er fin, enkel og klok. Men kanskje lettere sagt enn gjort.

De nære ting

Ditt sinn monne flyve så vide omkring,

det er som du glemmer de nære ting,

det er som du aldri en time har fred,

du lengter bestandig et annet sted.



Du syns dine dager er usle og grå,

hva er det du søker, hva venter du på?

Når aldri du unner deg rast eller ro,

kan ingen ting vokse og intet gro.



Gå inn i din stue, hvor liten den er,

så rommer den noe ditt hjerte har kjær.

På ropet i skogen skal ingen få svar,

finn veien tilbake til det du har.



Den lykken du søker bak blående fjell,

kan hende du alltid har eiet den selv.

Du skal ikke jage i hvileløs ring,

men lær deg å elske de nære ting.



Tekst: Arne Paasche Aasen.

Tone: Kurt Foss og Reidar Bøe.

Av og til, og bare av og til, kjenner jeg meg veldig igjen i denne sangen. Det må da søren meg være lov å ikke være friskus hele tida!



Her kommer vinteren

Er du av typen som aldri blir brun,
og som aldri heller prøver noe særlig på å bli det?
Er du ansett som en kjedelig kujon,
fordi du stort sett ikke gidder å bade?
Har du problemer, med å omgås overdrevent positive folk?
Du ække aleine, vi er mange som har det sånn

Er du av typen som liker å sitte,
sitte inne å pimpe når sola skinner?
Er du av typen som er svak for sport,
men bare på skjermer og bare når vi vinner?
Da har du problemer i følge peanøtthjerneforbundet
Men du ække aleine, vi er mange som har det sånn

Folkens jeg kommer med nyheter
jeg må be om absolutt stillhet
Ventetida er over
det kommer til å falle snø i natt

Her kommer vinteren
Her kommer den kalde fine tida
Her kommer vinteren
Endelig fred å få

Lailailailailailailailailailailailai
Lailailailailailailailailailai

Er du av typen som lar deg irritere,
av folk som alltid skal imponere?
Har du et kjøleskap,
har du en TV,
har du alt du trenger for å leve, for...

Her kommer vinteren
Her kommer den kalde fine tida
Her kommer vinteren
Endelig fred å få

Maria Amelies forbrytelser

Marias forbrytelser mot den norske stat:
* Hun har oppgitt falsk identitet. Hadde hun egentlig noe valg, spesielt når vi ser hvordan hun blir behandlet nå?

* Hun har oppholdt seg lenge i landet ulovlig. Hun har gjort det enhver desperat og redd person kunne gjort. Man må bruke skjønn her. Hun ble ført inn i landet av sine foreldre. Hun levde her, lærte seg språket og fikk gode venner. Hvem forventer at en redd 18 år gammel jente oppsøker stat og politi når hun frykter å bli kastet ut til et land hun er redd for å komme til?

* Hun har jobbet svart. (Der er hun i godt selskap av mange nordmenn, bare at hun gjorde det av desperasjon og ikke grådighet. Hun har heller ikke nytt godt av det samme velferdssystemet som oss nordmenn fordi hun ikke har kunnet ta i mot studielån, benytte seg av helsetjenester eller ta i mot sykepenger.)

Kort sagt er hennes forbrytelser at hun gjemte seg for mennesker hun fryktet, hun skaffet seg en jobb for å overleve, og hadde ikke personnummer til å betale skatt. Da hun hadde levd her lenge, lært seg språket og fått gode venner, forlot hun ikke landet frivillig for å dra tilbake til Nord-Ossetia. Det er hennes forbrytelser.
Juridisk sett har hun sikkert gjort seg skyldig i såkalte forbrytelser mot den norske stat, men her må vi se mer hva hun har gjort riktig og hvorfor hun har gjort det enn hva hun har gjort galt. Hvis den norske stat ikke handler riktig her, er det den norske stat som gjør seg skyldig i forbrytelser. Den norske stat står for menneskerettighetene, men bare når det passer slik. De er fine å vifte med når man skal irettesette andre land, men tydelig vis vanskelige å følge selv. Det sier litt om hvor kort vi er kommet i lille, grådige Norge. Jeg blir kvalm av mitt eget land.

Medmennesker?

Jeg er rasende over hvordan Norge behandler mennesker i nød og fortvilelse. Maria Amelie har levd hele ungdomstiden sin i Norge. Uten pass og papirer, uten rett til legehjelp, uten det vi andre tar som en selvfølge har hun klart å skaffe seg et utrolig nettverk, en mastergrad og jobbtilbud i Norge. Men dette er ikke nok. Fordi Maria Amelie er ulovlig norsk. Norske myndigheter avslo i 2003 familiens søknad om opphold i Norge. De ble ikke trodd på at det ikke var trygt for dem å leve i Russland. Man kan jo spørre seg om hvorfor to høyt utdannede mennesker velger å flykte til Norge, hvis alt er i orden der de kommer fra. Meget spesielt er det, med tanke på hvordan de har måttet leve uten papirer, og ta såkalte drittjobber de fleste Nordmenn ikke gidder å tenke på en gang. Disse mener altså den norske stat at har det bedre i Russland, der de selv frykter forfølgelse og for sitt eget liv.

Maria Amelie er en mønsterborger. Hun har utdanning, bidrar i kulturlivet og legger vekt på å være ærlig. Dette straffes hun for nå. Den 12.januar, onsdag kveld ble hun pågrepet utenfor Nansenskolen av åtte politimenn. Hun ble revet bort fra kjæresten sin før hun ble ført inn i en bil og kjørt til et sted verken hun eller hennes pårørende ikke visste hvor var. Der ble hun avkledd og kroppsvisitert. Jeg kan ikke tenke meg noe mer nedverdigende. Hun blir behandlet som et problem, en simpel kriminell, og ikke et menneske. Hun er et innvandringspolitisk problem staten raskest mulig vil bli kvitt. Innvandringsregulerende hensyn er mye viktigere enn medmenneskelighet og menneskerettigheter.

Mot det nye året.

I fjor, rett før jul, stod jeg med tårer i øynene og leste et julekort fra ei venninne hvor det stod at "jeg håper 2010 blir året da alt ordner seg". Selv var jeg livredd for at 2011 ville bli året da alt virkelig gikk helt til helvete. Jeg tok heldigvis feil, og det er en glede å møte 2011 med orden i sakene, både i hodet og ellers. Mye av grunnen til at jeg kan det er de flotte menneskene rundt meg, venner og familie, de som skriver kort, koker te, lager julekalender, bat-man-bilder og masse mer. Og han jeg sover sammen med. Et STORT less than three til alle.


I.A, D.A og T.H. på vei hjem fra fest i påska 2010.

Om migrene

En gammel fiende har kommet for å hilse på, oftere de siste ukene.
Den gamle fienden hindrer meg i å få gjort det jeg skal. Jeg kan bli sur, irritabel og føle meg makteløs. Jeg må slutte med det jeg driver med der og da. Jeg vil bare legge meg ned, i et mørkt rom, helst alene. Så er det bare å vente på at det går over, mens det føles som om en trailer prøver å kjøre gjennom hodet ditt. Jeg har fått tilbake migrenen, men heldigvis, går det alltid over.

En del tror at mennesker med migrene er pysete. Hvorfor tåler du ikke litt hodepine? Migrene er ikke litt hodepine. Migrene varierer i alvorlighetsgrad og i varighet. Hos noen av oss varer det bare noen timer, andre kan ligge i to døgn. Familiemedlemmer av meg måtte til slutt få mofrinsprøyte av legen for å holde ut smertene. Et ønske om å dø, eller at man tror man skal dø er ikke unvalig under et migreneanfall. Vi som har migrene har også oftere vanlig hodepine. Jeg har som regel en eller annen form for hodepine i løpet av uka, men av den mindre intense sorten. Da klarer jeg å være i arbeid, og jeg fungerer godt. Sånn har det alltid vært, og jeg har ikke hatt migrene på mange år. Før kunne jeg ikke få hodepine uten at jeg ble redd for et nytt migreneanfall, men etter å ha vært symptomfri i så mange år, trodde jeg at det var slutt på anfallene. Så feil kan man ta. Heldigvis forskes det mye på migrenelidelser, og det fins hjelp å få. Vanlige smertestillende fungerer som regel dårlig, mens spesialmidler som fåes på resept kan fungere mye bedre.