Det er faktisk ikke lett å pule, det vet alle som har prøvd, og sannsynligvis noen av de som ikke har prøvd også. Jeg vil ikke utnevne meg til ekspert på området, men siden jeg stadig opplever et og annet som får meg til å mistenke at jeg vet litt mer enn i alle fall den personen, så skader det i alle fall ikke om jeg utarbeider et aldri så lite forslag til noen generelle puletips. Jeg må også legge til at mye av dette er selvfølger og normal høflighet for mange, men likevelglemmer noen det essensielle. Jeg tror de kan gjelde homoer som heteroer, men jeg har bare heteroerfaring da, så vær snille med meg.
1. Det er bare i porno at sokker i senga er fint/hot/. Og porno er sjeldent sexy. Med mindre man er blitt spesifikt enig om å beholde dem på, så ta dem av! (husk at dette er min subjektive mening, jeg lager for all del ikke pule-poetikk her.)
2. Kjønnsorganene våre er skjøre. Vær forsiktig mot dem. Mitt fungerer i alle fall IKKE som en joystick eller fjernkontroll du ikke får til å virke. Ei heller som et bankebrett...eller bobleplast..eller...eller...
3. Noen liker det sikkert, men prøv å vente litt med å putte hele tunga di i munnen på folk. Kvelningsfornemmelse er ofte mer ubehagelig enn sexy. (Men ikke for alle, jeg tar alle forbehold.)
4) NEI. Du har ikke lært mye bra av porno. Porno er ikke sex. Det er f.eks ingen grunn til å daske penisen din mot rompa eller noen av de andre kroppsdeler til partneren din.
5) Det vanskeligste punktet for mange: Ha sex BARE når du har lyst, ikke når du føler du bør.
6) Skam er forresten er annen lystdreper. Når noen skammer seg over det de gjør, merkes det. Sånne ting må man ordne opp i før man eventuelt prøver. Se punkt 5. (Og, du trenger sannsynligvis ikke å skamme deg over noe du gjør i senga, så lenge du ikke skader andre.)
Kom gjerne med dine egne puletips i kommentarfeltet!
fredag 31. oktober 2008
søndag 26. oktober 2008
Lesere!
Det er ofte jeg treffer folk som jeg ikke prater med daglig, og som kan fortelle meg at de leser bloggen min og liker den godt. Legg igjen en kommentar davel, så vet jeg at du har sett den! Det er så artig for meg. (: Eller legg deg til som følger av bloggen, helt nederst på sida. God senoktober!
tirsdag 14. oktober 2008
Jeg hater folk som setter seg ned i ei trapp over hele trappa slik at det tar dobbelt så lang tid, jeg hater kjedelige mennesker som forsvinner i et hav av ikke-mening, ignoranse og utydelighet, jeg hater mennesker som sier ja og ha og men gjør nei og lei. Jeg hater kjøttpudding, at folk snakker utafor soveromsvinduet mitt etter klokka ti om kvelden - nei, ropte, gjorde de! Jævla måkemennesker. Jeg hater at alle i et rom der det er mer enn ti mennesker er enige, jeg hater permfolk, frekke kjerringer og gubber på førti år som glaner stygt på meg fordi de ikke liker klærne mine (JEG HATER KLÆRNE DINE OGSÅ, KJERRING-GUBBE.) HATHATHAT. Og jeg hater folk som alltid skal hate.
Men jeg elsker høsten da. Den er fin. Sublim vet dere.
Men jeg elsker høsten da. Den er fin. Sublim vet dere.
tirsdag 30. september 2008
Sunnivas geniale sparetips
I likhet med Rimi-Hagen har jeg sparetips jeg bare må dele med resten av befolkningen.
Fattig-Frederik:
Du kan spare mye penger ved å slutte å spise mat, i tillegg blir du tynn og lekker og passer inn i størrelse null uten å bruke så mye som en krone på slankekurer og dyre midler som ikke funker. Å la være å spise funker garantert.
Skru av ovner, la være å fyre. Da sparer du strøm, og å fryse får deg til å forbrenne ytterligere kalorier, dermed blir du både tynnere og rikere.
Når trusa er skitten, vreng den og bruk den en dag til. Du halverer klesvasken slik. Gensere med flekker kan du jo bare snu, ingen ser ryggen din likevel.
Kneip er verken godt eller sunt, men gidameg så billig!
Lån penger av eldre, de glemmer så lett.
Fryser du? Hopp opp og ned, igjen forbrenner du kalorier, og samtidig holder du varmen!
Hyperventiler, før du får noen til å ta kvelertak på deg. Da besvimer du, dette kan gi deg et fantastisk kick, og er mye billigere enn alkohol og andre rusmidler. Sannsynligvis farligere også, men hva så, du har ingenting å tape.
Rike-Rita:
Som min gode venninne sa, du sparer mye på å ta manikyren din hos en lærling.
Selg sommerhuset på sørlandet før boligprisene blir enda lavere.
Forkort ferieturen til Phuket med en uke.
Hvorfor ta kokain, når du kan stjele Mors små blå?
Hold loppemarked med veldedig undertone der Fattig-Frederik og Uføretrygdet-Trine kan få kjøpe dine gamle avlagte designerklær.
Fattig-Frederik:
Du kan spare mye penger ved å slutte å spise mat, i tillegg blir du tynn og lekker og passer inn i størrelse null uten å bruke så mye som en krone på slankekurer og dyre midler som ikke funker. Å la være å spise funker garantert.
Skru av ovner, la være å fyre. Da sparer du strøm, og å fryse får deg til å forbrenne ytterligere kalorier, dermed blir du både tynnere og rikere.
Når trusa er skitten, vreng den og bruk den en dag til. Du halverer klesvasken slik. Gensere med flekker kan du jo bare snu, ingen ser ryggen din likevel.
Kneip er verken godt eller sunt, men gidameg så billig!
Lån penger av eldre, de glemmer så lett.
Fryser du? Hopp opp og ned, igjen forbrenner du kalorier, og samtidig holder du varmen!
Hyperventiler, før du får noen til å ta kvelertak på deg. Da besvimer du, dette kan gi deg et fantastisk kick, og er mye billigere enn alkohol og andre rusmidler. Sannsynligvis farligere også, men hva så, du har ingenting å tape.
Rike-Rita:
Som min gode venninne sa, du sparer mye på å ta manikyren din hos en lærling.
Selg sommerhuset på sørlandet før boligprisene blir enda lavere.
Forkort ferieturen til Phuket med en uke.
Hvorfor ta kokain, når du kan stjele Mors små blå?
Hold loppemarked med veldedig undertone der Fattig-Frederik og Uføretrygdet-Trine kan få kjøpe dine gamle avlagte designerklær.
tirsdag 9. september 2008
På en skala fra en til ti, hvor teit kan det bli?
Dagbla kunne i går fortelle meg at:
Elin Ørjaseter sier: "Menn er ikke ute etter pene damer på jobben. De er ute etter damer hvor utseendet ikke distraherer dem." Videre får vi høre at man i enkelte kretser i norsk arbeidsliv oppererer med skalaer på utseende. Jeg trodde dette var forbeholdt karakterer fra filmer som American Pie og andre amerikanske tenåringsfilmer, but no! No also coming to a workplace near you! Alle under sju på skalaen bør fikse på utseendet sitt kan Ørjaseter fortelle oss. Men ikke søren om du bør være for pen heller. Nei fytti. Dette gjelder spesielt advokatbransjen. Er du en vakker kvinne, blir du ikke tatt seriøst der. Man ønsker jo seg en advokat når en oppsøker et slikt bryå, ikke en "filmstjerne". Andre ser også problemet med å ha for mye pent å se på i jobbsammenheng. "Selv blir jeg veldig distrahert av kjekke menn. Det er nok lett å tenke mer på utseendet deres enn på innholdet." kan arbeidslivsekspert Lisa Wade legge til. Til slutt klarer Karita Bekkemellem å si noe litt rart igjen. "Det er forferdelig trist hvis kvinner ikke skal få lov til å være feminine." Jeg skjønner ikke helt hva Bekkemellem mener med det i denne debatten.
Heldigvis lar ikke Ørjaseter oss kvinner stå rådløse. Hun deler gladelig ut tips til både de under og over det magiske tallet sju på skalaen (som jeg har forstått går fra en til ti, hvor en er styggest og ti er penest.) De som skulle befinne seg under sju, burde pynte på utseendet. Det vil si kortere skjørt (men ikke hvis du er tykk), mer utringede bluser, lakkede negler og høye hæler. Skulle du finne på å være for pen, må du bare velge flate sko, lange draktjakker og lengre skjørt, for selv den vakreste kvinner blir ikke mer enn en "åtter" i den bekledningen, får vi høre. Nuvel. De tykke damene bør i følge artikkelen investere i noen skreddersydde drakter med strikk i livet, og de må bruke mer tid på utseendet enn de tynne. Vel, jeg vil oppfordre alle mine medsøstre til å kjøpe boka til Ørjaseter, kanskje det er enda flere matnyttige tips å hente. Jeg etterlyse blant annet skalaen, for jeg vet ikke helt hvor jeg ligger på den. I tillegg lurer jeg på hvilken dialekt jeg bør snakke og hvor lange øyevipper jeg kan tillate meg å ha om jeg går for en lederstilling innen akademia. Uansett mangler jeg vel "killerinnstiktet" for en toppjobb fordi jeg er kvinne, så kanskje jeg heller skal satse på et omsorgsyrke, det som ligger naturlig for mitt kjønn vet dere. Så får jeg sikkert "lov" til å være feminin også, og da slipper jeg at Bekkemellem er trist.
(Jeg har linket til nettutgaven, men jeg har også brukt stoff som du bare finner papirutgaven av dagbladet 09.09.08.)
Elin Ørjaseter sier: "Menn er ikke ute etter pene damer på jobben. De er ute etter damer hvor utseendet ikke distraherer dem." Videre får vi høre at man i enkelte kretser i norsk arbeidsliv oppererer med skalaer på utseende. Jeg trodde dette var forbeholdt karakterer fra filmer som American Pie og andre amerikanske tenåringsfilmer, but no! No also coming to a workplace near you! Alle under sju på skalaen bør fikse på utseendet sitt kan Ørjaseter fortelle oss. Men ikke søren om du bør være for pen heller. Nei fytti. Dette gjelder spesielt advokatbransjen. Er du en vakker kvinne, blir du ikke tatt seriøst der. Man ønsker jo seg en advokat når en oppsøker et slikt bryå, ikke en "filmstjerne". Andre ser også problemet med å ha for mye pent å se på i jobbsammenheng. "Selv blir jeg veldig distrahert av kjekke menn. Det er nok lett å tenke mer på utseendet deres enn på innholdet." kan arbeidslivsekspert Lisa Wade legge til. Til slutt klarer Karita Bekkemellem å si noe litt rart igjen. "Det er forferdelig trist hvis kvinner ikke skal få lov til å være feminine." Jeg skjønner ikke helt hva Bekkemellem mener med det i denne debatten.
Heldigvis lar ikke Ørjaseter oss kvinner stå rådløse. Hun deler gladelig ut tips til både de under og over det magiske tallet sju på skalaen (som jeg har forstått går fra en til ti, hvor en er styggest og ti er penest.) De som skulle befinne seg under sju, burde pynte på utseendet. Det vil si kortere skjørt (men ikke hvis du er tykk), mer utringede bluser, lakkede negler og høye hæler. Skulle du finne på å være for pen, må du bare velge flate sko, lange draktjakker og lengre skjørt, for selv den vakreste kvinner blir ikke mer enn en "åtter" i den bekledningen, får vi høre. Nuvel. De tykke damene bør i følge artikkelen investere i noen skreddersydde drakter med strikk i livet, og de må bruke mer tid på utseendet enn de tynne. Vel, jeg vil oppfordre alle mine medsøstre til å kjøpe boka til Ørjaseter, kanskje det er enda flere matnyttige tips å hente. Jeg etterlyse blant annet skalaen, for jeg vet ikke helt hvor jeg ligger på den. I tillegg lurer jeg på hvilken dialekt jeg bør snakke og hvor lange øyevipper jeg kan tillate meg å ha om jeg går for en lederstilling innen akademia. Uansett mangler jeg vel "killerinnstiktet" for en toppjobb fordi jeg er kvinne, så kanskje jeg heller skal satse på et omsorgsyrke, det som ligger naturlig for mitt kjønn vet dere. Så får jeg sikkert "lov" til å være feminin også, og da slipper jeg at Bekkemellem er trist.
(Jeg har linket til nettutgaven, men jeg har også brukt stoff som du bare finner papirutgaven av dagbladet 09.09.08.)
tirsdag 2. september 2008
Noen anbefalinger i høstmørket
Høstmørket og -kulden har så vidt begynt å omfavne oss, og det er på tide å barrikadere i sofaen med tepper, tøfler, te eller kakao foran en eller annen god bok (heldigvis fins det mange av dem), eller hvorfor ikke i disse moderne tider foran en god blogg. For tida vil jeg på det varmeste anbefale bloggen fjordfitte http://fjordfitte.blogspot.com/, som skriver morsomt og ikke sjeldent feministisk. Nå kan du ta hennes test "skal du i fengsel"? Ellers har en veldig fin storesøster av meg laget fotoblogg, og hvor hun legger ut bilder av familieliv på nordmøre. Her er mange gode bilder, i tillegg til at hun legger ut bilder som virkelig er til inspirasjon på kreative områder, her finner man fantastiske bursdagskaker, duker omsydd til kjole og hjemmelagde sminkepunger. Alt gjort med stø og flink hånd: http: storesøster blogg. Videre vil jeg skryte litt av Sigruns blogg, hun skriver innsiktsfullt og tilgjengelig om politiske tema som fattigdom, abort, barnearbeid, voldtekt osv.osv. Alltid lærerikt og fornøyelig å lese henne. Så! Nå har vi litt å kose oss med i den sublime høststemningen. (:
søndag 24. august 2008
Fremmed på "institutt for fremmed språk" (sic!)
På Dragvoll er det to fakulteteter. HF og SVT. Jeg tilhører HF. Det er mange institutter på Dragvoll, jeg kan nevne noen: institutt for kunst- og medievitenskap, institutt for historie og klassiske fag, institutt for psykologi (PSY), institutt for nordistikk og litteraturvitenskap og sist og sikkert også minst: Institutt for moderne fremmed språk. (sic!) Jeg skal komme tilbake til dette.
Men først. Jeg hører naturlig til ved institutt for nordistikk og litteraturvitenskap. Det vil si at jeg studerer på bachelorprogrammet til Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap på Historisk-filosofisk fakultet ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Det høres ganske flott ut. (Dog kunne jeg godt tenke meg å studere ved Schola Cathedralis Nidrosiensis, men det var i 1217 og da fikk veldig få jenter studere.) Og faktisk, for en gangs skyld så høres det ikke bare flott ut, det er flott å studere ved NTNU, selv om jeg kunne godt tenke meg å studere ved UNIT i stedet. Vent! Jeg gjør jo det. Jeg synes i alle fall at jeg studerer ved universitetet i trondheim, for det er veldig lite naturteknisk i det jeg studerer. Men landet stemmer jo da, så ENNTEENNU har ikke bomma helt. Men det var ikke det jeg skulle snakke om nå.
Det jeg nå skulle si noe om er hvordan det kan gå med studenter ønsker å lære noe. Jeg har sittet trygt på Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap og har fått supersørvis fra dag en, og egentlig hadde jeg tenkt å bli der. Det er så hyggelig når professorene og amanuensisene og stipendiatene nikker gjenkjennende til deg og kanskje slår av en liten prat med deg i gangene på instituttet. Det er koselig. Og uansett hva du måtte spørre kontordama om (ting du kunne funnet ut selv ved å lese i studiehåndboka din STYGGE, LATE, DUMME STUDENT), hjelper hun deg smilende med. Hun er et smilende og medfølende orakel. Rett og slett. Jeg likte meg altså her.
En dag slår tanken ned i meg. Hva med å slenge noen tyskfag i bacheloren din? Jo, en riktig god plan. Jeg melder meg opp på noen fag, og bestemmer meg for å ta tysk grammatikk I og tysk språkferdighet I, for så å ta nummer II av disse til våren. I tillegg vil jeg ta runologi siden dette er siste høst jeg studerer ved Institutt nordistikk og litteraturvitenskap og det derfor er siste sjans for meg å ta dette faget. Dette har sitt resultat i at jeg må bevege meg inn på et fremmed institutt for å skaffe til veie informasjon og slikt om de to nye fagene jeg skal studere. Jeg finner det store tavla i vrimlehallen på Dragvoll som forteller forvirrede bærumsjeler og treige trøndere blant andre om hvor for eksempel D136 er, eller DL135 er. (DL betyr forresten låven, det er litt langt dit synes jeg, og ikke særlig Dragvoll, selv om det er Dragvoll likevel, men så absolutt en låve. Å ja så men.) Tavla er snill og grei, den forteller meg i hvilket bygg og på hvilket nivå jeg kan finne institutt for moderne fremmedspråk, seksjon for tysk. Når jeg har kommet frem til riktig bygg, begynner det å bukte seg stygt i nordistmagen min, for sannelig, har jeg kommet til feil bygg (klode?). Skiltet viser vitterlig "moderne fremmed språk", og ikke "moderne fremmedspråk". Jeg konkluderer raskt med at det ikke er meg, men skiltmakeren det er noe galt med, og at særskrivingsfeil også skjer innen akademia (hahaha, det vet alle som noen gang har vært på psykologiforelesning). Som skrivende akademiker er jeg god på å bruke riktig sammenskriving/orddeling/særskriving, men dårlig på dette med punktum før/etter eller inni når man har masse parenteser i teksten. For nei tenk, jeg har ikke kjøpt Vinjes rettskrivingsbok jeg nei, og ikke refreansegrammatikken heller. Nok om det. Jeg biter i meg feilen (...fotodokumenterer rett nok det hele, bare spør om du vil se bilder), og går trappene opp for å finne seksjon for tysk. Jeg finner lett fram, og spør en eller annen sekretær om timeplanene på tyske basisemner. Det var vanskelig du. Men etter å ha sagt "tjaaaaa hmmmm mmhm" en stund og stirret på en skjerm i stedet for ansiktet mitt (ja, hun/han burde vært lege), så får jeg en timeplan som aller nådigst blir skrevet ut til meg fra en printer i ekspedisjonen på instituttet jeg liksom skal bli venner med i høst. Jeg kan ikke få svar på om når undervisningen begynner. Heldigvis står det på timeplanen, og allerede neste dag vandrer jeg spent ned mot det nevnte forelesningslokalet. Flere spente fjes venter der, og jeg sitter og tenker på hvem av guttene som er kjekke mens foreleseren ikke kommer. Da blir jeg gretten og går. Jeg avlegger mitt andre besøk på i.m.f.s for å spørre hvor foreleser har tatt veien. "Åja. han er sykmeldt." Jeg lurer på hvorfor de ikke kan gi beskjed om sånt på it's learning. "Nei, det er så mye beskjeder som skal gis, nytter ikke å oppdatere alt." Ånei. Så vidt jeg vet fins det INGEN oppdatert informasjon verken på tysk1101 eller tysk1003 sine it's learning-sider. Det er vel stor forskjell på alt og ingenting? Vel vel, jeg gadd ikke å krangle med ekspedisjonen på et institutt som driver med språk, men som ikke gidder å endre skiltet sitt til et uten pinlig ortografi, så jeg smiler og stoler på at udnervisningen "kanskje begynner i neste uke".
Når tror du kanskje at sutringen er over, og at vi går mot slutten. Ja og nei. For vetdumeghva. Plutselig kan studweb fortelle meg at det blir vanskelig å ta både runologi og tysk grammatikk I til høsten da begge fag har eksamen på samme dag. Da har jeg allerede droppet et annet litteraturfag som krasjer med runologien, og jeg er ikke i form til å droppe verken tysk eller runologi. Jeg velger å tro at vi kan finne en løsning, og besøker mitt gamle og trygge institutt for å søke råd. Det skal vise seg å være lettere sagt enn gjort å få ordnet opp i dette. "Har du ikke lyst til å ta engelsk eller fransk da?" NEINEINEI. Jeg vil ta tysk. Vel jeg kan søke om å få ta eksamenene på samme dag, etter hverandre. Men det er ikke sikkert den blir innvilget og behandlingstiden er lang. Som om ikke det er nok, ser jeg at innelveringsdagen på hjemmeeksamenen min krasjer med eksamensdagen på tysk språkferdighet I, og det er på en mandag. Hjemmeeksamener må leveres personlig på kontoret som er åpent fra ni til tre på hverdager. Innelveringsfristen er innen tolv på den mandagen. Eksamenen min begynner ni og varer til ett. Er det noen der ute som ikke vil at jeg skal studere? Er jeg ett problembarn som ønsker å ta 37.5 studiepoeng, og som ønsker å lære masse? Det straffer seg i mitt tilfelle å ta tysk.
Jeg blir litt bitter og grinete, og ingen kan jeg skylde på. Hele greia gjorde at jeg sa "faen" og "jævlig" foran Silje og Kristin i kantina. Det er så harry å banne. Idun sier det er unødvendig og banner aldri. Jeg synes også det, men glemmer meg rett som det er. NTNU fikk meg til å banne, og de fikk meg til å skrive dette i stedet for å bruke verdifull studietid på studier. I dette sekundet fugnerer kvalitetsreformen verken kvalitativt eller kvantitativt. Jeg som skulle ta fire fag og 37.5 studiepoeng i høst, samt å være kjempeivirig student, sitter nå her og kaster bort masse tid. Der fikk du den NTNU (formerly known as UNIT - som nesten er ei hip hop-gruppe, tror jeg da.)
Men først. Jeg hører naturlig til ved institutt for nordistikk og litteraturvitenskap. Det vil si at jeg studerer på bachelorprogrammet til Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap på Historisk-filosofisk fakultet ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Det høres ganske flott ut. (Dog kunne jeg godt tenke meg å studere ved Schola Cathedralis Nidrosiensis, men det var i 1217 og da fikk veldig få jenter studere.) Og faktisk, for en gangs skyld så høres det ikke bare flott ut, det er flott å studere ved NTNU, selv om jeg kunne godt tenke meg å studere ved UNIT i stedet. Vent! Jeg gjør jo det. Jeg synes i alle fall at jeg studerer ved universitetet i trondheim, for det er veldig lite naturteknisk i det jeg studerer. Men landet stemmer jo da, så ENNTEENNU har ikke bomma helt. Men det var ikke det jeg skulle snakke om nå.
Det jeg nå skulle si noe om er hvordan det kan gå med studenter ønsker å lære noe. Jeg har sittet trygt på Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap og har fått supersørvis fra dag en, og egentlig hadde jeg tenkt å bli der. Det er så hyggelig når professorene og amanuensisene og stipendiatene nikker gjenkjennende til deg og kanskje slår av en liten prat med deg i gangene på instituttet. Det er koselig. Og uansett hva du måtte spørre kontordama om (ting du kunne funnet ut selv ved å lese i studiehåndboka din STYGGE, LATE, DUMME STUDENT), hjelper hun deg smilende med. Hun er et smilende og medfølende orakel. Rett og slett. Jeg likte meg altså her.
En dag slår tanken ned i meg. Hva med å slenge noen tyskfag i bacheloren din? Jo, en riktig god plan. Jeg melder meg opp på noen fag, og bestemmer meg for å ta tysk grammatikk I og tysk språkferdighet I, for så å ta nummer II av disse til våren. I tillegg vil jeg ta runologi siden dette er siste høst jeg studerer ved Institutt nordistikk og litteraturvitenskap og det derfor er siste sjans for meg å ta dette faget. Dette har sitt resultat i at jeg må bevege meg inn på et fremmed institutt for å skaffe til veie informasjon og slikt om de to nye fagene jeg skal studere. Jeg finner det store tavla i vrimlehallen på Dragvoll som forteller forvirrede bærumsjeler og treige trøndere blant andre om hvor for eksempel D136 er, eller DL135 er. (DL betyr forresten låven, det er litt langt dit synes jeg, og ikke særlig Dragvoll, selv om det er Dragvoll likevel, men så absolutt en låve. Å ja så men.) Tavla er snill og grei, den forteller meg i hvilket bygg og på hvilket nivå jeg kan finne institutt for moderne fremmedspråk, seksjon for tysk. Når jeg har kommet frem til riktig bygg, begynner det å bukte seg stygt i nordistmagen min, for sannelig, har jeg kommet til feil bygg (klode?). Skiltet viser vitterlig "moderne fremmed språk", og ikke "moderne fremmedspråk". Jeg konkluderer raskt med at det ikke er meg, men skiltmakeren det er noe galt med, og at særskrivingsfeil også skjer innen akademia (hahaha, det vet alle som noen gang har vært på psykologiforelesning). Som skrivende akademiker er jeg god på å bruke riktig sammenskriving/orddeling/særskriving, men dårlig på dette med punktum før/etter eller inni når man har masse parenteser i teksten. For nei tenk, jeg har ikke kjøpt Vinjes rettskrivingsbok jeg nei, og ikke refreansegrammatikken heller. Nok om det. Jeg biter i meg feilen (...fotodokumenterer rett nok det hele, bare spør om du vil se bilder), og går trappene opp for å finne seksjon for tysk. Jeg finner lett fram, og spør en eller annen sekretær om timeplanene på tyske basisemner. Det var vanskelig du. Men etter å ha sagt "tjaaaaa hmmmm mmhm" en stund og stirret på en skjerm i stedet for ansiktet mitt (ja, hun/han burde vært lege), så får jeg en timeplan som aller nådigst blir skrevet ut til meg fra en printer i ekspedisjonen på instituttet jeg liksom skal bli venner med i høst. Jeg kan ikke få svar på om når undervisningen begynner. Heldigvis står det på timeplanen, og allerede neste dag vandrer jeg spent ned mot det nevnte forelesningslokalet. Flere spente fjes venter der, og jeg sitter og tenker på hvem av guttene som er kjekke mens foreleseren ikke kommer. Da blir jeg gretten og går. Jeg avlegger mitt andre besøk på i.m.f.s for å spørre hvor foreleser har tatt veien. "Åja. han er sykmeldt." Jeg lurer på hvorfor de ikke kan gi beskjed om sånt på it's learning. "Nei, det er så mye beskjeder som skal gis, nytter ikke å oppdatere alt." Ånei. Så vidt jeg vet fins det INGEN oppdatert informasjon verken på tysk1101 eller tysk1003 sine it's learning-sider. Det er vel stor forskjell på alt og ingenting? Vel vel, jeg gadd ikke å krangle med ekspedisjonen på et institutt som driver med språk, men som ikke gidder å endre skiltet sitt til et uten pinlig ortografi, så jeg smiler og stoler på at udnervisningen "kanskje begynner i neste uke".
Når tror du kanskje at sutringen er over, og at vi går mot slutten. Ja og nei. For vetdumeghva. Plutselig kan studweb fortelle meg at det blir vanskelig å ta både runologi og tysk grammatikk I til høsten da begge fag har eksamen på samme dag. Da har jeg allerede droppet et annet litteraturfag som krasjer med runologien, og jeg er ikke i form til å droppe verken tysk eller runologi. Jeg velger å tro at vi kan finne en løsning, og besøker mitt gamle og trygge institutt for å søke råd. Det skal vise seg å være lettere sagt enn gjort å få ordnet opp i dette. "Har du ikke lyst til å ta engelsk eller fransk da?" NEINEINEI. Jeg vil ta tysk. Vel jeg kan søke om å få ta eksamenene på samme dag, etter hverandre. Men det er ikke sikkert den blir innvilget og behandlingstiden er lang. Som om ikke det er nok, ser jeg at innelveringsdagen på hjemmeeksamenen min krasjer med eksamensdagen på tysk språkferdighet I, og det er på en mandag. Hjemmeeksamener må leveres personlig på kontoret som er åpent fra ni til tre på hverdager. Innelveringsfristen er innen tolv på den mandagen. Eksamenen min begynner ni og varer til ett. Er det noen der ute som ikke vil at jeg skal studere? Er jeg ett problembarn som ønsker å ta 37.5 studiepoeng, og som ønsker å lære masse? Det straffer seg i mitt tilfelle å ta tysk.
Jeg blir litt bitter og grinete, og ingen kan jeg skylde på. Hele greia gjorde at jeg sa "faen" og "jævlig" foran Silje og Kristin i kantina. Det er så harry å banne. Idun sier det er unødvendig og banner aldri. Jeg synes også det, men glemmer meg rett som det er. NTNU fikk meg til å banne, og de fikk meg til å skrive dette i stedet for å bruke verdifull studietid på studier. I dette sekundet fugnerer kvalitetsreformen verken kvalitativt eller kvantitativt. Jeg som skulle ta fire fag og 37.5 studiepoeng i høst, samt å være kjempeivirig student, sitter nå her og kaster bort masse tid. Der fikk du den NTNU (formerly known as UNIT - som nesten er ei hip hop-gruppe, tror jeg da.)
Abonner på:
Innlegg (Atom)