æ bli så forbanna!!!

Ja. Æ bli så forbanna at æ transkribere dialekta mi. Føsj. Fy! Åååååh. Kor molbo kan man vær egentlig? Hallooooooooooooooo? Noen hjemme i Brasil?

http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article2116461.ece

Drøm

Drøm. Drømmer:

”drømmer, forestillinger og opplevelser under søvn, kjennetegnet ved at den fulle bevissthetskontroll er opphevet. Har fra de eldste tider vært oppfattet som uttrykk for skjult mening og er blitt gjort til gjenstand for fortolkning. Sigmund Freud oppfattet drømmer som symbolske uttrykk for skjulte ("fortrengte") ønsker og behov. Disse fremtrer i forkledt skikkelse pga. personlighetens moralske sensur, som er redusert, men ikke opphevet under søvnen. Nyere forskning har vist at drømmer opptrer i faser kjennetegnet ved hurtige øyebevegelser (eng. rapid eye movements), derav uttrykket REM-søvn. Avbrudd i drømmeaktivitet og REM-søvn virker sterkt forstyrrende for personen, og det synes som aktiv drømmesøvn har en viktig funksjon.”

…sa caplex.no

Vi drømmer mye. Jeg drømmer mye. En lege på tv sa at alle mennesker drømmer hver natt, men at vi ikke alltid husker dem. I likhet med mange andre mennesker glemmer jeg mange av drømmene mine. Men noen drømmer husker jeg bedre enn andre. Disse drømmene er ofte så merkelige eller ubehagelige at de verken egner seg til muntlig overbringelse, på trykk, på blogg, postkort, brev eller sms. De enger seg best usagt og uskrevet….sa jeg.

” I 'd build a road in gold just to have some dreaming
Dreaming is free
Dreaming
Dreaming is free
Dreaming
Dreaming is free”

…sang Blondie. Jeg har ikke drømt der heller. Og ikke har jeg drømt at ”alla krig var slut” sånn som Cornelius w. Derimot har jeg drømt at jeg har vært krigsfange, flyktning og litt av hvert annet relatert til krig. Men det det var da.

I natt drømte jeg at jeg ble vekket av noen som sa at jeg ikke burde sove. Hvorfor i helvete ikke tenkte jeg, klokka er tre om morgenen og jeg skal opp sju i mårra. En bister mann med bart og briller så meg strengt inn i øynene og gjentok seg selv.

”Åh er det deg Arnulf.” sier jeg med både forvirring og overraskelse.

”Uvesentlig” svarer han kort. Han får med ett øye på Arne Garborg som henger på veggen, og blir sjalu av seg.

”Hvorfor er han her, har du glemt hvad vi hadde?” Glemt og glemt. Best å ikke svare. Arnulf vil at vi skal hoppe ut av vinduet.

”Har det klikka helt for deg?” Arnulf seg uforstående på meg.

”Det brænder her fortsat!” legger Arnulf til, og tar meg i handa.

”Brenner? Vi kan da vel bare ta trappa.”

”Har det klikket helt for Dem?” Han er virkelig hysterisk nå. Men han lærer fort, det skal han ha. Jeg går mot døra.

”Nytter ikke, den er laast, din Jesus!” Han har rett, døra er låst, og i det jeg ikke røsker i håndtaket mer, siger sort og tung røyk inn gjennom sprekkene mellom dør og karm. Det ble så varmt.

”Skal si det ble varmt.”

”Ja, hvad fanden venter De, når Europa brænder! Den spynorske ordlisten og Haugtussa kan De legge fra Dem med en gang, asap! Ta heller med Dem en flaske god brændevin.”

”Jeg har bare kalinka”

”Drittunge!” Jeg ser forundret på ham.

"Naa, skal vi hoppe eller?”

”Vel…vi trenger vel egentlig ikke å hoppe, det er ikke en halvmeter ned til bakken en gang” sier jeg forsiktig. Plutselig blir han rar i ansiktet og snakker på rim.

”Flammene søger mig gang efter gang. Jeg tør ikke bli, tør ikke løbe. Jeg må hoppe i døden, før det sier pang!” han blir stående i en merkelig shakespeare-inspirert stilling før jeg igjen våger meg på å påpeke det urimelige i det han nå sier.

”Vi hopper så visst ikke i døden”

”Hah vi gjør det nu!” Han vinker meg bort til vinduet og jeg gjør store øyne. Foran Arnulfs triumferende glis ser jeg at soverommet mitt er hevet betydelige mange meter over bakken. Jeg ser bebreidende på Arnulf som bare trekker på skuldrene.

”Din tanke er fri, som en god kamerad av mig pleier si”

”Hva så?” spør jeg.

”Jeg bare digtet det, det er digterens privilegium, att kunde digte hvad man vild!” Han virker svært fornøyd med dette utsagnet, men han blir spakere igjen når jeg repliserer.

” Vel, hva sier du til litt intertekstualitet” og dermed trekker jeg ham i arma og hopper ut i det han mener er døden. Men vi havner på et persisk teppe som holder seg i luften helt av seg selv.

”Hvad fanden, dette teppet stinker av curry!” Jeg tar opp mobilen og skal til å ringe brannvesenet da Arnulf stirrer mistroisk på meg og vil vite hva jeg gjør med den tingesten.

”Kontakter brannvesenet” svarer jeg rolig for nettopp å gjøre ham rolig.

”Brandvæsenet! Nu angrer jeg alt, det brænder ikke ligevel. Det var bare noe jeg fandt på for å faa dig med på en date!” Jeg snur meg mot Europa som ikke brenner i det hele tatt.

”Date? Mener du ikke stevnemøde?” Arnulf blir rød i huden og sort i øynene.

”Faa mig for al del til at virke reaktionær! Det er hyggelig det, ditt bedærvede fruentimmer.” Jeg rygger litt og dikter oss tilbake på soverommet.

”En date? Vet du, jeg tror ikke det er så lurt. Jeg brukte tre år på videregående for å komme over deg, etter at du slo opp fordi jeg ville sove fremfor å ha…eh, det går mer i Halldis, Arne og Inger for meg nå."

” Pervers er De også, der De sitter og taaler så inderlig vel den urett som bare rammer mig selv! Tre paa en gang, to av dem kvinder. Hmf! Det faar være grenser, det mener til og med jeg.” Jeg ser beklagende på ham.

”Altså, jeg får ikke sove.” Stillhet, men bare en kort stund.

”Det var da også poenget, skjøge, din sjangerhore!

” Nå får det være nok, du er jo død!” Og det blir sant. Jeg står foran en gravstein merket med Arnulf et eller annet. Jeg er trøtt og legger meg for å sove på en benk. Jeg våkner på mitt eget soverom. Drømmen er slutt. Ute er alt som før. Inne også. På pulten ligger Per Thomas Andersen. Noen har tegnet og skrevet obskne ting på ham. Det er ikke meg.

Red. anm. Jeg kan ikke dansk, ikke bli sur på meg. Og jeg liker egentlig ikke onomatopoetikonet hmf.

Skadefryd

Skadefryd - skadefryd, jeg fant ingen definisjon på caplex, men det er en følelse som hjemsøker meg titt og ofte. I dag for eksempel. Det var egentlig det jeg ville si ...



nei vent, det var visst noe mer! denne er til x: HAHAAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAAHAHAHAHAHAHA
HAHAAAAAAHAHAHAHAHAHAHAAHAHAHAHAHHAAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHHAHA
HAHAHAHAAHAHAHHAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAHAAHAAHAHAHAHAHAHAHAHAAHA
HAHAHAHAHAAHHAHAHAH!

HAH!

Family values

I had a sister named Emma
Missisippi is a river that floats in the states
just like the memory and the wisdom of the water
our souls were connected in so many ways
Even though we haven´t talked in a while
I´m still waiting for the day to come when you will arrive
I´m sorry if I ruined happy times we´ve been through
but now I wonder, if I can spend my days without you and

I had a mother, and her name was Carolina
Carolina is a state in the states
I think there´s fifty but there´s only one mother
and she won´t even look in my face
you know I´d give it all to be loved by you again
but everything´s my fault so I carry the blame
but now I´m growing, I get older while the days pass by
soon I´ll be dying thinking you won´t even look me in the eyes

And it´s sad
so sad
family values
that we had, it´s just a memory
in your mind, we´ve gone bad
There´s no love

I had a father named Mr Engelbert
Engelbert Humperdinck sings really good
I haven´t heard him but I hear my fathers voice
it´s in the dreams where things are like they should
I miss your love wich came naturally
sometimes I cry, when I think about how things used to be
well at least come and visit me for only one time
daddy I love you but I know you won´t pay me no mind

And it´s sad
so sad
Family values
that we had
I´ts just a memory in your mind
we´ve gone bad
There´s no love
no no

Av Johnossi, www.johnossi.com

Litt mer om elefanter.

Alle har vi elefanter i sekken. Noen har flere enn andre. For hvert makteløse sukk, for hver utrøstelige tåre får vi en ny elefant.
Elefanter er tunge og store.Men har man gode venner, har man bærehjelp, og da er til og med tyve elefanter overkommelig. Det meste er lettere om du vet at noen er glad i deg.

Er det nok elefanter i sekken når du for lenge siden ligger fem fot under jorda, skal du ikke la være å regne med at barna dine har arvet dine elefanter.

Jovisst er elefanter tunge. Men alternativet, å gå gjennom et liv, for å åpne sekken med minnene og oppdage at den er tom, er så mye verre.

Norsk litteratur.

”… Og dette skaper en sammenbindende elefant..element i Peer Gynt” sa foreleser. Stillhet. Så latter. ”S-s-sa jeg elefant?” spurte foreleseren med et angstfylt og sårt blikk som et hvert dådyr ville misunne ham. ”Hihihi ja!” lo studentene. De lo en liten stund, til og med foreleseren harket noe som skulle være latter, men da latteren ga seg, satt det en elefant i salen.

Elefanten nektet å flytte seg. I to hele uker hadde den nektet å flytte seg. Nå gråt foreleseren sårt.For den forstyrret hver forelesning. Og nå stod den bom fast på manuset om senromantikk, og ville ikke flytte seg. Den latteren som elefanten først hadde framkalt var nå forvandlet til studentenes trøtte gjesp og foreleserens stille bønn og gråt. For det er et kjent faktum at en sammenbindende elefant først bringer latter, så frustrasjon og til slutt den dypeste, mest smertefulle sorg. Den har ødelagt mang en akademisk karriere.

Den noe yngre foreleseren ba en eldre foreleser om råd. Men skjønte at gode dyr var råe, unnskyld jeg mener gode råd var dyre, da han møtte blikket til den eldre i det den yngre sa "sammenbindende elefant i forelesningssalen”. To eldre, grå øyne stirret medlidende inn i et par brune yngre øyne, og ristet stille på hodet før munnen rett under dem snakket. "En sammenbindende elefant er ingen spøk. En sammenbindende elefant går ikke før du går. En sammenbindende elefant er ute etter å knekke deg, noe den vil gjøre om den setter seg på deg. Bokstavelig talt. Du får vel bare prøve å ignorere den, og du er vel ikke så avhengig av manus at du ikke kan forelese fordi elefanten sitter på det?” Når var den eldre nesten streng og blikket hans hadde fått et noe bebreidende drag. Den yngre slo øynene skamfullt ned og sa ikke mer.

Foreleseren dukket som vanlig opp til forelesning. Studentene hadde kommet de også, men det var færre enn sist, og man kunne føle en slags irritasjon i forelesningssalen. Foreleseren gikk besluttsomt mot pulten og glemte seg i det han la manus og lysark fra seg på pulten. Han snudde seg for et øyeblikk og da han vendte seg mot pulten for å ta opp manus, satt elefanten der, og nektet plent å flytte seg. Foreleseren gråt og ba, men da begynte elefanten å hvine de fæleste elefantlyder slik at alle studentene løp ut av salen og mot kantina i frykt for tinitus, og av glede fordi de hadde en unnskyldning til å benytte enda noen timer på unyttige ting. Foreleseren ringte viltnemda, men der ble sinte og sa at å høre på slikt tøys hadde de ikke tid til. Ingen ville hjelpe den unge foreleseren som ikke klarte seg uten manus.

”En ny dag, en ny forelesning og blanke elefargestifter til!” stadfestet den unge foreleseren manisk glad for seg selv, men ble atter på gråten da han merket at han nesten hadde sagt elefant igjen. Denne gangen skulle han for all del ikke slippe manuset ut av hendene. Så kunne den sammenbindende elefanten bare sitte der og se dum ut! Det gikk som tenkt. Foreleser beholdt manus, og elefanten så temmelig dum og tykk ut der han hadde satt seg på en stol som var tiltenkt små studenter i større grad enn svære elefanter. Men i det foreleseren begynte å lese opp manus, slik han alltid hadde gjort, fikk elefanten et ondskapsfullt glis under snabelen. ”Nyromantikken er et vanskelig begrep, mange elefanter mener at elefantromantikken ikke… ææææhu” Hendene ble svette, og puppillene utvidet seg. Flere av de sentrale ordene hadde på mystisk vis blitt byttet ut med nomenet elefant. Foreleser falt sammen i krampegråt, og studentene gikk i protest. ”Dette gidder vi ikke mer, makan til barnslighet.” ble det mumlet akkurat så høyt at den krampegråtende skulle høre det. Studentene gikk igjen mot kantina. Noen timer senere hikket og hikstet noen fælt på en forelesningssal før to skudd ble avfyrt med en etterfølgende stillhet.


Epilog
Som dere kanskje nå har skjønt, får vi ingen lykkelig slutt på denne lille historien. Pappaen og mammaen til den unge foreleseren var snekker og postdame, og når vi avslører at dette er en naturlalistisk (eller for så vidt hvilken som helst norsk skjønnlitterær tekst), og den ikke omhandler noen form for omsorgssvikt eller kjærlighetssvik, så har vi to utgangsmuligheter. Hovedpersonen, som ikke var født til å være akademiker, møter motstand på motstand, helt til han bukker under og enten tar selvmord, eller blir alkoholiker. Som de fleste litteraturvitere med knuste forfatterdrømmer på si, var den unge foreleseren allerede alkoholiker. Sett i det lyset kan vi forstå hvorfor han hadde så vanskelig for å lære utenat. Prøv bare du, å pugge tekst med en og en halv flaske Marques de Monistrol innabords. Vel for å være ærlig. Det hele eskalerte da den stakkars foreleseren hadde lært seg hele teksten utenat, men bare fikk fram dyrelyder da han skulle forelese. Han drakk seg drita, og skjøt elefanten og seg selv i panna. Hva kan vi lære av dette? Svært lite.

En lærerik uke.

Alkohol

Jeg har lært mye i det siste. Nesten hele livet (det vil si siden jeg var femten, jeg hadde ikke noe særlig til liv inntil da), har jeg gledet meg til å bli atten, for siden å bli tjue. I morgen fyller jeg tjue. Og til nå har jeg blitt såpass voksen at jeg med god hjelp av lånekassen forsørger meg selv. Det har sine konsekvenser. Blant annet vil jeg ikke løpe rundt på polet og rive med meg all spriten. Det koster for meget. Dette med at ikke bare sprit, men alkohol generelt koster mye, irriterer mange. Hvorfor skal ikke vi som er ansvarlige voksne få kjøpe så mye sprit og så billig vi vil, bare fordi at noen "få" ikke klarer å styre seg. Vi moderate drikkere? Vel, jeg var på en forelesning denne uka (derav overskrifta) som omhandlet rus. Der fikk vi vite at alkohol er et mye større problem enn narkotika. Omfanget er større. Vi fikk også vite at at når det totale forbruket av alkohol går opp, så øker også andelen alkoholikere, selv om det største antallet av brukerne er moderate drikkere. Det samme gjør skadeomfanget.

Mange tenker bare på de langsiktige skadevirkningene, som først og fremst rammer alkoholmisbrukerne, våre alkoholikere. Og da tenker få på at det er fullt mulig å misbruke alkohol uten å være alkoholiker. (Det er naturligvis vanskelig å skissere et klart og konsist bilde av hva som er alkoholbruk og hva som er misbruk, men vi skal forsøke.) Hvem av oss har vel ikke vært "uheldige" en gang, og drukket "litt" for mye. Hvem av oss har ikke snøvlet, slitt med reaksjonshastigheten, sjanglet, eller kastet opp som følge av for stort alkoholinntak? Om du trenger eksempel, se nedover i bloggen, på innlegget "Festiplag" som er pyntet med bilde og skrift. Noen av oss har kanskje til og med blitt pumpet på grunn av alkoholforgiftning. Svært færre av oss har løpt rundt i ecstasyrus. Likevel vil media overbevise oss om at "ecstasy er mer vanlig enn alkohol" selv om over 80% har prøvd alkohol mot de under fem prosent som har prøvd ecstasy noen gang. Akkurat som at "hvem som helst" som tar narkotika kan risikere en overdose, kan også hvem som helst av oss som drikker alkohol risikere å drikke for mye.

Alkohol er også innblandet i mange ulykker, vi har fallulykker, bilulykker, drukningsulykker og enda mer. Mange er også påvirket av alkohol når de er voldelige mot sin partner eller andre.

Mange gjemmer seg bak fylla når de blir konfrontert med dumheter begått i beruset tilstand. Men det er ikke funnet bevis på at alkohol senker dømmekraften vår. Alkoholen er og har vært et perfekt alibi for diverse dårlige valg av sexpartnere, baksnakking osv. Men hva som er våre egne forventninger og hva som er kjemisk magi fra alkoholens side er altså noe mer usikkert. Usikkert er det derimot ikke at våre forventinger styrer mye av vår oppførsel i alkoholrus, fikk vi fortalt på forelesninga. Dette er for all del ingen moraliserende preken, de fleste som kjenner meg (unntagen mormor, kanskje) vet at jeg ikke rett KVINNE til det. Men å reflektere rundt eget og andres alkoholforbruk kan da ikke skade, og hva er vel en bedre anledning enn min egen tjueårsdag?

TE

Jeg har i mange år ikke likt te. Men her en dag ble jeg sannelig omvendt. Min venninne Ellinor ga meg fantastisk te og fra den dag av er jeg (nesten)helfrelst tedrikker. Jeg drakk en te med en av de fineste fargene jeg vet, den var klar og rød/lilla. Så fra nå av drikker jeg te.

Sagt på byen:

To snørrunger sluttet aldri å klå på meg og en venninne, på tross av flere høflige tilbakemeldinger om at "dette er uakseptabel oppførsel". Guttene bare nikket og smilte, men fortsatte klåinga. Man skulle tro de var tilbakestående, men de var nok bare gutter som a) hadde fått falsk legitimasjon eller b) nettopp hadde blitt atten. Dette førte til at jeg for siste gang snudde meg mot dem, fortsatt med en smørblid og barnevennlig tone, og sa: "Dette er som sagt uakseptabel oppførsel (lengre pause og like rolig:) og hadde jeg hatt en skarp saks, hadde ingen av dere hatt penis nå."