hadet bloggen!

Hellu! Jeg vet ikke om noen fortsatt leser denne bloggen, men i tilfelle! Jeg har flytta: http://orakelguide.ipublish.no

Det blir en litt annen form for blogg...

Alle kjenner noen...

Fordelen med å ha vært altfor glad i å gå på byen er at jeg har møtt mange spennende og flotte mennesker. Norge er et lite land. Sjokket over hva landet mitt og medmennesker hadde gått gjennom hadde begynt å legge seg noe - hvis det noen gang forsvinner da... Jeg bladde opp i en avis og leste om de som var der og overlevde, og de som dessverre ikke fikk leve. Det blir mer virkelig da, jeg innbiller meg at jeg forstår omfanget bedre, men jeg klarer ikke å forstå det, at så mange måtte dø, og at enda flere må lide for handlignene til en enkelt mann. Jeg ser et bilde av en person, som virket kjent. Plutselig strømmer minner på om det nachspiel, der bare jeg og vedkommende deltok. Det er et par årsiden. Vi snakket om musikk, kjærlighet, feminisme og fagforeningsarbeid. Det ble bare den sene kvelden. En hyggelig kveld. Jeg hadde glemt navnet da bildet og navnet lyste mot meg i avisa. Det kjennes så rart. SÅ vidt jeg vet ble jeg bittelitt kjent med en flott person med engasjement og folkevett den natta. Nå er personen ikke med oss lenger.

Min dypeste medfølelse til famile og venner som har mistet.

Tilgi dem ikke...

Nå florerer det med bilder av en relativt ung mann i norske medier. Han ser sunn og frisk ut, blond, pen. Han har sannsynligvis stått bak begge de grusomme hendelsene i går. Han ligner en helt vanlig norsk mann. Det første jeg følte var skadefryd fordi at han var norsk og ikke en ikke-vestlig islamist, med tanke på alle de som hadde kommet med temmelig rasistisk betonte meldinger kvelden før. Jeg sendte ut en noe tankeløs melding som indikerte at alle fremmedhaterne nå hadde fått seg en på trynet i sin iver etter å finne en ikke-vestlig syndebukk. Men like ivrig var jeg etter å finne en. Det blir feil og smakløst det og. Det eneste vi ser i dag er hvordan hat, denne gangen kanskje av rasistisk art kan være så farlig at det kan ta livet av minst 91 mennesker. Mange av dem var barn. Vi ser også hvordan alle grupper, uansett hudfarge kan begå ekstreme og grusommme handlinger.

Flytte

Jeg flytter. Jeg vender noe ryggen. Det føles så godt. Å flytte uten å flykte. Det vet folk som har prøvd begge deler. Det er så deilig å flytte bare fordi jeg vil, fordi jeg er klar for noe nytt. Ikke for å få det bedre med meg selv, ikke fordi jeg ikke klarer å være alene. Nei, jeg flytter av praktiske og bedagelige grunner, til et sted der buss nummer ni til dragvoll går rett utenfor døra. Det det bor hyggelige mennesker og 3T ligger et steinkast unna. Jeg har allerede kastet, solgt og gitt bort masse. Tidsskriftsamlere står hulter til bulter. Jeg er 23 år, og gjør mange voksne ting, kjedelige ting - og viktige ting. Da er det betryggende at den fulleste tidsskriftholderen er merket med "tull og tøys".

Hva jeg ønsker meg nå...

1. Norsk referansegrammatikk. -Kjekk å ha, men den er veldig dyr...

2. Strømpebukser uten hull...

3. Ferie, helst med kjæresten.

4. Et par gode pocketromaner jeg kan slappe av med.

5. Kaffemaskin.

6. En sånn flott kaffetermokopp som jeg ser i hendene på alle dragvollstudinene fra Asker og Bærum.

7. Litt mer selvdisiplin.

8 Bikini, sol og litt farge på huden.

9 En sånn bøttegrill.

10. Et armbåndsur.

Hvorfor jeg trener

Jeg overraskes litt av enekeltes syn på trening som farlig. Man skal passe seg for å trene for mye, man skal ikke gjøre ditt og datt og har man vondt et sted skal man helst holde sengen og vente til det går over. Jeg mener det er feil! Med mindre du har belastningsskader, migreneanfall eller feber, samt en del andre plager, er det IKKE farlig å trene mye, om du gjør det riktig. Trening er først negativt når vi får for lite av det, eller om det begynner å ta mer fra oss enn det gir. Når vi trener utifra de begrensningene og mulighetene kroppene våre har, er trening ikke farlig. Fysioterapeuter og leger har kommet fram til at ryggplager som ikke skyldes alvorlige ulykker som regel kan bedres ved trening. Dette må ikke misforstås som et tegn på at folk med f.eks ryggvondt er latere, men heller en fin unnskyldning til å ikke bli sittende om ryggen går i vranglås. Til og med idrettstjerner kan få ryggplager.

Jeg trener mye fordi jeg liker det og fordi kroppen vår er skapt til å bevege på seg, ikke å sitte i ro. Jeg dømmer ikke de som ikke trener, bare så det er sagt. Jeg vet det er tungt å starte, men for meg var det verdt det.

Når jeg trener handler alt kun om meg. For en såkalt flink pike er dette helt fantastisk. Jeg trenger ikke å svare for noen, for treningen er kun for min egen skyld. Jeg får la falske og ekte plikter ligge noen timer. Mobilen ligger i garderoben, internett er hjemme og det er bare meg og treningsenteret, eller stien. Tankene får flyte fritt, men først og fremst konsentrerer de seg rundt hva jeg gjør og hvordan det føles. Det er VONDT, det er deilig, det er tungt og det er avlsappende. Et nakkeproblem jeg hadde før, forsvant nesten helt etter målrettet trening og behandling hos fysioterapeut. Jeg sier ikke at dette gjelder for alle, men for min fysiske og psykiske helse tør jeg påstå at trening er helt avgjørende.

Jeg har fått et mye mer pragmatisk forhold til mat. Før var mat en utgift, og både en trøst og en form for kos. Nå handler mat for meg mye mer om å tilføre kroppen det den trenger, for å yte maks, enten det er på mølla, på jobb eller på skolen. Jeg har innsett at man ikke trenger en sjokolade hver dag, og at godsakene fint kan spares til helgen og andre spesielle dager. Jeg har også innsett at man kan gjøre unntak, uten å dø av dårlig samvittighet. Jeg har merket hvordan magen ikke lenger liker øl, for mye feit mat og for mye sukker. Jeg blir rett og slett kvalm om jeg spiser de samme mengdene snop som jeg kunne før. Jeg har lært at kroppen venner seg til det meste og at mye vil ha mer.


Så nå jeg trener fire til fem ganger i uka, ofte velger føttene framfor bussen og stort sett sparer godterier til helger og høytider er ikke det fordi jeg er fanatisk og gæren. Det er ikke for å vise meg selv eller andre hvor jævlig flink jeg er, selv om mestringsfølelse er en fin ting på kjøpet. Jeg har det rett og slett bedre. Jeg vil leve lenge, og jeg vil leve godt. For et år siden ville jeg bare dø. Trening er bra for meg, jeg liker det og jeg håper det vil fortsette sånn!

De nære ting

En kjent sang for de fleste av oss. Jeg synes teksten er fin, enkel og klok. Men kanskje lettere sagt enn gjort.

De nære ting

Ditt sinn monne flyve så vide omkring,

det er som du glemmer de nære ting,

det er som du aldri en time har fred,

du lengter bestandig et annet sted.



Du syns dine dager er usle og grå,

hva er det du søker, hva venter du på?

Når aldri du unner deg rast eller ro,

kan ingen ting vokse og intet gro.



Gå inn i din stue, hvor liten den er,

så rommer den noe ditt hjerte har kjær.

På ropet i skogen skal ingen få svar,

finn veien tilbake til det du har.



Den lykken du søker bak blående fjell,

kan hende du alltid har eiet den selv.

Du skal ikke jage i hvileløs ring,

men lær deg å elske de nære ting.



Tekst: Arne Paasche Aasen.

Tone: Kurt Foss og Reidar Bøe.