Jeg reiser alltid til Nordmøre med blandede følelser. Jeg gleder meg til å se igjen deler av familien, men samtidig har jeg klare minner om mye vondt og ubehagelig herifra også. Jeg hadde skuldrene oppi nakken i bilen på vei hit i går. Skuldrene har senket seg. To rolige og harmoniske småsøsken ser på tv i stua. Lillesøster og jeg har perlet og hørt på julemusikk. Nå venter vi på at Storesøsker Silje skal komme hjem fra jobb og at hennes to små skal komme hjem fra barnehagen. Fra huset til Storesøster og samboeren hennes har jeg en fantastisk utsikt over deler av Nordmøre i vinterlandskap. Når jeg skuer landskapet gjennom ruter med rød tape kjenner jeg faktisk at jeg har julestemning.Jeg føler meg som en del av en familie igjen, en følelse jeg har savnet i mange år. Jeg gleder meg til å være med på å skape julestemning og positiv familiefølelse, særlig for de to som sitter i stua nå, og håper jeg får det til, i år og mange, mange år framover.
Jeg gleder meg også til den årlige vennetradisjonen i romjula der noen av de jeg er gladest i møtes for å feire jula og året som har gått mens vi har det så gøy som bare så gode venner kan ha.
God jul. La skuldrene henge fritt der de skal.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
Så deilig med juleglede og familietilørighet :) Gleder meg enormt til å se deg i morgen <3
Og ja, bråkete barn hører gjerne julen til :p De gliser mye og jeg nusser ekstra mye på dem mens de er små nok til å ikke kunne rømme vekk <3
Også er jeg spent på hva du syns om julegaven som jeg ikke fikk gitt deg! :D
Jeg tror (jeg vet) jeg elsker deg blomsten min. Håper vi får til å treffes litt oftere neste år, og ikke minst få til den turen vår :D
Ja til frie, dinglande, glade skuldrar!
Legg inn en kommentar