søndag 29. mars 2009

Hvis jeg kunne ha på meg akkurat hva jeg ville...

...ville jeg hatt på meg dette, om temperaturen tillot. Som dere ser, lengter jeg mot våren, som så vidt er kommet. Jeg er egentlig ikke noen pastelljente, men lys gul og ferskenrosa er jeg glad i.


charlotte
charlotte - by Sunniva on Polyvore.com


Veska er fra Juicy coture, diadem fra Marc by Marc jacobs, skjørt fra Generalpant.com, kardigan fra Wet seal, ermeløs topp fra Forever 21, belte fra Topshop og ballerinasko fra Dior.

Ellers er jeg litt sliten for tida, så om jeg virker fraværende, så er det fordi jeg har mye å gjøre, og stort sett må hvile når jeg har muligheten. Fyllaturer på byen utgår derfor stort sett, og dessverre en del annet. Men jeg satser på å komme sterkere tilbake...til sommerferien...

lørdag 28. mars 2009

Teater!







Her er noen bilder fra pr-bildene til For lukkede dører. Fotografen er Tora Svare Leinan.

søndag 22. mars 2009

Skamløshet - prøv det du også!

Alle sammen skammer seg i blant, enten over seg selv, eller på vegne av andre. Jeg mistenker at vi jenter skammer oss ekstra mye. Mens gutter læres opp til å være tøffe, stolte og brautende, skal jo vi jenter være søte, stille og skikkelige. Men det er ikke naturlig for folk å være "skikkelig" hele tida, og da kommer skammen. Jeg skammer meg ganske ofte når jeg merker at jeg har snakket for mye og for høyt. For jeg snakker mye. (bra type skam) Litt for mye. Da kniper jeg sammen munnen og prøver å holde kjeft for å la andre slippe til, noe som igjen fører til en pinlig stillhet siden samtlige puster lettet ut når skravla slutter å gå, og er for matte til å si noe som helst. Da skammer jeg meg, og føler meg som Siv Jensen, Eli Hagen og hun derre p3-Mina på en gang. Men det fins noe som heter skamløshet, jeg vil riktig nok kalle det skamfrihet (jamnfør begrepet barnefri versus barnløs, det klinger bedre med -fri.) Men greit, jeg skal holde meg til skamløshet akkurat nå. For noen ganger klarer jeg å være helt skamløs. Det er det som gjør at jeg kan ta med en fremmed gutt hjem fra byen uten å være flau verken da eller dagen derpå. Det er det som gjør at jeg kan kjøpe enda en kjole, selv om jeg har 39 stykker fra før. (Jeg skammer meg riktignok litt over det, sånn ved nærmere ettertanke.) Det er skamløsheten som gir meg lov til å være altfor ærlig om meg selv i bloggen min og livet ellers. Bare spør, og du skal få svar. Jeg skammer meg ikke over å drikke øl midt i uka, eller over å stå kline foran baren på et utested sånn at vi sperrer veien for de som vil han en øl. Jeg skammer meg ikke over at kjolen min nesten holdt på å gli ned fra puppene mine sånn at en mannlig bekjent måtte gjøre meg oppmerksom på det, eller av å bade toppløs på storåsfestivalen (dog kan sånne ting føre til pinlige konsekvenser, sånn at jeg kanskje ikke skammer meg, men flau, det blir jeg. OFTE.) Jeg skammer meg ikke over å være bustete på håret eller at jeg har mascara under øynene. Men så fins det ting jeg skammer over hver dag, men det vil jeg ikke si, for jeg skammer meg sånn, selv om jeg vet jeg ikke trenger det. Men verden sier det til meg, og jeg kjøper det som blir sagt hver gang. Og skammer meg.

For skamløsheten varer så kort om gangen. Skamløshet og skam kommer støtvis, og beklageligvis har jeg ikke helt kontroll på hva som kommer når. Det verste er jo, at det de fleste av oss skammer oss mest for, er ting man absolutt ikke skal skamme seg for. Noen jenter føler skam når de har et selvstendig og godt sexliv. Andre jenter får sexlivet sitt ødelagt av en mann som ikke tok et nei for et nei og voldtok dem, og skammer seg, fordi enkelte er så flinke til å si til dem at de burde skamme seg.

Når vi har vært så heldige å få stringtruser, voks til å rive av alt håret unntatt det på hodet med, intimspray, intimgele, intimmegher og intimmegder, hvorfor har ingen tenkt på å selge oss kvinner litt skamløshet, for da tror jeg vi ikke fikk så god bruk for all den intimdritten. Og der har jeg vel litt av svaret på spørsmålet mitt. Noen tjener på at vi skammer oss. Først sier de at vi skal være sexy, men så er det av og til feil å være sexy også. Men det er feil å være usexy også. Det er dumt å være frigid, men det er ikke fint å være "steinkåt". Neida, vi skal være nette og snille og stille, og skamme oss for at vi bare er mennesker, vi også, for noen tjener nemlig på at vi dobbeltstraffes og skammer oss.


Et anfall av skamløshet.
Meg i et anfall av skamfrihet (som forøvrig strakk seg over hele storåsfestivaloppholdet mitt.)

lørdag 21. mars 2009

samtale

- Du lukter veldig godt. Det liker jeg.
-Tusen takk, jeg er veldig opptatt av å lukte godt. Det er Versace. Jeg elsker menn som lukter godt...
-Ja, jeg har bare colgne på i dag da...men gutter som går på byen for å sjekke, uten å dusje, de skjønner jeg meg ikke på! Gutter som lukter svette og sjekkker damer...
-Nei, de kan jo anstrenge seg litt, uansett er det naturlig å dusje før man møter noen?
- Ja. Man burde dusje hver dag. Synes du ikke?
-Jo.
- Jeg må bare si det igjen, du lukter så godt.
- Så fine underarmer du har.
-Synes du det? Jeg er ganske fornøyd med dem, jeg trener.
- Det ser jeg.
- Du er ei flott jente.
- Takk. Du er jævlig kjekk.
- Kjenner du at jeg har ståtiss?
- Ja. Skal vi dra hjem til meg da kanskje?

torsdag 19. mars 2009

Ting som irriterer meg, uten at jeg helt vet hvorfor

1. Når teite folk er flinkere enn meg til noe jeg mente jeg var god på.
2. Når folk skriver med svenske ord på norsk, sånn som "vacker" osv. (Men jeg liker dere sikkert for det. hihi=
3. Nemispråk! "Fine kjolen, søte hunden". Det er ikke søtt, det er ikke naivistisk, det er bare teit.
4.Kjedelige folk. De er liksom bare der...og irriterer vettet av meg uten å gjøre noe stakkars.
5.Folk over 60, generelt. (Men ikke mormor da, jeg må vedgå at det sikkert fins et hav av fine folk som fyller 60)

Jeg vet det, jeg er en raring.

onsdag 18. mars 2009

Pakke frå mormor

Pakke frå Mormor! Er ikkje pakkar i posten gjevt? Det er rett og slett toppers! Eg fikk lue som passar til mariusgenseren min, ull-labbar og eit par kjempefine gryteklutar. Naturlegvis har eg fotodokumentert gåva:







Det er triveleg å få fine ting i posten!

tirsdag 17. mars 2009

Alarm! Alarm! Håkon Bleken føler seg overkjørt!

Som vi alle vet er trønderske mannlige kunstere, og da spesielt den meget undervurderte kunstneren Håkon Bleken underrepresentert i trøndersk og norsk kunstmiljø. Den høyreiste og svært moralske kunstneren påkoster seg til og med et banneord når han skal beskrive hvordan det føles å bli nektet å stille ut kulltegningene sine i Trondheim kunstmuseum: "Jævlig synd, sier en skuffet Bleken til Adresseavisen." Det er like før jeg tar til tårene i medlidenhet men kunstneren, når skal diskrimineringen ta slutt? "Mange mener kull er det mediet jeg er aller best i, sier Bleken." (Adressa) Det er vond lesning når en allerede undervurdert og ignorert kunstner ikke en gang får vise frem det han er best til. Faktisk, så burde alle som vil få vise frem det de er flinkest til på Trondheim kunstmuseum. Hva med en typisk "Show and tell"-dag, med Bleken som konferansier? Håkon må altså nøye seg med å stille ut i 2010, i samband med Det Kongelige Norske Videnskabers Selskaps 250-årsjubileum. Her må han dessuten kjempe om oppmerksomheten fra andre aktører, og det tar på for en lidende kunstner i 80-åra. Storsinnet som han er, tror ikke Bleken at det er ondsinnet motarbeidelse det dreier seg om, men heller "[...] likegyldighet og manglende forståelse for kvalitet." (adressa) Her setter Bleken penselkosten på noe viktig, i løpet av bare en setning har den beskjedne kunstneren avslørt en ukultur som følge av manglende kompetanse og null estetisk forståelse som råder på Trondheim kunstmuseum. Personlig er jeg glad for at Blekens røst ikke blekner med åra, og at han tar ansvar for å sette fokus på problemer som kollektivt forties i trøndersk kultursamfunn.

"Det blir ikke mindre bittert av den grunn, sier Bleken, som forteller at han var lovet en utstilling ved Kunstmuseet i anledning 80-årsdagen sin." (Adressa) Det er da for ille, at en av våre fremste kunstnere skal være nødt til å feire bursdagen sin på MC donalds fordi Trondheim kunstmuseum roter det til gang etter gang. For en kunstner av en viss størrelse, må vel bursdagsselskap på Trondheim kunstmuseum være en selvfølge. (Akkurat som at det er svært naturlig for Trondheim folkebibliotek å feire bursdagsselskapet til Anne B. Ragde.)

Et dårlig plaster på lerretet fikk han da det ble satt opp et aldri så lite museum på gråmølna der han og Inger Sitter kunne vise fram bildene sine. Det er helt klart uholdbart for en kunstner av Blekens størrelse å dele med andre. Gråmølna er rett og slett ikke egnet for Blekes kunst:"Gråmølna er flott, men akkurat til denne utstillingen egner lokalene seg ikke. Kulltegningene er serier som trenger store saler for å få det rette «draget», sier Bleken." (Adressa) Den er nok rett og slett mer enget til "kvinnekunst" som er mer lavmælt og feminin. Jeg synes det er vondt å se at en av våre største kunstnere må bruke sin verdifulle tid på å forsvare seg mot samfunnets urimelige smålighet. Mens andre kunstnere får benytte seg av Nidarosdomen må Bleken nøye seg med et minimuseum på Gråmølna. Det er rett og slett flaut! Når skal Trondheim kunstmuseum våkne opp av den småborgerlige kulturdvalen og innse av den som er best skikket til å bestemme og tross alt har et nærmest utopisk orakeloverblikk over trøndersk kvalitetskunst er Bleken selv?

*Denne teksten bygger på artikkelen "Bleken føler seg overkjørt" på adressa.no. Alle sitater er fra artikkelen på adressa.no.

søndag 15. mars 2009

Polka dots!

Dette er min nye serie, mønstersnakk!

Først ut er polka dots, eller prikker.

Polka dots, eller rett og slett prikker, er et mønster jeg er utrolig svak for. Jeg har utallige mengder plagg med mønsteret, hovedsakelig sort med hvite prikker og rød med hvite prikker, men også omvendt. Jeg vet ikke hva det er,men jeg opplever stadig store problemer med å motstå et plagg med prikker. Kanskje minner det meg om barndommen? I alle fall setter wikipedia en klar linje mellom barn og bruk av polka dots: "Polka dots are most commonly seen on children's clothing, toys, and furniture, but they appear in a wide array of contexts." Videre sier artikkelen at mønsteret vanligvis opptrer i uformelle situasjoner, for eksempel på badedrakter. Og det kan stemme, jeg har en bikinitruse med mønsteret. Og kanskje er det også derfor jeg liker mønsteret, at det er uformelt. Jeg er ingen tilhenger av det konforme ei heller av tunge konvensjoner, spesielt ikke når det gjelder klær, og da kan jo polka dots, eller prikker, være en fin måte å signalisere det på. Det kan også være tvetydigheten i mønsteret jeg liker, da man finner det både på søte små barn, og på mer forførende kvinner i trange kjoler og rød leppestift. Jeg prøver liksom å lure folk litt med påkledningen min, slik at antrekket gir ett inntrykk av meg, mens det jeg sier og gjør gir et annet. Nå vil jeg ikke gi dere inntrykk av at dette er noe jeg tenker mye på, for det er det ikke, bare så det er sagt, og denne posten skal jo handle om mønsteret, ikke om meg.

Jeg forstår ikke helt hvordan artikkelen mener at begrepet polka dots oppstod, men det ser ut til at polka dots-mønsteret har vært knyttet til dans (blant annet flamenco)- sånn som jeg forstår det, kommer uttrykket som man skulle tro, av polkadansen. Artikkelen kan fortelle oss at det også eksisterte polkahatter og diverse andre effekter, men at det i det store og hele bare var polka dot-mønsteret som var levedyktig.

Polka dots i motebildet ser ut til å vende tilbake med jevne mellomrom, og i følge Wikipedia-artikkelen, fikk polka dots sin renessanse i 2006 da pop-gruppen the Pipettes tok i bruk mønsteret.

Kilde: wikiepedia, link foreligger i teksten.

Jeg har veldig mange klær med prikker. Jeg la dem i en haug:






Neste gangs mønstersnakk: Leopardmønster!

onsdag 11. mars 2009

En sånn dag...

Jeg føler meg temmelig kjip som skriver en slik post, men siden det er så sjelden, så velger jeg å gjøre det. Det er liksom bare en av DE dagene, hvor ingeting føles bra, og alt kjennes ut til å gå til helvete, selv om jeg innerst inne vet at det ikke vil gjøre det. Det brenner midt i brystet, en ulmende følelse av ingenting, mørke og masse skummelhet. Jeg er så redd, så utrolig redd akkurat i dag. Jeg klarer ikke å distansere meg fra det. Og jeg føler meg så utrolig alene, selv om jeg er en av de som jeg vet om som kanskje er minst alene. Og det er sant, jeg har så mange kjempefine venner, og det hadde vært så fint å kunne ringe en av dem, for å lette hjertet litt. Om ingenting. Og alt egentlig. Men så funker verken meldingsfunksjonen eller ringefunksjonen min akkurat i dag.

Et forsøk på å illustrere mange følelser på en gang, jeg vil helst ende opp med smilet.












For vi måtte jo tulle litt også. (:

lørdag 7. mars 2009

Hvis jeg kunne hatt på meg hva jeg ville...

Ville jeg hatt på meg:Skjørt med søt sløyfe fra Sass and bide, topp fra netaporter, skoene er vintage, veska er en vintage chanelveske. Alpelua er fra forever 21. Jakken er fra jcrew.com. Jeg venter på vår!


Untitled
Untitled - by Sunniva on Polyvore.com

onsdag 4. mars 2009

Amsterdam - sykkelhovedstaden.

Det var mange sykler i Amsterdam. Og mange nederlendere i rasende fart på sykkel. Som ikke svingte unna når du stod i veien, de bare plingte på deg. I tillegg til at de går fort, og er overalt, så er syklene i Amsterdam enten gamle, eller "customized", eller redesignet av sin eier. Dette fordi at folk stjeler sykler der hele tida, så en ekslusiv offroader eller hva man nå skal ha i sykkelverdenen slett ikke trenger å være en lur investering. Nå ble vi ikke kjent med noen nederlendere, men jeg har inntrykk av at nederlendere er veldig like oss nordmenn. Ikke noen spesielle høflighetsregler, for unnskylder seg ikke når de dulter borti deg, og mange av de butikkansatte står heller og snakker med hverandre framfor å tilby deg din hjelp. Men de fleste er likevel hyggelige og omgjengelige, og jeg opplevde aldri å gå inn i en butikk, restaurant eller lignende uten å føle meg velkommnen.

Prisene i Amsterdam er høye, like høye som i Norge, noen ganger høyere! Dette har nok noe med den dyre euroen å gjøre, men jeg kjente jeg ble gretten og gnien da jeg måtte punge ut med nærmere førti spenn for en kopp svart kaffe! Til kaffen fikk man nesten alltid servert en liten kjeks, som smakte litt som pepperkake. Og når man ba om regningen kom den alltid på et fat sammen med drops, karameller eller annet godteri. Søtt. Vi var nøye med å tipse, det vanlige var å tipse fem prosent av regningen.

Det er mye å velge mellom for de kulturelt interesserte i Amsterdam. Vi var bare innom en samtidskunstutstilling i ei svær kirke i Amsterdam, men vi vi brukte utelukkende føttene i Amsterdam, så vi fikk sett mye av byen og opplevde mye likevel. Diverse ting vi kunne dratt innom hvis vi ville er sexmuseum (lugubert har jeg hørt), erotisk museum (litt bedre enn sexmuseum), Madam Tusauds, brillemuseum, hasjmuseum, Anne Franks Huis (hennes og familiens gjemmested før de ble deportert) Heineckenmuseum og mye mer. Idun dro forøvrig til Den Haag for å se mer kunst. Der fikk hun blant annet beskue Pike med perleøredobb. Det tar ikke mer enn 35 minutter med tog fra Amsterdam til den Haag. Ellers var det mye flott arkitektur i byen, og jeg tok mange fine bilder. Mange skjeve hus, blant annet!

Hotellet var vi veldig heldige med, det lå like ved sentralstasjonen, og gjorde ikke skam på sine fire stjerner. Vi hadde espressomaskin på rommet! I gangen utenfor rommet vårt luktet det alltid rart...trass røykeforbudet sev det stadig ut marihuanadunst fra et hotellrom som alltid var merket med "do not disturb"-lappen. Mystisk! Coffee-shops var det på hvert gatehjørne og litt mer enn det. Og du kunne vedde på at der du fant coffee-shops, der var ikke gatekjøkkenmaten langt unna heller. De mest kjente kjedene i tillegg til Mac Donalds og Burger King var Vlaamse Frites og Febo. Førstnevnte solgte byens beste pommes frittes med diverse versjoner av majones på. Det var faktisk godt, men ikke hverdagsmat akkurat. Febo holdt vi oss langt unna, det så veldig skittent ut, og man kunne velge mellom å stille seg i køa, eller få burgere, fritert ost eller friterte pølser fra automaten (!) Æsj. Vi holdt oss litt for god for gatekjøkkenmat, og spiste blant annet indonesisk som bestod av forskjellige småretter som smakte mye og godt. Vi drakk alltid øl til. Vi spiste også nydelig tapas på en spansk restaurant, og nøt bakt laks, lam og enda mer øl på en mer tradisjonell nederlandsk restaurant. Til frokost ble det stort sett pannekaker, ulike typer toat, engelsk og amerikansk frokost. Jeg visste ikke hvor godt det er med melis på pannekakene!

Vi besøkte også et stort supermarked hvor de hadde det meste av matvarer, vin- og alkoholvarer. Også der hadde de mye ferdigmat tilpasset den late Amsterdaminnbygger. Blant annet ferdiglagte hamburgere og pannekaker med bacon på, klar til å slenges i microen. Til deres forsvar hadde de et rikholdig utvalg av frukt, brød, te, pålegg, is, kjøtt og annen ferskvare.

Shopping i Amsterdam er mye hva du gjør det til selv. De fleste av oss vil finne noe der, enten vi jakter på designerklær, harry t-skjorter, mer vanlig high street-mote, brukte klær eller vil tråle markeder. Jeg så mange fine engelske bokhandler og dro man litt ut av den verste turistmølja kunne man finne de litt mer spesielle småbutikkene. Mange butikkeiere hadde forresten kjæledyrene sine med seg på jobb, så jeg traff både hunder og katter på shoppingturene mine.

Den totale shoppingfangsten (det er lov å hoppe over denne listen...=
Leopardkjole fra newyorker
Sort blomstrete stroppeløs kjole fra en jallabutikk.
Rød kjole med hvite prikker fra nordremarkt
Rød kjole med blå sløyfer eller noe fra nordremarkt
Ferskenrosa genser fra River Island
ferskenrosa kortermet jakke fra newyorker
Ca 10 par nye øredobber fra six og river island
Sorte wayfarerkopier med røde detaljer fra Six
Knallrosa wayfarerkopier fra ??
Rød skinnveske fra nordremarkt
Rød veske med hvite prikker fra hema
Rosa og hvit pepitamønstret koffert fra en leketøysbutikk i Jordaan
Sort håndveske med sølvdetaljer fra River Island
Poseveske med elefanter, fra claires
Rød- og hvit-rutet pysjbukse fra hema
Rosa lave conversekopier
Hvite skinnpumps med åpen tå og sløyfe fra en eller annen skobutikk.
Sorte satengpumps fra h&m.
Sort skjørt fra River Island
Truse med rysjer fra NewYorker
BH i satenglignende stoff fra h&m
Blåbær-te fra Albertheim
Hårpynt fra Six
Rosa singlet fra NewYorker.

...tror det var alt.

Noen bilder: