En sånn dag...

Jeg føler meg temmelig kjip som skriver en slik post, men siden det er så sjelden, så velger jeg å gjøre det. Det er liksom bare en av DE dagene, hvor ingeting føles bra, og alt kjennes ut til å gå til helvete, selv om jeg innerst inne vet at det ikke vil gjøre det. Det brenner midt i brystet, en ulmende følelse av ingenting, mørke og masse skummelhet. Jeg er så redd, så utrolig redd akkurat i dag. Jeg klarer ikke å distansere meg fra det. Og jeg føler meg så utrolig alene, selv om jeg er en av de som jeg vet om som kanskje er minst alene. Og det er sant, jeg har så mange kjempefine venner, og det hadde vært så fint å kunne ringe en av dem, for å lette hjertet litt. Om ingenting. Og alt egentlig. Men så funker verken meldingsfunksjonen eller ringefunksjonen min akkurat i dag.

Et forsøk på å illustrere mange følelser på en gang, jeg vil helst ende opp med smilet.












For vi måtte jo tulle litt også. (: