Alarm! Alarm! Håkon Bleken føler seg overkjørt!

Som vi alle vet er trønderske mannlige kunstere, og da spesielt den meget undervurderte kunstneren Håkon Bleken underrepresentert i trøndersk og norsk kunstmiljø. Den høyreiste og svært moralske kunstneren påkoster seg til og med et banneord når han skal beskrive hvordan det føles å bli nektet å stille ut kulltegningene sine i Trondheim kunstmuseum: "Jævlig synd, sier en skuffet Bleken til Adresseavisen." Det er like før jeg tar til tårene i medlidenhet men kunstneren, når skal diskrimineringen ta slutt? "Mange mener kull er det mediet jeg er aller best i, sier Bleken." (Adressa) Det er vond lesning når en allerede undervurdert og ignorert kunstner ikke en gang får vise frem det han er best til. Faktisk, så burde alle som vil få vise frem det de er flinkest til på Trondheim kunstmuseum. Hva med en typisk "Show and tell"-dag, med Bleken som konferansier? Håkon må altså nøye seg med å stille ut i 2010, i samband med Det Kongelige Norske Videnskabers Selskaps 250-årsjubileum. Her må han dessuten kjempe om oppmerksomheten fra andre aktører, og det tar på for en lidende kunstner i 80-åra. Storsinnet som han er, tror ikke Bleken at det er ondsinnet motarbeidelse det dreier seg om, men heller "[...] likegyldighet og manglende forståelse for kvalitet." (adressa) Her setter Bleken penselkosten på noe viktig, i løpet av bare en setning har den beskjedne kunstneren avslørt en ukultur som følge av manglende kompetanse og null estetisk forståelse som råder på Trondheim kunstmuseum. Personlig er jeg glad for at Blekens røst ikke blekner med åra, og at han tar ansvar for å sette fokus på problemer som kollektivt forties i trøndersk kultursamfunn.

"Det blir ikke mindre bittert av den grunn, sier Bleken, som forteller at han var lovet en utstilling ved Kunstmuseet i anledning 80-årsdagen sin." (Adressa) Det er da for ille, at en av våre fremste kunstnere skal være nødt til å feire bursdagen sin på MC donalds fordi Trondheim kunstmuseum roter det til gang etter gang. For en kunstner av en viss størrelse, må vel bursdagsselskap på Trondheim kunstmuseum være en selvfølge. (Akkurat som at det er svært naturlig for Trondheim folkebibliotek å feire bursdagsselskapet til Anne B. Ragde.)

Et dårlig plaster på lerretet fikk han da det ble satt opp et aldri så lite museum på gråmølna der han og Inger Sitter kunne vise fram bildene sine. Det er helt klart uholdbart for en kunstner av Blekens størrelse å dele med andre. Gråmølna er rett og slett ikke egnet for Blekes kunst:"Gråmølna er flott, men akkurat til denne utstillingen egner lokalene seg ikke. Kulltegningene er serier som trenger store saler for å få det rette «draget», sier Bleken." (Adressa) Den er nok rett og slett mer enget til "kvinnekunst" som er mer lavmælt og feminin. Jeg synes det er vondt å se at en av våre største kunstnere må bruke sin verdifulle tid på å forsvare seg mot samfunnets urimelige smålighet. Mens andre kunstnere får benytte seg av Nidarosdomen må Bleken nøye seg med et minimuseum på Gråmølna. Det er rett og slett flaut! Når skal Trondheim kunstmuseum våkne opp av den småborgerlige kulturdvalen og innse av den som er best skikket til å bestemme og tross alt har et nærmest utopisk orakeloverblikk over trøndersk kvalitetskunst er Bleken selv?

*Denne teksten bygger på artikkelen "Bleken føler seg overkjørt" på adressa.no. Alle sitater er fra artikkelen på adressa.no.