Godt nyttår

Jeg skulle ønske jeg kunne oppsummere 2009 som et fantastisk år med bare gleder og ingen sorger. Jeg skulle virkelig ønske. Jeg skulle virkelig ønske jeg tok riktigere valg for meg selv dette året, tidligere, og jeg skullle virkelig ønske jeg hadde en manual som kunne fortelle meg hvilke valg jeg skulle ta og hvilke jeg skulle la være med. Jeg skulle virkelig ønske at jeg kunne møte det nye året med sterk optimisme, framtidstro og mot, men jeg skulle også ønske at jeg hadde en rosa enhjørning i hagen, uten at den dukker opp.

Jeg synes altså 2010 er skummelt. Fordi jeg må ta en rekke valg som har betydning for hva jeg skal gjøre, om jeg skal jobbe, studere og hvor jeg skal være i 2010. Noe sier meg at jeg er overmoden for å forlate byen for en stund, men jeg kan faktisk ikke tenke meg noe skumlere enn å forlate byen jeg er så vant til, så glad i og en smule lei av. Det er så mye bra her, så mange fine folk, som jeg er redd for å reise fra. Jeg synes det å velge er nifst og vanskelig, derfor lar jeg helst være. Derfor er 2010 så skummelt for meg, fordi jeg vet at dette året krever valg og handling fra meg, i alle fall hvis jeg ønsker en endring i hvordan jeg har det per i dag. Jeg er så redd for å gjøre ufornuftige, dumme, skumle valg, at jeg velger det kjipeste og minst fornuftige, jeg gjør ingenting. Det går ikke. Som det stod i et fint julekort jeg fikk: La 2010 bli året da alt ordner seg.