Jepp. Jeg har en innrømmelse å komme med. En venninne gjorde det klart for meg. Jeg har vært slem. Vi snille piker kan være slemme av og til. Jeg har vært slem mot meg selv, og jeg har vært slem mot meg selv litt for lenge. Den eneste som kan få gjort noe med det er meg. Jeg begynte å gjøre noe med det i dag. Men det er skummelt. Det er skummelt å sjekke inboksen på mailen. Skummelt å sjekke nettbanken. Skummelt å hente posten. Ting som egentlig er normal rutine. Men jeg gjør det. Og det var ikke så skummelt likevel. Hvis jeg gjør dette oftere, blir det kanskje mindre skummelt. Litt som å snakke foran mange mennesker. Har du gjort det noen ganger, føles det mye mindre skummelt.
Jeg sier til meg selv som jeg sier til andre som er redd for ting som ikke er skumle: dette går bra.
Jeg vil være snill mot meg selv. Jeg fortjener det.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
3 kommentarer:
Jeg er litt redd for å snakke med folk, men jeg tør mer nå.
Yes, det er noe med det! Men enkelt er det ikke. Man får ta en dag og en person av gangen. (:
Jeg er også stolt :D
Dette går jo faktisk bra,
jeg er bare glad du ikke
er typ emosvart i klær og
hår og øyne og pottesur.
Du er faktisk like pen selv
om du er deppa tjihi ;*
Om du har tid så er jeg fri
på onsdag :) Kanskje jeg kan
ta meg en tur?
Legg inn en kommentar