På legekontoret

"Da kan du gå inn på labratoriet med denne prøven og disse arkene."

Jeg går inn til den hyggelige sykepleieren som har en interessant miks av egne klær og uniform. Jeg gir henne skjemaene hvor det ene skjemaet har en kolonne der det står DEPRESJON med store legebokstaver. Å, så det er hva som feiler meg. Det er derfor e-mailer og sånt plutselig ble nifst.Det er derfor jeg vil stirre tomt inn i veggen en time framfor å spise frokost. Oh well. Jeg aner fred og ingen fare da jeg høflig men bestemt har overhørt legens ord om å "ta noen prøver av blodsukker og sånt." Neida, jeg skal bare gi henne koppen min med tiss og disse arkene.

"Sett deg der du" sier den hyggelige sykepleieren og henviser meg til en stol. Så hyggelig å la meg sitte mens jeg venter, tenker jeg og setter meg i den stolen jeg sitter i hver gang hun har tenkt å kjøre en nål gjennom hudvevet mitt. Jeg bare venter. Så skal jeg få gå. Helt sikkert. Jeg slutter likevel å ane fred og ingen fare når hun henter sånne ekle små blodrør og fikler med noe som ligner på en sprøyte.

"Skal du stikke meg...med en s-s-sånn nål?"

"Ja, jeg må nok opp i armen din ja, det er en veldig tynn nål"

Oppi armen min? Hva skal du der? Jeg er redd fra før! Hva i alle dager skal du med blodet mitt?

"Jeg er litt redd...VELDIG LIVREDD for sprøyter", utbryter jeg og venter på at skrekken skal ta meg som den alltid gjør. Jeg venter på at tanken "NÅ DØR JEG AV SKREKK, DETTE ER LIVSFARLIG" skal ta meg, men den kommer ikke.

"Åja, er du det? Det er helt ok, vil du legge deg kanskje?"

"Ja!"

Jeg legger meg på benken og venter på å dø. Jeg er ennå ikke livredd. Jeg puster inn gjennom nesa og ut gjennom munnen, og får ikke kvelningsfornemmelser, klamme hender eller sorte dansende prikker foran øynene. Hun stikker.

"Dette går veldig bra" sier den hyggelige sykepleieren. "Da var vi ferdige."

For første gang i mitt liv hadde jeg blitt stukket med nål uten å gråte. Uten å hyperventillere eller tro at jeg skal dø. Dæven, jeg er stolt.

Jeg har vært slem.

Jepp. Jeg har en innrømmelse å komme med. En venninne gjorde det klart for meg. Jeg har vært slem. Vi snille piker kan være slemme av og til. Jeg har vært slem mot meg selv, og jeg har vært slem mot meg selv litt for lenge. Den eneste som kan få gjort noe med det er meg. Jeg begynte å gjøre noe med det i dag. Men det er skummelt. Det er skummelt å sjekke inboksen på mailen. Skummelt å sjekke nettbanken. Skummelt å hente posten. Ting som egentlig er normal rutine. Men jeg gjør det. Og det var ikke så skummelt likevel. Hvis jeg gjør dette oftere, blir det kanskje mindre skummelt. Litt som å snakke foran mange mennesker. Har du gjort det noen ganger, føles det mye mindre skummelt.

Jeg sier til meg selv som jeg sier til andre som er redd for ting som ikke er skumle: dette går bra.

Jeg vil være snill mot meg selv. Jeg fortjener det.

Alt kan repareres!

Jeg tror på at alt kan repareres. Med te,koselige folk og spotify kanskje. Det kjennes ut som om noen har stappet bomull i hodet mitt, blikket mitt er slørete og det kjennes ut som jeg har et sort hull i magen som bare vil overbevise meg om at nå går alt til helvete. Vel, jeg tror ikke på helvete, så da må vi gå et annet sted. Siden jeg skal unngå puber, barer og den slags ei stund fremover virker ikke mulighetene mange. Ellers kan man jo gå på jobb. På biblioteket. Til venner. Opp steinberget. Hjem igjen. På teaterøving. På UKA-greier. Or u can go totally nuts. Well, det dropper jeg også. Det sistnevnte altså.

Som jeg har sagt før: noen ganger må man bare ta vare på seg selv, for det er ikke sikkert andre gjør det for deg.

...og noen ganger er det smart å forlate festen før den er helt slutt.

Jeg er allerede sendt til reparasjon, første steg: seng pluss søvn.

Og når det allikevel handler om meg, det er høst, og det betyr at jeg har snart bursdag(kremt, 2 måneder, kremt.)

ØNSKELISTE:
Kattunge, rosa og grønn.
Whiskey-dispenser. type 10 liter.
Fyllepenn. Jeg skriver brev. Saklige.
Som hvert år: elefantkostyme.
Noe blått å sove på.
Integritet.
Absolutt alt med polka-dots eller leopardmønster. Utenom catsuit da kanskje.

"Utførte oralsex på gjestene, måtte pumpes"

VG slutter aldri å overraske, og den triste overgrepssaken framstilles nærmest som en kuriositet eller "glasak" i avisa. En italiensk 18 år gammel jente feiret bursdagen sin og fikk altfor mye å drikke. Så mye at hun måtte pumpes. Når man er alkoholforgiftet er man så synlig beruset at andre oppegående mennesker bør skjønne at seksuelle aktiviteter ikke bør finne sted. Hun endte med å utføre oralsex på atten personer i rommet. Deretter ble hun dårlig og måtte pumpes. Jeg blir dårlig av hele saken. Og når jeg leser diverse kommentarer i bloggen etterpå, blir jeg enda mer dårlig. Ingen reagerer på de atten guttenes oppførsel, mens jenta får gjennomgå. Her står det mye rart, som jeg i beste fall håper er spøk, eller vitner det om et skadelig syn på seksualitet blant kommentatorene:

"Et eksempel til etterfølgelse!", "greit å være nr 1, men nr 18...... ", "Ok, så hun var horete? Eller hva var greia? Finnes verre enn det... Men 18 blows.. ", "Hadde nettop oppe FP og VG ved siden av hverandre. Trodde VG skrev, "Sugde for mye kuk..."Anyway, morsom sak", ""hei! kan jeg få suge deg?", "øh... nei! du er for full!", "jepp - de burde sagt nei.. hvem faen sier nei! til en blowjob?", "ette er da helt konge. Ekte tøser! SLike jenter liker jeg, som driter i allskens kristen moralske holdninger samfunnet har indoktrinert oss med.
Hadde jeg vært på fest på godfylla og hadde hatt mulighet til og slikke 18 damer på rappen, hadde jeg ikke nølt."

Håper aldri møter disse menneskene...men noe sier meg at det er sånne jeg møter hver gang en eller annen fremmed fyr klasker meg på rompa på byen. Flott. Håper det går bra med jenta.

"Unge jenter tåler ikke smerte"

Neivel?

Joda, i følge Side2 har forskning vist at jenter ikke tåler smerte, fordi de tar så mye smertestillende.

"Det tyder på at smerteterskelen er senket. Forbruket har økt så kraftig at det ikke kan skyldes noe annet, sier han. "

Det kan nok godt hende at nordmenn generelt tåler mindre smerte enn før, og jeg forstår godt skepsisen til overforbruk av smertestillende medikamenter, men jeg finner det noe merkelig at noen forklarer det at jentene har et høyere forbruk enn guttene med at jentene tåler mindre. Hadde disse menneskene lest en og annen helsepsykologi-rapport om unge og eldre menneskers livskvalitet, ville de sett at unge jenter faktisk HAR mer vondt enn gutta (vi er utstyrt med livmor, eggstokker, pupper, vanskeligere urinrør og den slags). Derfor ser livskvaliteten ut til å være lavere hos unge jenter enn hos unge gutter. Når guttene og jentene blir eldre, la oss si middelaldrende, skjer det noe. Jentene er vant til å ha vondt, og har tilpasset seg smertene, og har derfor en høyere livskvalitet enn guttene i denne alderen som nå har begynt å få vondt både her og der. Følgende holdning registreres: Som vanlig er vi jenter irrasjonelle og sutrete og tåler slett ingenting. Menn er menn og biter i seg smertene (de sannsynligvis ikke har i like stor grad som jentene.) Jeg gleder meg til de forsker på voksne kvinner og menns forbruk av smertestillende, men jeg forventer neppe denne overskriften: "Voksne menn tåler ikke smerte." Det blir vel heller "Voksne menn sliter med store smerter og må ty til smertestillende tabletter (Stakkars)" Vel, da skal jeg si: "Hold kjeft og ta en Zoooon i stedet. Det er mYe Beeedreee. FoR mAgeeen


Shit, jeg har fått en kjip kjønnsrolle, fins det piller mot den?

Å eie sin egen kropp - din kropp, ditt valg.

Jeg eier min egen kropp. Kvinner eier sin egen kropp. Menn eier sin egen kropp. Det er i alle fall sånn det later til på papiret, men jeg er sannelig usikker. I alle fall usikker på om alle synes jeg som kvinne skal få eie min egen kropp. Jeg tror ikke jeg har en eneste venninne som ikke har opplevd å bli ufrivillig klådd på. Nei, jeg tar det ikke som et kompliment når en vilt fremmed kar klasker meg på rævva og snøvler fram "Hei søta", eller den gangen jeg var mye yngre enn nå, og måtte passere en fyr i en litt trang døråpning hvorpå han tar seg den frihet å beføle skrittet mitt. Jeg blir kvalm. Eier jeg min egen kropp da? Det er mange gutter som klår, særlig på byen når med noen øl eller drinker innabords. Jeg får så lyst til å spørre "hvorfor synes du dette er greit?" Men jeg lar være, for å være ærlig forventer jeg ikke et gjennomtenkt svar. Det er vel litt som det med at gutter er cassanovaer mens jenter er horer, det bare er sånn. Noen kaller det hormoner og flørting, jeg kaller det frekt og hensynsløst. Jeg kaller det overgrep.

Ida Jacskon skriver om uønsket graviditet i bloggen sin. Hun er inne på mye jeg selv har undret meg over, blant annet den merkelige forventningen om at alle jenter ønsker barn. For det skjer tydeligvis noe med oss jenters integritet når vi blir gravide. Vi har ikke lenger autonomi over egen kropp. Folk som ellers lar livmoren din og kroppen din i fred tar seg plutselig den frihet å nærmest dissekere privatlivet ditt. Hva spiser du, hva skal den hete, når ble den unnfanget, har du husket vitaminer, verker brystene? Det kan til tider se ut til at det er et mål å gi en blivende mor dårlig samvittighet. Du skal helst ikke noe liv som gravid, alt handler om det som foregår i magen din. For enkelte er du ikke en person lenger, du er bare GRAVID. En jeg kjenner fortalte meg om hvordan fremmede kunne finne på å stryke henne over magen da hun var høygravid. De skjønte ikke at det fortsatt var kroppen HENNES de tok på, og ikke babyen.

Jeg er for selvbestemt abort. Jeg blir kvalm av tanken på å bli gravid. Kvalm og irritert. For jeg er faktisk ikke klar for å vie livet mitt helt til et annet menneske, til å bli behandlet som en uvitende unge av slektninger og helsepersonell som skal fortelle meg hvor kjip jeg er hvis jeg ikke klarer å amme, eller ønsker å jobbe mens barnet fortsatt er baby. Dette er oppfatter enkelte som veldig rart. Faktisk er det noen som mener det er EGOISTISK å la være å få barn. Vel, jeg kan ikke tenke meg noe mindre egoistisk enn å la være hvis man ikke vil. Jeg har mange eksempler på folk som har fått barn fordi ANDRE ville det. Tror du de barna har det bra? En av dem holdt på å blø i hjel to ganger på badet, sannsynligvis fordi kroppen ikke orket flere graviditeter. Enkelte velger å sette barn til verden fordi de tror livet skal bli så mye bedre når barnet kommer. "Jeg vil ha en som elsker meg." er ikke et uvanlig utsagn. Vel, her er et tips fra meg til deg. Begynn med deg selv, du er din nærmeste. Babyen elsker deg ikke, babyen trenger deg. Enkelte abortmotstandere har et stort behov for å vise sitt syn på "menneskeverd" og sin grandiose nestekjærlighet gjennom å skremme unge og usikre jenter til å gjennomføre svangerskapet. De har rekker med tårevåte historier om jenter som angrer dypt og inderlig. Vel, de som angrer tok kanskje ikke valget selv? For som sagt, når du er gravid er kroppen din plutselig alle andre enn din sin sak. De er så flinke til å snakke om å ta ansvar, møte konsekvensene disse abortmotstanderene. Vel, noen av oss mener faktisk at å gå gjennom en abort også er å ta ansvar/møte konsekvenser. Alle angrer ikke på at de tok abort. Noen gjør det. Mange er glad for at de gjennomførte svangerskapet. Noen anger. Men kan det være at enkelte av de som sliter psykisk etter en abort, sliter med skyldfølelse andre har påført dem? Vær stolt av de valgene du tar selv, enten du velger den ene eller det andre, DET er å ta ansvar. Ansvar for egen kropp, eget liv og egen helse. Pass på deg selv, det er ikke sikkert andre gjør det.

Storås 2009

Ja, hva skjedde?

Jeg fikk sett noen konserter, jeg badet toppløs i stampen, ble sextrakassert, fikk telefon-nummer jeg ikke har videre bruk for, ble litt brunere, mye fattigere og stjal campingstoler uten å vite det.

Jeg frøs om natta og lærte at det ikke hjelper så veldig å ha på seg en våt hettejakke når det er kaldt. Jeg mistenkte også Ingrid for å ha stengt meg inne i teltet i et mindre rasjonelt og søvning øyeblikk. Festivaltips: Teltet har en åpning med glidelås, prøv den før du prøver å penetrere teltduken.

Ingrid fant en lokkeugle, den var veldig fin.

Så alt i alt, etter å ha levd på en diett bestående av gin, øl, rom, hamburger og potetgull, føler jeg meg etter forholdene i fin form. Selv om korsryggen gjør vondt etter enda et år med avglemt liggeunderlag.