tirsdag 28. juli 2009

Da...

...dro jeg på festival!

Fyldig rapport følger...

Noen glamour-shots fra tidligere:









Siden jeg har litt av hvert på pc'en, er jeg sannelig ikke helt sikker på hvem som har tatt alle bildene. Så om en eventuell fotograf føler seg fornærmet, er det bare å melde seg.

lørdag 25. juli 2009

Klær

Jeg må gang på gang vedgå min interesse for klær. Til glede for meg og for alle andre som er interessert, så har to trønderske jenter startet denne bloggen som heter Trønder-hunter. De ønsker å vise at trondheim er mer enn karsk og skinnvester. Jeg var innom nå nettopp og fant et bilde av min stilige jobbvenninne, Cathrine. Trivelig.

Og når det gjelder meg og min interesse for klær og sånt så tror jeg nok interessen for teater og film har mye av æren for akkurat det. Det handler i stor grad om det samme: å kle seg opp eller ut.

Mine største inspirasjonskilder tror jeg har vært:

Dirty Dancing. Jeg elsker kakibuksene, festkjolene og tøyskoene til Baby.

True Romance: Omslaget på denne filmen gjorde at jeg tenkte "Sånn må jeg gå". Jeg elsket de skikkelig styggfine, harry antrekkene til karakteren Alabama. De turkise wayfarer-solbrillene, den turkise bh'en og kuskjørtet med høyt liv spiller på en gi-faen-i-hva-folk-syns-mentalitet som jeg liker.

Moulin rouge: Jeg elsker gammeldags sexy undertøy. Korsetter, nettingstrømper, hofteholdere, strømpeholdere, ryshjetruser, tutu'er, tyll, fløyel, silke og sateng.

Jeg har faktisk ikke kjøpt meg ny kjole på to uker. Så vet dere det.

tirsdag 21. juli 2009

Menns sextips

Jada, jeg har humor. Men latteren trillet uansett ikke da jeg leste disse subtile hintene adressert oss kvinner.
Kvifor?

Nei la oss gå gjennom: Her er noen av de fantastiske 30 sextipsene jeg fikk servert via msn et eller anna.

1:
Vi vil gjerne gjøre det. Hele tiden. Seriøst. Nei, du behøver ikke å vente til lyset er av, og en seng badet i roser og omgitt av duftlys og rolig musikk har fått oss i stemning. Vi vil gjerne. Alltid. Tro oss


TRO meg, det vil dere ikke.

3: Dropp å spille kostbar!
Hvis du virkelig er interessert, så dropp å spille kostbar. Nei, kjære deg, når du konsekvent ignorerer oss og nekter å se oss i øynene hvis vi snakker til deg, så tolker vi det ikke som "Øyh, hun er jo helt på tuppa etter meg" - vi går heller videre.

OK, kanskje litt kostbar, da...
...greit da, så kan du spille litt kostbar. Bare ikke for mye. Vi er nemlig litt hulemenn innerst inne, og får en hel del nytelse ut av å jage og nedlegge "byttet".


Jeg lukter dømmer om dobbeltstraff og voldtekt.Hersketeknikk meg, værsåsnill!

Godt for deg, ikke for oss.
Det er enkelte sexstillinger som er relativt ubrukelige for oss - for eksempel om du rir oss mens vi sitter på en stol. Det er tydeligvis helt fantastisk for deg, men når du sitter der og vaier fra side til side føles det altså som om den holder på å brekke. Og jo, det kan den faktisk!


Ja, det er vel litt sånn en del jenter har det med blant annet deeptroathing og analsex...velkommen i klubben.

Vekk naboen skikkelig!
Det er ikke pinlig om du skriker så høyt av vellyst at både naboer, venner, familie og folk i Kina kan høre det. Det er fett, og det får oss til å føle oss som Rocco - spesielt når vi etterpå kan nyte de anerkjennende blikkene fra dem som hørte oss.


Jeg vil IKKE knulle rocco! Og du forveksler nok anerkjennelse med noe annet...


Hold busken i sjakk
Det er stor forskjell på om vi menn foretrekker en stripe hår eller helt glatt, men faktum er at vi uansett ikke digger hår i munnen.


Ikke jeg heller.


Onani er vår måte å holde formen ved like på, omtrent som en treningskamp før vi skal spille Champions League med deg. Ergo burde du oppfordre til det.


Hvis det er vanlig å sammenligne et samleie med en fotballkamp, har jeg svaret på en del seksuelle frustrasjoner knyttet til samkvem med det annet kjønn de siste åra. Dere er forresten ikke de eneste av oss som onanerer.


Skjeletter, nei takk!
Du er fin selv om du har litt mage. Faktisk gjør det deg av og til enda finere. Hvem gidder vel å ligge med et sykkelstativ?


Hvem gidder vel å ligge med en som tror at sex er som Champions League?


Hvor gode var vi?
Ros oss. Ja, vi glemmer av og til å kalle dere for prinsesser og gudinner, men komplimentene må også gå den andre veien. Send oss en SMS hvor du forteller oss at vi var fantastiske i senga i går. Og at du akkurat har skrytt av oss til venninnene dine. La oss vite at vi gav deg orgasme. Og la oss vite at alle venninnene dine vet det.


Venninnene mine vet det MESTE...


"Har faren din pistol?"
Om jeg studerer psykologi, er snekker eller kjører taxi spiller null rolle for faren din. Det han tenker på er alle de tingene han vet jeg gjør med deg om kvelden.


Faren min har motorsykkel og har helt sikkert et eget sexliv å tenke på.

Sannheten om søstra di!

Selvfølgelig har jeg tenkt tanken om søsteren din, selv om jeg hardnakket påstår det motsatte. Altså, hvis hun er gammel nok, da...


Søstera mi er 9.


Du er bustet!
Jepp, vi vet godt når du faker. Men, vi verdsetter at du gjør det for oss, fordi vi nemlig også kan se det på deg om du ligger og skriver mentale handlelister.


(bustet? bustete på håret? nei glem det.)
Jeg har litt lyst på en ny kjole... men hva med å fortelle dere hva som ikke fungerer i steder for, eller blir det helt feil i Rocco-fotballkamp-land?

Skål, damer!
Apropos alkohol, så er damer som drikker øl sexy. Hvis du drikker øl og ser fotball, er du enda mer sexy. Og hvis du så - etter sex - henter øl til oss og skrur på fotballkampen, så gifter vi oss gjerne i morra!


Jeg tror sannelig det er på tide å ta seg en tur til Thailand, eller gå til anskaffelse av hushjelp, eller hva sier du Nabintu?


Blowjob, damer. Det er så mange av dere som gjør så mange ting feil. For det første: Ikke behandle den som om du skal skrelle en banan. Spør oss om råd, vi gir det gjerne. Massevis av tunge og bløte, varme lepper er bra. Tenner er no-go, og du skal ikke stramme leppene.


Jeg har dessverre ikke passende tang, men når jeg har vært innom jernia, skal jeg trekke ut alle tennene mine, alt for dere!


Hvile etter kampen
Etter sex vil dere prate. Vi, derimot, blir vanvittig trøtte av det. Det er ren og skjær biologi, og ikke fordi vi ikke gidder å se på deg mer. Sex gjør oss bare trøtte! La oss duppe av i noen minutter, og lag eventuelt litt snacks til oss. Det gir bonuspoeng!


Som jeg sa, Thailand er ikke sååå langt unna. Og forresten, sånne oppblåsbare greier sier ikke et ord. Men så henter de ikke øl heller. Vanskelig det der.


Vi har enkle sexfantasier - for eksempel å ha sex i et prøverom på H&M. Så, kast oss inn i et (eller et annet offentlig sted) uten å spørre først, og kjør på. Vi vil garantert forgude deg for det. Og dessuten betaler vi nok for den Dolce & Gabbana-kjolen du har sikla på.


Hvis du hadde hatt penger til en Dolce & Gabbana-kjole, ville du visst at man ikke får tak i det på H&M. Sex mot betaling kalles forøvrig prostitusjon.

"Denne veien!"
Du er mer enn velkommen til å dirigere oss inn i deg. Det liker vi!


Prøv det øverste hullet først = Great sucess. Altså det under puppene og navelen.


Skal vi spørre deg om lov før vi putter legemsdeler opp bak? Greit nok, men da skal for pokker du også spørre først!

Det hender titt og ofte at jeg ikke blir spurt om akkurat det. På tide å skru av pornoen og komme tilbake til den virkelige verden?


Vi vil gjerne gjøre det. Hele tiden. Gjentar vi oss, sier du? Jepp, men det er bare fordi det så veldig, veldig sant.


Hva med i begravelsen til mora di? Eller mens jeg føder? Eller når du har blindtarmbetennelse. Eller mens du spyr etter en kraftig fyllekule? Høres digg ut.

mandag 20. juli 2009

Dagbladet i syre-modus.

Jeg fikk denne lenken her en dag. Jommen er det ikke Nabintu. Kjenner at jeg nesten blir litt glad i dama, men det er bare nesten dessverre. Jeg måtte tenke over noen saker da jeg leste dette intervjuet. Er jeg på syre? Nope. Jeg er edru. Er hun på syre? Det kan man aldri vite, men la oss velge å tippe nei. Og hva er det journalisten prøver å få til? Sånn egentlig? Mange spørsmål reiser seg. Apropos spørsmål: Jeg kanikke huske å ha lest noe særere siden jeg leste Jehovas vitners "De unge spør: tilfredsstillende svar", og jeg har lest mye norsk litteratur før 1900, for å si det sånn. Det aller rareste denne gangen er likevel at det ikke bare er Nabintus feil, hele intervjuet har en tone som jeg enten finner skremmende, banal eller begge deler. Ord blir fattige, og jeg sitter igjen med en smak i munnen som best kan bekskrives som rar.

Hvorfor? Man får rett og slett følelsen av å være i Meta-helvete, og alle som har overvært ei forelesning i psykoanalytisk litteraturteori med vannslanger og mårfeller, vet hva det kan være. Som altfor mange kvinnelige intervjuobjekter, blir hun nøysommelig beskrevet av journalisten:

"Hun sitter i en salong i hjørnet av hennes faste intervjurom, en ellers tom ballsal i toppetasjen av en biffrestaurant i Bergen."

Dette er relevant fordi? Jeg får assosiasjoner til de intervjuene i Dagbladet søndag hvor de møter en eller annen kvasi-interessant kjendis på et spisested for så å legge ved kvitteringen slik at kjendisene kan kommentere hva de kjøpte. Jeg gleder meg til det er Anne B. Ragde sin tur ved nærmere ettertanke. Men nuvel.

"Hvis det er beroligende, gir ballsalen assosiasjoner til hansatida snarere enn til Nasjonal Samling-interiør. Og den Siv Jensen-parallellen, jeg vet ikke, tett på likner hun mye mer på den britiske soulsangeren Duffy, som er 25."

Jeg visste ikke hvor gammel Duffy var. Og jeg overrasket over å finne det ut i et intervju med Hanne Nabintu Herland.

"Foran seg har hun to glass vann og en bunke håndskrevne notater. De skal hun etter hvert komme gjennom. " Hun drikker vann. De fleste av oss blir tørste av og til. Så dukker det opp et og annet gullkorn dukker dog opp. Hun kan fortelle at hun elsker å invitere til middagsselskap der de diskuterer livets store tema og drikker vin ut i de små timer. Det er visstnok et "sydende og kokende miljø". Jeg tviler ikke et sekund.

Hvem er det hun inviterer på femretters middagsselskap? Vel: "I høyeste grad offentlige personer. Økonomer. Advokater. Leger. Journalister. Jeg synes det er veldig spennende å selektere mennesker fra forskjellige fagfelt, og å krysse dem." Å være stolt av omgangskretsen sin er ingen forbrytelse, og ikke heller noe å skamme seg over, men det ser litt rart ut når dette kommer etterpå: "Noe av det verste jeg vet, er hvis jeg havner i en situasjon hvor det skal diskuteres den nye hytta og den nye båten. Som er en gjennomgående tone i samfunnet vårt, at vi later som om vi er interessert i andre, men egentlig er vi det ikke" Er det ikke sånt rike folk gjør rundt middagsbordet? Kanskje ikke hos Nabintu. Etter dette kommer en (maplassert?) kommentar fra journalisten: "Hun holder armen opp foran seg med håndflata åpen, Hamlet-aktig." Hæ? Hamlet-aktig? Jeg har ikke ord.

Hvilke nye utspill fikk vi fra fra Nabintu? Jeg vet ikke, men jeg vet hvor gammel Duffy er. Hun har forresten en fin sang som heter Distant dreamer.

torsdag 16. juli 2009

Sommergleder

Per Esben etterlyser sommergleder. De fins det mange av. Heldigvis.

Drikke kaffe på trappa mens jeg hører på flaming lips: Yoshimi battles the pink robots.

Øl!

Sommerkjoler.

Bade.

Ligge og sløve på senga med svetteperler over hele kroppen mens man hører på fuglene som mener det er på tide å stå opp.

Gjøre nesten ingenting en hel dag.

Flørte masse og hemningsløst.

Gå fra melkehvit til litt brunere.

Gå med solbriller uten at det ser dumt ut.

Slutte litt tidligere på jobb.

Uteservering!

Bare tær med solingsskille.

At folk smiler mer.

Festivaltid. :D

Alle de fine folkene jeg får bruke masse tid på.

For eks. henne:

onsdag 15. juli 2009

Trivelig taxitur....

Jeg var ute på uplanlagt moro med ei venninne, og vi endte på et nachspiel som for meg hadde en svært utrivelIg karakter. Det endte med at jeg forlot stedet ganske raskt, og jeg hadde blitt litt mer beruset enn hva som faktisk var tilrådelig, så jeg fant ut at å ta taxi hjem ville være det beste valget. Vi jenter får jo høre det hele tida, at man skal ta taxi hjem, fordi det er så innmari trygt.

Jeg finner en taxi, men den ser ut til å skulle kjøre, så jeg skal til å gå videre. Taxisjåføren smiler og vinker til meg, så da går jeg inn likevel. Han spør om jeg har hatt en fin kveld, og jeg svarer ærlig, at jeg syntes den sluttet litt kjipt. Da legger han hånda på låret mitt. Jeg rykker låret til meg og kjenner jeg blir litt stressa. Han fortsetter og prate som vanlig, og begynner å spørre om jeg bor alene. Jeg finner fram til at et ærlig svar ikke er lurt her, så jeg sier jeg har samboer. Han kan så fortelle meg at dette er den siste kjøreturen hans i kveld. Jeg stirrer stivt foran meg og sier at det sikkert er godt. Da spør han om samboeren min er hjemme. Jeg sier at han er hjemme og venter på meg. Da jeg skal gå, sier han at jeg virker som ei søt, hyggelig og ordentlig jente. Jeg er bare glad det gikk bra...ÆSJ.


Så, nå kan man ikke ta taxi uten å bli seksuelt trakassert heller. Flott.

mandag 6. juli 2009

Jeg: en sur gammel dame

Jeg vet (nesten)ikke om noe som er mer stas enn å drikke kaffen min ute i trappa om mårran når det er varmt nok i været. Dessverre er en barnehage min nærmeste nabo. Jeg føler meg kjip når jeg sier at jeg HATER ulydene som kommer derifra, det er liksom ikke helt politisk korrekt. Ja, jeg vet at det er naturlig for unger. De genererer en del lyd. Det er sånn de skal være, og jeg skal ikke nekte dem det. Men jeg HATER likevel grininga og hylinga noe enormt. Så enormt at jeg bare måtte gå inn for å drikke resten av kaffen innendørs da en av ungene satte i gang i stad. Jeg oppfører meg som en sur gammel dame.

Jeg er allerede i god gang med å glemme hvordan det er å være barn, og jeg er helt sikker på at hvis jeg blir en gammel dame som aldri fikk barn, så kommer jeg til å bennekte at jeg noen gang har vært barn. Jeg har allerede mine tvil på om en virkelig barndom har eksistert i mitt liv, eller om jeg bare har vært en ekkel liten veslevoksen person med barneansikt. Jeg husker hvordan jeg av og til hadde behov for å trekke meg unna andre barn for å...TENKE. Og hvor sjokkert jeg var i en alder av 10 over at enkelte ikke prioriterte leksene sine, tenkte de ikke på en framtid? De kom til å bli bankranere, smuglere, narkomane og trygdemisbrukere hele gjengen. Jeg tror det gikk bra med dem. Og det gikk da sånn tålelig bra med meg også. Kanskje handler denne irritasjonen om noe helt annet. Nemlig misunnelse. Alle barn burde få løpe rundt mens de hyler høyt og den eneste bekymringen burde være om de rekker barnetv i kveld også. Disse bekymringsløse barneår, hvor ble det av dere?