torsdag 15. januar 2009
Det fins faktisk engler.
Når du går hjem fra jobb, litt sliten og lei deg for noe du ikke klarer å la være å tenke på, som får deg til å føle deg dum og teit, og aller mest i verden trenger en venn som sier "blir du med på kafé?", så dukket hun sannelig opp. Hadde hun ikke dukket opp, hadde jeg nok godt rett hjem og fortsatt å føle på de tingene som ikke var gode på føle på. Litt uti kaffen, våget jeg meg utpå, og lettet hjertet, ganske nervøs for reaksjoen. Men jeg ble møtt på verdens fineste måte, og følte meg mye mindre dum og teit etter den samtalen. Jeg er glad for at jeg traff deg på tirsdag, Ellinor. (: Og jeg håper at jeg også av og til klarer å være den vennen som dukker opp når noen trenger det mest. Og om jeg ikke gjør det, så har jeg mobiltelefon og facebook-konto.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
1 kommentar:
Sånt som dette blir jeg så veldig glad for, mer glad for enn du aner. Jeg var nemlig litt redd jeg dro deg ut på kafé selv om du var sliten og trøtt, bare fordi jeg var så sulten på litt mennesklig selskap med en fin venn - nå tror jeg vi var hverandres engler i stedet. Og så fint at du tar min høytsvevende teori med deg! Takk :)
Legg inn en kommentar