Fremmed på "institutt for fremmed språk" (sic!)

På Dragvoll er det to fakulteteter. HF og SVT. Jeg tilhører HF. Det er mange institutter på Dragvoll, jeg kan nevne noen: institutt for kunst- og medievitenskap, institutt for historie og klassiske fag, institutt for psykologi (PSY), institutt for nordistikk og litteraturvitenskap og sist og sikkert også minst: Institutt for moderne fremmed språk. (sic!) Jeg skal komme tilbake til dette.

Men først. Jeg hører naturlig til ved institutt for nordistikk og litteraturvitenskap. Det vil si at jeg studerer på bachelorprogrammet til Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap på Historisk-filosofisk fakultet ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Det høres ganske flott ut. (Dog kunne jeg godt tenke meg å studere ved Schola Cathedralis Nidrosiensis, men det var i 1217 og da fikk veldig få jenter studere.) Og faktisk, for en gangs skyld så høres det ikke bare flott ut, det er flott å studere ved NTNU, selv om jeg kunne godt tenke meg å studere ved UNIT i stedet. Vent! Jeg gjør jo det. Jeg synes i alle fall at jeg studerer ved universitetet i trondheim, for det er veldig lite naturteknisk i det jeg studerer. Men landet stemmer jo da, så ENNTEENNU har ikke bomma helt. Men det var ikke det jeg skulle snakke om nå.

Det jeg nå skulle si noe om er hvordan det kan gå med studenter ønsker å lære noe. Jeg har sittet trygt på Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap og har fått supersørvis fra dag en, og egentlig hadde jeg tenkt å bli der. Det er så hyggelig når professorene og amanuensisene og stipendiatene nikker gjenkjennende til deg og kanskje slår av en liten prat med deg i gangene på instituttet. Det er koselig. Og uansett hva du måtte spørre kontordama om (ting du kunne funnet ut selv ved å lese i studiehåndboka din STYGGE, LATE, DUMME STUDENT), hjelper hun deg smilende med. Hun er et smilende og medfølende orakel. Rett og slett. Jeg likte meg altså her.

En dag slår tanken ned i meg. Hva med å slenge noen tyskfag i bacheloren din? Jo, en riktig god plan. Jeg melder meg opp på noen fag, og bestemmer meg for å ta tysk grammatikk I og tysk språkferdighet I, for så å ta nummer II av disse til våren. I tillegg vil jeg ta runologi siden dette er siste høst jeg studerer ved Institutt nordistikk og litteraturvitenskap og det derfor er siste sjans for meg å ta dette faget. Dette har sitt resultat i at jeg må bevege meg inn på et fremmed institutt for å skaffe til veie informasjon og slikt om de to nye fagene jeg skal studere. Jeg finner det store tavla i vrimlehallen på Dragvoll som forteller forvirrede bærumsjeler og treige trøndere blant andre om hvor for eksempel D136 er, eller DL135 er. (DL betyr forresten låven, det er litt langt dit synes jeg, og ikke særlig Dragvoll, selv om det er Dragvoll likevel, men så absolutt en låve. Å ja så men.) Tavla er snill og grei, den forteller meg i hvilket bygg og på hvilket nivå jeg kan finne institutt for moderne fremmedspråk, seksjon for tysk. Når jeg har kommet frem til riktig bygg, begynner det å bukte seg stygt i nordistmagen min, for sannelig, har jeg kommet til feil bygg (klode?). Skiltet viser vitterlig "moderne fremmed språk", og ikke "moderne fremmedspråk". Jeg konkluderer raskt med at det ikke er meg, men skiltmakeren det er noe galt med, og at særskrivingsfeil også skjer innen akademia (hahaha, det vet alle som noen gang har vært på psykologiforelesning). Som skrivende akademiker er jeg god på å bruke riktig sammenskriving/orddeling/særskriving, men dårlig på dette med punktum før/etter eller inni når man har masse parenteser i teksten. For nei tenk, jeg har ikke kjøpt Vinjes rettskrivingsbok jeg nei, og ikke refreansegrammatikken heller. Nok om det. Jeg biter i meg feilen (...fotodokumenterer rett nok det hele, bare spør om du vil se bilder), og går trappene opp for å finne seksjon for tysk. Jeg finner lett fram, og spør en eller annen sekretær om timeplanene på tyske basisemner. Det var vanskelig du. Men etter å ha sagt "tjaaaaa hmmmm mmhm" en stund og stirret på en skjerm i stedet for ansiktet mitt (ja, hun/han burde vært lege), så får jeg en timeplan som aller nådigst blir skrevet ut til meg fra en printer i ekspedisjonen på instituttet jeg liksom skal bli venner med i høst. Jeg kan ikke få svar på om når undervisningen begynner. Heldigvis står det på timeplanen, og allerede neste dag vandrer jeg spent ned mot det nevnte forelesningslokalet. Flere spente fjes venter der, og jeg sitter og tenker på hvem av guttene som er kjekke mens foreleseren ikke kommer. Da blir jeg gretten og går. Jeg avlegger mitt andre besøk på i.m.f.s for å spørre hvor foreleser har tatt veien. "Åja. han er sykmeldt." Jeg lurer på hvorfor de ikke kan gi beskjed om sånt på it's learning. "Nei, det er så mye beskjeder som skal gis, nytter ikke å oppdatere alt." Ånei. Så vidt jeg vet fins det INGEN oppdatert informasjon verken på tysk1101 eller tysk1003 sine it's learning-sider. Det er vel stor forskjell på alt og ingenting? Vel vel, jeg gadd ikke å krangle med ekspedisjonen på et institutt som driver med språk, men som ikke gidder å endre skiltet sitt til et uten pinlig ortografi, så jeg smiler og stoler på at udnervisningen "kanskje begynner i neste uke".

Når tror du kanskje at sutringen er over, og at vi går mot slutten. Ja og nei. For vetdumeghva. Plutselig kan studweb fortelle meg at det blir vanskelig å ta både runologi og tysk grammatikk I til høsten da begge fag har eksamen på samme dag. Da har jeg allerede droppet et annet litteraturfag som krasjer med runologien, og jeg er ikke i form til å droppe verken tysk eller runologi. Jeg velger å tro at vi kan finne en løsning, og besøker mitt gamle og trygge institutt for å søke råd. Det skal vise seg å være lettere sagt enn gjort å få ordnet opp i dette. "Har du ikke lyst til å ta engelsk eller fransk da?" NEINEINEI. Jeg vil ta tysk. Vel jeg kan søke om å få ta eksamenene på samme dag, etter hverandre. Men det er ikke sikkert den blir innvilget og behandlingstiden er lang. Som om ikke det er nok, ser jeg at innelveringsdagen på hjemmeeksamenen min krasjer med eksamensdagen på tysk språkferdighet I, og det er på en mandag. Hjemmeeksamener må leveres personlig på kontoret som er åpent fra ni til tre på hverdager. Innelveringsfristen er innen tolv på den mandagen. Eksamenen min begynner ni og varer til ett. Er det noen der ute som ikke vil at jeg skal studere? Er jeg ett problembarn som ønsker å ta 37.5 studiepoeng, og som ønsker å lære masse? Det straffer seg i mitt tilfelle å ta tysk.

Jeg blir litt bitter og grinete, og ingen kan jeg skylde på. Hele greia gjorde at jeg sa "faen" og "jævlig" foran Silje og Kristin i kantina. Det er så harry å banne. Idun sier det er unødvendig og banner aldri. Jeg synes også det, men glemmer meg rett som det er. NTNU fikk meg til å banne, og de fikk meg til å skrive dette i stedet for å bruke verdifull studietid på studier. I dette sekundet fugnerer kvalitetsreformen verken kvalitativt eller kvantitativt. Jeg som skulle ta fire fag og 37.5 studiepoeng i høst, samt å være kjempeivirig student, sitter nå her og kaster bort masse tid. Der fikk du den NTNU (formerly known as UNIT - som nesten er ei hip hop-gruppe, tror jeg da.)