Jeg vil nå og da dele mine favorittsitater med dere, f.eks i dag.
På byen, for noen år siden:
En eller annen fyr, sier: Kjenner dere x?
Idun, Sunniva: Ja.
En eller annen fyr: Hun har pult halve 3b. *Diverse ekstra dritsnakk jeg har glemt*
Idun: Det er ikke x sin feil at du fortsatt er jomfru.
Sånn kan det gå, din dust.
mandag 30. november 2009
fredag 27. november 2009
Hvorfor jeg skriver
Jeg sitter her etter to veldig fine dager hvor noen av de menneskene jeg er veldig glad i har vært mitt selskap, og kom til å tenke på hvorfor jeg skriver. Det er flere grunner til det, naturligvis, men først og fremst gir skrivinga en enorm følelse av kontroll og mestringsfølelse. Det er ganske enkelt helt fantastisk hvordan de fleste av oss på få måneder klarer å lære å automatisk forbinde visse tegn med visse lyder. Når man i tillegg bor i et land hvor man (nesten)kan si og skrive hva man vil, føles mulighetene uendelige. Det er jeg som bestemmer hva du skal lese, i alle fall hva du skal lese av det jeg har skrevet.
Så kommer den vanskelige og nesten kuleste biten. Jeg kan være med på å bestemme hva du skal lese, men ikke hvordan du skal lese det. Jeg har nå for tredje gang skrevet tekster for scenen, og denne gangen regiserte jeg selv. Det er alltid spennende å se hvordan en skuespiller tolker og bruker teksten din, og kanskje ser muligheter og tolkninger som du selv ikke har vært i nærheten av å tenke på. Senere skal teksten ut til publikum, og de har også sin måte å "lese" teksten din på. Derfor er det alltid spennende å høre om hvordan publikum opplevde det de så på scenen. Kanskje lærer du noe nytt om din egen tekst?
Det er selvfølgelig ikke uproblematisk å skrive for at andre skal lese. Det er i tillegg til spennende og morsomt for meg ytterst skremmende og nervepirrende. Å skrive for andre er litt som å kle seg naken. Det du skriver kommer fra deg, og selv om du ikke skriver selvbiografi, bruker du deg selv når du skriver. Agnes er en tekst som jeg skrev for mange år siden, som jeg da ikke visste at skulle komme til å bety så mye for meg senere. Men i dag, to eller tre år etterpå, når en fantastisk ung skuespillerinne framførte den på ISAK, blir jeg fascinert over hvor aktuell teksten faktisk er for meg, og for mange andre jeg kjenner. Det er herlig, og litt trist.
Noen ganger hater jeg å skrive, nettopp fordi det er skummelt, vanskelig og ensomt. Men i dag, når jeg opplever at folk blir rørt til tårer av noe jeg har vært med på å lage, ingen seter er ledige og det er så stille at man kan høre en knappenål falle, da elsker jeg det.
Så kommer den vanskelige og nesten kuleste biten. Jeg kan være med på å bestemme hva du skal lese, men ikke hvordan du skal lese det. Jeg har nå for tredje gang skrevet tekster for scenen, og denne gangen regiserte jeg selv. Det er alltid spennende å se hvordan en skuespiller tolker og bruker teksten din, og kanskje ser muligheter og tolkninger som du selv ikke har vært i nærheten av å tenke på. Senere skal teksten ut til publikum, og de har også sin måte å "lese" teksten din på. Derfor er det alltid spennende å høre om hvordan publikum opplevde det de så på scenen. Kanskje lærer du noe nytt om din egen tekst?
Det er selvfølgelig ikke uproblematisk å skrive for at andre skal lese. Det er i tillegg til spennende og morsomt for meg ytterst skremmende og nervepirrende. Å skrive for andre er litt som å kle seg naken. Det du skriver kommer fra deg, og selv om du ikke skriver selvbiografi, bruker du deg selv når du skriver. Agnes er en tekst som jeg skrev for mange år siden, som jeg da ikke visste at skulle komme til å bety så mye for meg senere. Men i dag, to eller tre år etterpå, når en fantastisk ung skuespillerinne framførte den på ISAK, blir jeg fascinert over hvor aktuell teksten faktisk er for meg, og for mange andre jeg kjenner. Det er herlig, og litt trist.
Noen ganger hater jeg å skrive, nettopp fordi det er skummelt, vanskelig og ensomt. Men i dag, når jeg opplever at folk blir rørt til tårer av noe jeg har vært med på å lage, ingen seter er ledige og det er så stille at man kan høre en knappenål falle, da elsker jeg det.
tirsdag 24. november 2009
One night stands
Dette er et kjent begrep for de fleste av oss, og så langt man er heterofil, trenger man en av begge kjønn for i gjennomføre det, men mange mener like vel at det bare er lov for gutter. For de som ikke kjenner begrepet, kan det oversettes med ennattsopplegg og er rett og slett når man har sex med en person man (vanligvis) ikke kjenner en gang.
Det er delte meninger om ONS, og mange føler sterkt for å moralisere om hvor fælt det er å ha sex med andre uten å elske dem. Jeg liker ikke lutefisk, men dømmer ikke dem som spiser det, men dem om det, dette er ingen tekst hvor jeg debatterer verken de moralske aspektene ved et lettsindig og promiskuøst liv, eller hvor jeg skal gidde å ta diskusjonen om hvorfor gutter er legender mens jenter er horer. Begge diskusjoner hører etter min mening hjemme i steinalderen en plass.
Det jeg egentlig vil snakke om, er en debatt-tråd jeg har lest litt i. Jeg og en kompis leste denne tråden her en dag: "Værste one nightt stand opplevelse?". Det som slo oss (eller i alle fall meg) var at en stor part av innleggene kom fra menn. Innleggene handlet stort sett alltid om hvor STYGG/EKKEL/FEIT den de lå med viste seg å være når ølbrillene forsvant. I tillegg var innleggene stort sett blottet for selvkritikk. Kameraten min og jeg diskuterte hvor vidt enkelte av disse menneskene burde kalle det "min eneste one night stand", for det virket litt sånn som om dette ikke skjedde så veldig ofte i livet til enkelte av dem. Jeg har ett budskap til dem: Det er faen meg ikke dama sin feil at du er for full/frekk/uattraktiv/dum/respektløs til å dra damer du dagen derpå synes er fine nok på byen. Og har du tenkt på hvorfor hun aldri ba deg om nummeret ditt? Herre jesus.
Den andre tingen som slo meg, var hvor lite som skulle til for at one night standen skulle kvalifiseres som "den verste". Det kunne være:
- Han som dro DEN FINE DAMA på byen, men så viste deg seg at hun hadde HÅR PÅ TISSEN.
- Han som lå med ei jente som fikk mensen i løpet av natta. Han måtte skifte laken stakkers.
- Han som våkna opp og merka at dama ikke var så pen som han trodde.
- Hun som hadde glemt å trekke ned etter at hun bæsja på doen hans.
- Noen så at han hadde seg med ei dame som ikke var pen/tynn nok.
- Jenter har bæsj i endetarmen, akkurat som gutter. Kjpt å oppdage det i en alder av 25 gitt.
Synes synd på gutter som ikke har blitt fortalt at jenter får mensen, har hår på tissen, bæsjer og ser ikke ut som jenna jameson og Tyra Banks. Pluss at pornofilmer ikke er som på ordentlig. Uansett fikk jeg lyst til å bidra selv, med en oppdiktet historie riktignok (vi skikkelige piker har jo ikke sex, HALLOOOO). Jeg føler at denne er en slags oppsummering av alt det tåpelige jeg leste i denne tråden, bare fra et kvinneperspektiv.
ADVARSEL: EKSPLISITT SPRÅK.
"Ja, har hatt en del sånne! OMG
En gang var jeg på byen og drakk meg grisefull. Skikkelig dritings. Er ikke så veldig pen, men vil helst at de jeg ligger med skal være det. Puler som regel 2-4 gutter i uka, avhengig av flaks og hvor mange drinker jeg kan kjøpe dem. De må jo være dødsdrita for å pule meg.
Men som sagt ble jeg superdritings og hadde litt ølbriller. Borte ved baren stod en fyr som jeg syntes var litt søt, så jeg bestemte meg for å slå til. Han ble villig med meg for å kline/tafse og nå skjønner jeg hvorfor, for å si det sånn. HEHEHE-
Vi delte en kebab og dro hjem til meg. Dessverre hadde ingen av oss penger til taxi, så vi måtte GÅ hele veien, det tok minst et kvarter. Da vi kom hjem til meg, kom vi ganske raskt i gang med pulinga. Til min store skrekk oppdaget jeg at han hadde masse hår på brystet og på tissen. ÆÆÆÆSJ. I tillegg var tissen hans sikkert bare 15 cm. SKUFFELSE. gutter med mindre tiss en 22 cm bør holde seg for seg selv! Som om ikke det var nok hadde han litt mage. Dobbel yuck. Ligget var helt greit, liksom. Men så sugde jeg ham, og det smakte ikke akkurat nyvasket. Og da jeg sa at jeg hadde underlivssopp, virket han litt motvillig til å slikke meg, men han gjorde det likevel.
Det aller verste var da han gikk på do. Siden doen er like ved soverommet mitt, kunne jeg høre at han bæsja og prompa. Æææææææsj. Gutter bæsjer vel ikke? Jeg droppa å sleike ham i rævva for å si det sånn.
Dagen etterpå våkna jeg med dette udyret i senga mi. Han ville kose, men jeg ble kvalm da jeg la enda bedre merke til at han hadde mage. Som om ikke det var nok, hadde han briller! Det hadde jeg ikke sett kvelden før. Hørt om linser eller? Det var tydelig at han ville ha sex, og siden jeg alltid er så kåt om mårran, så tenkte jeg at han fikk duge. (alle pulevennene mine hadde sluttet å svare på melding.) Så for å slippe å se på brilleslangetrynet, la meg meg på magen mens han fikk ta meg bakfra. Da han var ferdig sa jeg bare "døra er der, snakkes da. bare legg nummeret dittp på kjøkkenbenken". Da jeg stod opp senere, hadde han ikke lagt igjen noe nummer, enda han burde være takknemlig, spør du meg.
Senere skjønte jeg hvorfor, han smittet meg nemlig med klamydia. Jævla taper, ville vel ikke legge igjen nummeret sånn at jeg kunne ringe og konfrontere ham. Fikk heldigvis tatt en sånn antibiotikakur mot sykdommen. Lite flaut da, siden jeg bor hos pappa. Vanskelig å forklare hva jeg skulle med antibiotika når jeg virket helt frisk, en uke etter at han så DEN STYGGE fyren forlate huset vårt.
Men i dag ler vi av det. :D"
Fikk en del tilbakemeldinger etterpå, og hadde det moro med å svare på dem. Fin kveldsunderholdning.
Det er delte meninger om ONS, og mange føler sterkt for å moralisere om hvor fælt det er å ha sex med andre uten å elske dem. Jeg liker ikke lutefisk, men dømmer ikke dem som spiser det, men dem om det, dette er ingen tekst hvor jeg debatterer verken de moralske aspektene ved et lettsindig og promiskuøst liv, eller hvor jeg skal gidde å ta diskusjonen om hvorfor gutter er legender mens jenter er horer. Begge diskusjoner hører etter min mening hjemme i steinalderen en plass.
Det jeg egentlig vil snakke om, er en debatt-tråd jeg har lest litt i. Jeg og en kompis leste denne tråden her en dag: "Værste one nightt stand opplevelse?". Det som slo oss (eller i alle fall meg) var at en stor part av innleggene kom fra menn. Innleggene handlet stort sett alltid om hvor STYGG/EKKEL/FEIT den de lå med viste seg å være når ølbrillene forsvant. I tillegg var innleggene stort sett blottet for selvkritikk. Kameraten min og jeg diskuterte hvor vidt enkelte av disse menneskene burde kalle det "min eneste one night stand", for det virket litt sånn som om dette ikke skjedde så veldig ofte i livet til enkelte av dem. Jeg har ett budskap til dem: Det er faen meg ikke dama sin feil at du er for full/frekk/uattraktiv/dum/respektløs til å dra damer du dagen derpå synes er fine nok på byen. Og har du tenkt på hvorfor hun aldri ba deg om nummeret ditt? Herre jesus.
Den andre tingen som slo meg, var hvor lite som skulle til for at one night standen skulle kvalifiseres som "den verste". Det kunne være:
- Han som dro DEN FINE DAMA på byen, men så viste deg seg at hun hadde HÅR PÅ TISSEN.
- Han som lå med ei jente som fikk mensen i løpet av natta. Han måtte skifte laken stakkers.
- Han som våkna opp og merka at dama ikke var så pen som han trodde.
- Hun som hadde glemt å trekke ned etter at hun bæsja på doen hans.
- Noen så at han hadde seg med ei dame som ikke var pen/tynn nok.
- Jenter har bæsj i endetarmen, akkurat som gutter. Kjpt å oppdage det i en alder av 25 gitt.
Synes synd på gutter som ikke har blitt fortalt at jenter får mensen, har hår på tissen, bæsjer og ser ikke ut som jenna jameson og Tyra Banks. Pluss at pornofilmer ikke er som på ordentlig. Uansett fikk jeg lyst til å bidra selv, med en oppdiktet historie riktignok (vi skikkelige piker har jo ikke sex, HALLOOOO). Jeg føler at denne er en slags oppsummering av alt det tåpelige jeg leste i denne tråden, bare fra et kvinneperspektiv.
ADVARSEL: EKSPLISITT SPRÅK.
"Ja, har hatt en del sånne! OMG
En gang var jeg på byen og drakk meg grisefull. Skikkelig dritings. Er ikke så veldig pen, men vil helst at de jeg ligger med skal være det. Puler som regel 2-4 gutter i uka, avhengig av flaks og hvor mange drinker jeg kan kjøpe dem. De må jo være dødsdrita for å pule meg.
Men som sagt ble jeg superdritings og hadde litt ølbriller. Borte ved baren stod en fyr som jeg syntes var litt søt, så jeg bestemte meg for å slå til. Han ble villig med meg for å kline/tafse og nå skjønner jeg hvorfor, for å si det sånn. HEHEHE-
Vi delte en kebab og dro hjem til meg. Dessverre hadde ingen av oss penger til taxi, så vi måtte GÅ hele veien, det tok minst et kvarter. Da vi kom hjem til meg, kom vi ganske raskt i gang med pulinga. Til min store skrekk oppdaget jeg at han hadde masse hår på brystet og på tissen. ÆÆÆÆSJ. I tillegg var tissen hans sikkert bare 15 cm. SKUFFELSE. gutter med mindre tiss en 22 cm bør holde seg for seg selv! Som om ikke det var nok hadde han litt mage. Dobbel yuck. Ligget var helt greit, liksom. Men så sugde jeg ham, og det smakte ikke akkurat nyvasket. Og da jeg sa at jeg hadde underlivssopp, virket han litt motvillig til å slikke meg, men han gjorde det likevel.
Det aller verste var da han gikk på do. Siden doen er like ved soverommet mitt, kunne jeg høre at han bæsja og prompa. Æææææææsj. Gutter bæsjer vel ikke? Jeg droppa å sleike ham i rævva for å si det sånn.
Dagen etterpå våkna jeg med dette udyret i senga mi. Han ville kose, men jeg ble kvalm da jeg la enda bedre merke til at han hadde mage. Som om ikke det var nok, hadde han briller! Det hadde jeg ikke sett kvelden før. Hørt om linser eller? Det var tydelig at han ville ha sex, og siden jeg alltid er så kåt om mårran, så tenkte jeg at han fikk duge. (alle pulevennene mine hadde sluttet å svare på melding.) Så for å slippe å se på brilleslangetrynet, la meg meg på magen mens han fikk ta meg bakfra. Da han var ferdig sa jeg bare "døra er der, snakkes da. bare legg nummeret dittp på kjøkkenbenken". Da jeg stod opp senere, hadde han ikke lagt igjen noe nummer, enda han burde være takknemlig, spør du meg.
Senere skjønte jeg hvorfor, han smittet meg nemlig med klamydia. Jævla taper, ville vel ikke legge igjen nummeret sånn at jeg kunne ringe og konfrontere ham. Fikk heldigvis tatt en sånn antibiotikakur mot sykdommen. Lite flaut da, siden jeg bor hos pappa. Vanskelig å forklare hva jeg skulle med antibiotika når jeg virket helt frisk, en uke etter at han så DEN STYGGE fyren forlate huset vårt.
Men i dag ler vi av det. :D"
Fikk en del tilbakemeldinger etterpå, og hadde det moro med å svare på dem. Fin kveldsunderholdning.
mandag 23. november 2009
tirsdag 17. november 2009
Hvorfor er seksualopplysning viktig?
Det er mildt sagt delte meninger om seksualopplysning, og når jeg sier dette regner jeg ikke en gang med ekstreme fundamentalister som mener at man ikke skal snakke om sex i det hele tatt. Noen kan nemlig fortelle at de ikke skjønner at det skal være så viktig å opplyse om sex, siden sex er så innmari naturlig og noe vi har drevet med siden tidenes morgen. Og jo, jeg kan si meg enig i begge disse, men burde ikke dette tilsi at vi nå burde være ganske gode på dette med å ha sex da? Videre får vi ofte høre at det ikke er nødvendig med mer info om sex i skolen da samfunnet er fullt av sex ellers, både i film, tv og aviser. Men hva slags info er dette? På film ser vi par som synkront faller mot sengen (noe som er uhyre vanskelig å få til i virkeligheten) og vi serveres i media sex og sextips som vanligvis fungerer best nettopp på film, i fantasiverdenen og på pornofilm og i verste fall er helseskadelige enten psykisk eller fysisk. (Nei,du skal ikke gjøre noe du synes er ekkelt fordi du "sikkert venner deg til det" og du skal ikke prøve å ha analsex hvis du synes det gjør vondt.)
Vel, sex som i et heteroseksuelt samleie det penis skal inn i vagina og avsluttes med utløsning for mannen vet de fleste av oss hvordan fungerer. Men det er langt fra å gjennomføre et "vanlig" samleie til å oppleve sex som noe positivt der man skal oppleve nytelse, lyst og føle seg trygg. Så lenge sex er noe mer enn reproduktivitet, hvilket jeg vil påstå at det er for veldig, veldig mange av oss (det er en grunn til at prevensjon finnes), så er ikke sex så enkelt, ukomplisert og naturlig som enkelte vil ha det til. Det er naturlig å ha lyst, det er naturlig å bli kåt, men ikke like selvfølgelig å vite hvordan du skal håndtere dette når du er 15 år, eller for den saks skyld 42.
Jeg skal heller ikke påstå at sex er like viktig for alle, men for mange er sex en stor del av livet og viktig på linje med mange andre behov. Og her er informasjon også viktig. Det stemmer ikke at de fleste jenter ikke liker sex så godt, eller at alle gutter er kåte hele tida, eller at alle mennesker har det samme sexbehovet med tanke på kvantitet. Men dette må folk faktisk få vite. Seksualopplysning trenger altså ikke å bety sexpress, for en viktig del av opplysningen bør være å få folk til å skjønne at sex er noe personlig som man kan ha alene, eller dele med andre hvis man har LYST. Og motsatt. Dårlig sex er ialle fall en stor hemmer for sexlyst, og dårlig sex har blant annet mangel på trygghet og informasjon en stor del av skylda for.
Hvis seksualopplysning er så undøvendig, hvofor kaller så mange ungdomsskolelærere klåing og sextrakasering for flørting? Hvorfor viser det seg at mange unge gutter får sin (vrang)lære fra porno? Hvorfor tyr mange unge jenter og gutter til spalter som mona og mikkel for å lære om sex?(som forøvrig en gang rådet en 15 år gammel jente som syntes det var ekkelt og ubehagelig å utføre oralsex på kjæresten til å prøve igjen, det var nemlig sånt man vennet seg til å like...) Hvorfor er det så mange godt voksne damer som aldri har fått orgasme selv om de har vært seksuelt aktive siden de var 15? Hvorfor hersker myten om at gutter alltid er kåte og klare for sex, og hvorfor mener fortsatt noen at jenter er dydige vesen som sier nei og mener ja? Hvorfor er det så mange gutter og jenter som trodde de var aseksuelle, helt til de oppdaget at de var homofile? Hvorfor tror så mange at lesbiske penetrer hverandre med strapon-dildoer når de skal ha sex, fordi dette liksom er den eneste måten å ha sex på? Hvorfor har penisen hovedmonopolet på hva som kan være sex?
Mye av grunnen til dette vil jeg påstå er at vi ikke vet bedre. Selv ble jeg kjempeskuffet da jeg hadde sex de første gangene og ikke fikk sånn orgasme som jeg hadde lest at man skulle få, sånn helt av seg selv nesten. Det er på tide å bli kvitt mytene som ødelegger sexlivet til så mange mennesker, både gutter og jenter. Og for å ta livet av mytene trenger vi folk som kan og vet hva de snakker om.Vi trenger ikke saker på side2.no og lignende med såkalte sextips for kvinner og menn.Dette har jeg kommentert tidligere i denne teksten "Menns sextips" Vi trenger informasjon av fagfolk i skolen, ikke i ungdomsblader av umodne journalister og liksomterapeuter. Derfor mener jeg at seksualopplysning er viktig og at vi trenger mer av dette i skolen, så slipper unge gutter og jenter å sette liv, helse og sexliv på spill ved å ta i mot råd fra folk som ikke vet hva de snakker om. God sex og god informasjon kommer ikke rykende av seg selv på ei fjøl. God sex forutsetter kunnskap og trygghet, og god informasjon forutsetter igjen at de som komemr med den har kunnskap og formidlingsevne. God informasjon om sex kan være med på å skape trygghet og et bedre sexliv for mange.
Vel, sex som i et heteroseksuelt samleie det penis skal inn i vagina og avsluttes med utløsning for mannen vet de fleste av oss hvordan fungerer. Men det er langt fra å gjennomføre et "vanlig" samleie til å oppleve sex som noe positivt der man skal oppleve nytelse, lyst og føle seg trygg. Så lenge sex er noe mer enn reproduktivitet, hvilket jeg vil påstå at det er for veldig, veldig mange av oss (det er en grunn til at prevensjon finnes), så er ikke sex så enkelt, ukomplisert og naturlig som enkelte vil ha det til. Det er naturlig å ha lyst, det er naturlig å bli kåt, men ikke like selvfølgelig å vite hvordan du skal håndtere dette når du er 15 år, eller for den saks skyld 42.
Jeg skal heller ikke påstå at sex er like viktig for alle, men for mange er sex en stor del av livet og viktig på linje med mange andre behov. Og her er informasjon også viktig. Det stemmer ikke at de fleste jenter ikke liker sex så godt, eller at alle gutter er kåte hele tida, eller at alle mennesker har det samme sexbehovet med tanke på kvantitet. Men dette må folk faktisk få vite. Seksualopplysning trenger altså ikke å bety sexpress, for en viktig del av opplysningen bør være å få folk til å skjønne at sex er noe personlig som man kan ha alene, eller dele med andre hvis man har LYST. Og motsatt. Dårlig sex er ialle fall en stor hemmer for sexlyst, og dårlig sex har blant annet mangel på trygghet og informasjon en stor del av skylda for.
Hvis seksualopplysning er så undøvendig, hvofor kaller så mange ungdomsskolelærere klåing og sextrakasering for flørting? Hvorfor viser det seg at mange unge gutter får sin (vrang)lære fra porno? Hvorfor tyr mange unge jenter og gutter til spalter som mona og mikkel for å lære om sex?(som forøvrig en gang rådet en 15 år gammel jente som syntes det var ekkelt og ubehagelig å utføre oralsex på kjæresten til å prøve igjen, det var nemlig sånt man vennet seg til å like...) Hvorfor er det så mange godt voksne damer som aldri har fått orgasme selv om de har vært seksuelt aktive siden de var 15? Hvorfor hersker myten om at gutter alltid er kåte og klare for sex, og hvorfor mener fortsatt noen at jenter er dydige vesen som sier nei og mener ja? Hvorfor er det så mange gutter og jenter som trodde de var aseksuelle, helt til de oppdaget at de var homofile? Hvorfor tror så mange at lesbiske penetrer hverandre med strapon-dildoer når de skal ha sex, fordi dette liksom er den eneste måten å ha sex på? Hvorfor har penisen hovedmonopolet på hva som kan være sex?
Mye av grunnen til dette vil jeg påstå er at vi ikke vet bedre. Selv ble jeg kjempeskuffet da jeg hadde sex de første gangene og ikke fikk sånn orgasme som jeg hadde lest at man skulle få, sånn helt av seg selv nesten. Det er på tide å bli kvitt mytene som ødelegger sexlivet til så mange mennesker, både gutter og jenter. Og for å ta livet av mytene trenger vi folk som kan og vet hva de snakker om.Vi trenger ikke saker på side2.no og lignende med såkalte sextips for kvinner og menn.Dette har jeg kommentert tidligere i denne teksten "Menns sextips" Vi trenger informasjon av fagfolk i skolen, ikke i ungdomsblader av umodne journalister og liksomterapeuter. Derfor mener jeg at seksualopplysning er viktig og at vi trenger mer av dette i skolen, så slipper unge gutter og jenter å sette liv, helse og sexliv på spill ved å ta i mot råd fra folk som ikke vet hva de snakker om. God sex og god informasjon kommer ikke rykende av seg selv på ei fjøl. God sex forutsetter kunnskap og trygghet, og god informasjon forutsetter igjen at de som komemr med den har kunnskap og formidlingsevne. God informasjon om sex kan være med på å skape trygghet og et bedre sexliv for mange.
søndag 15. november 2009
Sånn er livet av og til
Aldri nær nok
aldri langt nok unna,
aldri godt nok,
aldri vondt nok.
Om og om igjen.
aldri langt nok unna,
aldri godt nok,
aldri vondt nok.
Om og om igjen.
onsdag 11. november 2009
Tenkt scenario
Drømmescenario:
Full gutt klasker jente på ræva: Halla søta, liker kjolen din.
Jenta: TAKK.
Full gutt: Er du her ofte?
Jenta: Jepp. Ofte.
Full gutt: Er du ikke så pratsom du? (klår igjen, fordekt av hånd på ryggen, men som ligger mer på rævva liksom)Planer for kvelden da?
Jenta: Jeg skal drikke meg dritings, så skal jeg stikke på dass og spy utover dassen og kjolen min. Så skal jeg kline med deg, gi deg feil telefonnummer, ljuge og si at jeg må hjem til typen jeg ikke har. Så skal jeg ta av meg kjolen og holdinstrømpebuksa som klemmer bilringene mine, dra ut en blodig tampong, onanere i dusjen tre ganger på rad mens jeg ikke tenker på deg, men heller på hvordan faren din ser ut, kose de lange hårene under armene mine som nå skjules av jakken min før jeg fornøyd sovner ved siden av en halvspist kebab som jeg finner restene av i håret mitt i mårra. Duah?
Full gutt klasker jente på ræva: Halla søta, liker kjolen din.
Jenta: TAKK.
Full gutt: Er du her ofte?
Jenta: Jepp. Ofte.
Full gutt: Er du ikke så pratsom du? (klår igjen, fordekt av hånd på ryggen, men som ligger mer på rævva liksom)Planer for kvelden da?
Jenta: Jeg skal drikke meg dritings, så skal jeg stikke på dass og spy utover dassen og kjolen min. Så skal jeg kline med deg, gi deg feil telefonnummer, ljuge og si at jeg må hjem til typen jeg ikke har. Så skal jeg ta av meg kjolen og holdinstrømpebuksa som klemmer bilringene mine, dra ut en blodig tampong, onanere i dusjen tre ganger på rad mens jeg ikke tenker på deg, men heller på hvordan faren din ser ut, kose de lange hårene under armene mine som nå skjules av jakken min før jeg fornøyd sovner ved siden av en halvspist kebab som jeg finner restene av i håret mitt i mårra. Duah?
tirsdag 10. november 2009
Relasjoner
Vi møter nye mennesker hele tida, noen får vi så vidt hilst på, andre blir kanskje den nærmeste for en lengre periode eller resten av livet. Vi bygger stadig nye relasjoner, både nære og perifere, alt etter behov, ønske og muligheter. For meg handler det å bygge relasjoner om evnen til både å kunne holde ting fast og slippe taket. Bygge nye bånd, og bryte andre. Det kan både gjøre godt og gjøre vondt, men det er ofte nødvendig.
Mange av de menneskene vi møter, de relasjonene vi bygger betyr noe, i større eller mindre grad, de er med på å forme oss til den vi er, både på godt og vondt. Noen blir man mer kjent med enn andre, andre blir glemt. De som gleder deg er med på å lære deg hva som gjør deg glad, og kanskje hvordan du ønsker å behandle andre og bli behandlet. De som gjør deg vondt, gjør deg vondt, og kanskje lærer du hvem du bør beskytte deg mot, forhåpentligvis lærer du hva du ikke skal finne deg i, og hvordan du ikke skal behandle andre. Noen ganger møter vi folk som er litt i gråsonen, og som er vanskelig å plassere. Det kan være vanskelig å vite hvem man skal slippe inn, og hvem man skal stenge døren for. Og det er kanskje slik det skal være. Å bygge relasjoner handler om å ta sjanser, å by på seg selv, man gjør seg sårbar. Det går av og til bra, av og til ikke så bra. Jeg har fortsatt ikke knekt koden, for hvem man bør åpne døra for, og for hvem man skal holde den lukket. Jeg er både glad og fortvilt over det.
Noen møter du bare en gang, men den ene var nok til å gjøre inntrykk, andre møter du kanskje hver dag, uten at du merker noe til det. Enkelte legger du ikke særlig merke til før du innser at de er borte. Andre er grunnen til at du står opp om mårran, og du er livredd for at de skal forsvinne. Noen forsvinner og du slutter aldri å tenke på dem. Med med andre går det mye lettere enn du trodde, begge deler gjør vondt.
Noen av dem du møter skal du glemme, noen skal du forelske deg i, andre kan det hende du vil hate. Kanskje går den du skal gifte (nei, jeg verken tror eller mener at alle helst vil gifte seg) deg med forbi vinduet ditt nå, kanskje møter du aldri den personen. Noen mennesker lærer deg ting du ikke ville lært ellers, andre lærer mye av deg. Noen føler du at ikke ser deg, andre føler sikkert at du ikke ser dem. Jeg prøver å tenke på dette, de gangene noen som betyr mye for meg forsvinner ut av livet mitt. Det er så mange der ute du skal møte. Det er så mange du har møtt, så mange som har gitt deg erfaringer. Noen er du glad for, andre skulle du vært foruten. Noen av dem som føles viktige nå, vil muligens ikke bety like mye om ti år. Når et bånd blir brutt, skal nye bygges og verden er full av bra folk som vil være glad for å møte akkurat deg. Husk det.
Som Tori Amos synger:
Things change, my dear.
Mange av de menneskene vi møter, de relasjonene vi bygger betyr noe, i større eller mindre grad, de er med på å forme oss til den vi er, både på godt og vondt. Noen blir man mer kjent med enn andre, andre blir glemt. De som gleder deg er med på å lære deg hva som gjør deg glad, og kanskje hvordan du ønsker å behandle andre og bli behandlet. De som gjør deg vondt, gjør deg vondt, og kanskje lærer du hvem du bør beskytte deg mot, forhåpentligvis lærer du hva du ikke skal finne deg i, og hvordan du ikke skal behandle andre. Noen ganger møter vi folk som er litt i gråsonen, og som er vanskelig å plassere. Det kan være vanskelig å vite hvem man skal slippe inn, og hvem man skal stenge døren for. Og det er kanskje slik det skal være. Å bygge relasjoner handler om å ta sjanser, å by på seg selv, man gjør seg sårbar. Det går av og til bra, av og til ikke så bra. Jeg har fortsatt ikke knekt koden, for hvem man bør åpne døra for, og for hvem man skal holde den lukket. Jeg er både glad og fortvilt over det.
Noen møter du bare en gang, men den ene var nok til å gjøre inntrykk, andre møter du kanskje hver dag, uten at du merker noe til det. Enkelte legger du ikke særlig merke til før du innser at de er borte. Andre er grunnen til at du står opp om mårran, og du er livredd for at de skal forsvinne. Noen forsvinner og du slutter aldri å tenke på dem. Med med andre går det mye lettere enn du trodde, begge deler gjør vondt.
Noen av dem du møter skal du glemme, noen skal du forelske deg i, andre kan det hende du vil hate. Kanskje går den du skal gifte (nei, jeg verken tror eller mener at alle helst vil gifte seg) deg med forbi vinduet ditt nå, kanskje møter du aldri den personen. Noen mennesker lærer deg ting du ikke ville lært ellers, andre lærer mye av deg. Noen føler du at ikke ser deg, andre føler sikkert at du ikke ser dem. Jeg prøver å tenke på dette, de gangene noen som betyr mye for meg forsvinner ut av livet mitt. Det er så mange der ute du skal møte. Det er så mange du har møtt, så mange som har gitt deg erfaringer. Noen er du glad for, andre skulle du vært foruten. Noen av dem som føles viktige nå, vil muligens ikke bety like mye om ti år. Når et bånd blir brutt, skal nye bygges og verden er full av bra folk som vil være glad for å møte akkurat deg. Husk det.
Som Tori Amos synger:
Things change, my dear.
lørdag 7. november 2009
Unntakstilstand
De fleste av oss er der en eller flere ganger i livet. Hvor det virker som at alt av ubehageligheter, ulykker og problemer inntreffer på en gang. Den minste lille hindring kan framstå som meterhøy og ugjennomtrengelig, og du har mye heller lyst til å legge deg i fosterstilling på bakken enn å kjempe mot hindringene. Det gjør vondt i magen, vondt i hodet, vondt overalt, og du er redd for at de negative tankene når som helst skal spise deg til middag før du selv i det hele tatt har funnet nok mot til å stå opp, spise frokost og møte dagen. Kanskje vil du helst vente med å stå opp, for å gjøre dagene kortere, kanskje prøver du å være sosial, men lengter til når du kan være alene sånn at du kan få grine i fred. Du kan ikke bruke mascara lenger, og flaks om jobben din har et lager du kan gjemme deg på. Mat smaker ikke godt og du kunne ønske man ble like opplagt av snus, kaffe og sjokolade som av brød, grønnsaker og kjøtt, for det krever for mye å spise skikkelig mat.
Du ser ut av vinduet og legger merke til at sola skinner, men blir utfordret av negative tanker som sier at det kan bli regn om en time og at vinteren snart er her uansett og da må du til Syden for å få se sola, og jeg hater syden. Jeg skal til Berlin i vår, der er det bikkjekaldt. Og kanskje prøver du å høre på musikk. Det er stemningsskapende. Men den glade musikken virker bare påtrengende og bråkete, så du hører på Kent og Winnerbäck mens du spiser grønne oliven (det smaker i alle fall noe) og lurer på hvem av deg og de grønne bærlignende sakene som er mest bitter. Du tenker kanskje at du skulle ha gjort noe, og kikker opp, og kan for en gangs skyld konstatere at det er helt ryddig. Det er ingenting å gjøre. Oppvasken hjalp en venninne deg med i går, etter at du hadde brukt ti minutter på ett enkelt glass. Du kan gå en tur på biblioteket, for å levere romanen du lånte for tre dager siden og snart er ferdig med. Bukowski har fått deg til å le de siste tre dagene, og du er ham evig takknemlig. Det direkte fornøyelig lesning, selv om du leste den på norsk fordi du aldri giddet å lete frem den engelske utgaven. Man må jo bare, i slike tilstander, elske romaner om mislykkede forfattere som drikker og puler masse og skriver noveller som ”Sjela mi er full på øl og tristere enn alle de døde juletrærne i hele verden.” Men den er snart over, den romanen, og det betyr at jeg kan avlegge biblioteket et besøk. Da skal jeg låne usannsynlige mengder bøker og lese dem ut på usannsynlig kort tid. Jeg er snart tom for oliven. (Merket du den fiffige vendingen fra du til jeg i teksten?)
Verden har ikke rast sammen i det siste til tross for:
At jeg har ødelagt æ-knappen på tastaturet mitt. Som du ser, kan jeg fortsatt taste æ, fordi det bare er firkanten oppå, der det står ”æ” som mangler.
At jeg innser å ha brukt over 2000 kroner over veldig kort tid på min diskutable helsemessige tilværelse. (det er mange gin and tonic det)
Jeg glemte å kjøpe kaffe her en dag, og ble nødt til å gå gjennom en hel morgen (som om starten på en ny dag ikke er jævlig nok i utgangspunktet) uten kaffe. Følte meg som en kåt fjortis på alene på ei hytte med kjæresten som oppdager at pakken med kondomer ligger igjen hjemme. Bummer!
Jeg har kaffe nå.
Sykepleieren skulle stikke meg i arma for å forsyne seg av blodet mitt. Hun måtte stikke meg tre ganger før hun fant ei blodåre. (Null hysterisk anfall)
Så sånn bortsett i fra at jeg venter på at verden skal rase sammen foran øynene på meg hvert sekund uten at den ser ut til å gjøre det er alt sånn under middels bra. Jeg bryr meg for tiden om følgende ting:
Ha kaffe pluss snus tilgjengelig.
Drikke kaffe til frokost.
Sove.
Stå opp og få gjort ting jeg absolutt må gjøre i løpet av en dag.
Og jeg er forresten ytterst klar over at jeg er negativ. Jeg ønsker å være negativ i dag. Det føles bra, og jeg kan le av det. Sola skinner fortsatt og jeg vet at det fins bedre dager, bedre tider. Jeg vet at jeg er irrasjonell og selvopptatt, og jeg vet at jeg har mange bra folk rundt meg som jeg setter pris på. Men akkurat i dag vil jeg være litt negativ. Det føles faktisk bra, på en syk måte.
Du ser ut av vinduet og legger merke til at sola skinner, men blir utfordret av negative tanker som sier at det kan bli regn om en time og at vinteren snart er her uansett og da må du til Syden for å få se sola, og jeg hater syden. Jeg skal til Berlin i vår, der er det bikkjekaldt. Og kanskje prøver du å høre på musikk. Det er stemningsskapende. Men den glade musikken virker bare påtrengende og bråkete, så du hører på Kent og Winnerbäck mens du spiser grønne oliven (det smaker i alle fall noe) og lurer på hvem av deg og de grønne bærlignende sakene som er mest bitter. Du tenker kanskje at du skulle ha gjort noe, og kikker opp, og kan for en gangs skyld konstatere at det er helt ryddig. Det er ingenting å gjøre. Oppvasken hjalp en venninne deg med i går, etter at du hadde brukt ti minutter på ett enkelt glass. Du kan gå en tur på biblioteket, for å levere romanen du lånte for tre dager siden og snart er ferdig med. Bukowski har fått deg til å le de siste tre dagene, og du er ham evig takknemlig. Det direkte fornøyelig lesning, selv om du leste den på norsk fordi du aldri giddet å lete frem den engelske utgaven. Man må jo bare, i slike tilstander, elske romaner om mislykkede forfattere som drikker og puler masse og skriver noveller som ”Sjela mi er full på øl og tristere enn alle de døde juletrærne i hele verden.” Men den er snart over, den romanen, og det betyr at jeg kan avlegge biblioteket et besøk. Da skal jeg låne usannsynlige mengder bøker og lese dem ut på usannsynlig kort tid. Jeg er snart tom for oliven. (Merket du den fiffige vendingen fra du til jeg i teksten?)
Verden har ikke rast sammen i det siste til tross for:
At jeg har ødelagt æ-knappen på tastaturet mitt. Som du ser, kan jeg fortsatt taste æ, fordi det bare er firkanten oppå, der det står ”æ” som mangler.
At jeg innser å ha brukt over 2000 kroner over veldig kort tid på min diskutable helsemessige tilværelse. (det er mange gin and tonic det)
Jeg glemte å kjøpe kaffe her en dag, og ble nødt til å gå gjennom en hel morgen (som om starten på en ny dag ikke er jævlig nok i utgangspunktet) uten kaffe. Følte meg som en kåt fjortis på alene på ei hytte med kjæresten som oppdager at pakken med kondomer ligger igjen hjemme. Bummer!
Jeg har kaffe nå.
Sykepleieren skulle stikke meg i arma for å forsyne seg av blodet mitt. Hun måtte stikke meg tre ganger før hun fant ei blodåre. (Null hysterisk anfall)
Så sånn bortsett i fra at jeg venter på at verden skal rase sammen foran øynene på meg hvert sekund uten at den ser ut til å gjøre det er alt sånn under middels bra. Jeg bryr meg for tiden om følgende ting:
Ha kaffe pluss snus tilgjengelig.
Drikke kaffe til frokost.
Sove.
Stå opp og få gjort ting jeg absolutt må gjøre i løpet av en dag.
Og jeg er forresten ytterst klar over at jeg er negativ. Jeg ønsker å være negativ i dag. Det føles bra, og jeg kan le av det. Sola skinner fortsatt og jeg vet at det fins bedre dager, bedre tider. Jeg vet at jeg er irrasjonell og selvopptatt, og jeg vet at jeg har mange bra folk rundt meg som jeg setter pris på. Men akkurat i dag vil jeg være litt negativ. Det føles faktisk bra, på en syk måte.
torsdag 5. november 2009
Raad mod søfnløshed
Jeg ble riktig så inspirert, da min gode venn Hr. Petter Søraunet annonserte paa Facebook at han ikke kunne faa sove forleden natt, derfor ville jeg skrive noen tips og triks mod søfnløshed.
1. Slutt helt at sove, da vil De nok til slutt kollapse af søfnmangel.
2. Utsett Dem ikke for dagslys.
3. Tenk hvor heldig De er som har en seng at sove i, i Afrika sover de sikkert paa bambusmatter eller noe, eller verre, i rennesteinen, kloakken, på smaasten, omkranset af afføring og dingoer! (Eller var dette i Australia, glem det, der har De kenguruer, eller store rotter, som jeg kalder dem.)
4. Tenk mer paa hvor synd det er på de derre i Afrika. Trettende, eller hva?
5. Kombiner raad nummer ett med faste. Hvis De ikke spiser, blir De fortere sliten.
6. Slutt at have bekymringer. Tenk litt haardere på de stakkers i Afrika.
7. Legg Dem eventuelt under sengen. Det er mørkere der.
8. Ikke vær trist. Det hindrer Dem ogsaa i at sove. Tenk igjen på de stakkers i Afrika, de har større grund til at være trist enn Dem. (Tror De de har blogg der kanskje? Eller Cava? Eller sex?) Men de har riktig så festlige hatter. Men ikke tenk på noe altfor festlig naar De skal sove, da blir De bare oppspilt.
1. Slutt helt at sove, da vil De nok til slutt kollapse af søfnmangel.
2. Utsett Dem ikke for dagslys.
3. Tenk hvor heldig De er som har en seng at sove i, i Afrika sover de sikkert paa bambusmatter eller noe, eller verre, i rennesteinen, kloakken, på smaasten, omkranset af afføring og dingoer! (Eller var dette i Australia, glem det, der har De kenguruer, eller store rotter, som jeg kalder dem.)
4. Tenk mer paa hvor synd det er på de derre i Afrika. Trettende, eller hva?
5. Kombiner raad nummer ett med faste. Hvis De ikke spiser, blir De fortere sliten.
6. Slutt at have bekymringer. Tenk litt haardere på de stakkers i Afrika.
7. Legg Dem eventuelt under sengen. Det er mørkere der.
8. Ikke vær trist. Det hindrer Dem ogsaa i at sove. Tenk igjen på de stakkers i Afrika, de har større grund til at være trist enn Dem. (Tror De de har blogg der kanskje? Eller Cava? Eller sex?) Men de har riktig så festlige hatter. Men ikke tenk på noe altfor festlig naar De skal sove, da blir De bare oppspilt.
Abonner på:
Innlegg (Atom)