Monsteret i drømmen

Noen ganger blir ting helt annerledes enn du har tenkt, og du reagerer helt "feil" på enkelte situasjoner. Jeg vet ikke om det er eiesyke, ensomhet eller usikkerhet som gjør det, men det er unnskyld uttrykket faen meg kjipt uansett. Og den personen jeg blir i disse situasjonene, liker jeg ikke, en ganske motbydelig person, eller hva?

Jeg er veldig sliten for tida, og gjør en rekke feil prioriteringer, slik at jeg blir enda mer sliten og håpløs til det jeg driver med. Men jeg kan ikke la være å drive med alle disse tingene heller, for de gir meg mer enn de tar fra meg. Jeg både elsker og hater å være så sliten. Så status: Jeg har det så utrolig gøy for tida, jeg er sammen med så mange fine folk og gjør de tingene jeg liker best, men like vel murrer noe i meg, og sier meg at noe er feil, at noe mangler, at jeg holder på å miste et eller annet. Og DET skremmer vettet av meg. Om natta har jeg mareritt om det, i natt var det i form av en blanding av menneske og monsterudyr som sprutet syre på meg. Hjelp! Men jeg vet vel egentlig hvorfor det er slik, sånn egentlig - egentlig. Og da er det selvpåført, men det er så godt å skylde på andre ting noen ganger. God midtnovember.