Noen spurte meg her en dag om hva det viktigste i livet mitt var. Et uhyre vanskelig spørsmål, synes jeg! Men jeg svarte "mennesket". Det kan jo høres pompøst og flåsete ut på en gang, men tenker jeg etter, så er det slettes ikke ulogisk. Petter, en koselig fyr mange som leser denne bloggen vet hvem er, sier at vi vekter er ytterst sosiale og glad i mennesker. Det stemmer godt for min del. I tillegg studerer jeg humaniora, jeg studerer språket vårt, det vi kommuniserer med, det vi er så avhengige av for å opprettholde kontakten oss i mellom med. Neste høst vurderer jeg å ta et dypdykk i psyken vår, planen er psykologi. Nok en gang vender jeg nesa mot mennesket.
Og det at jeg skriver, det må vel være et av de tydeligste tegnene på min kjærlighet til dette vesenet som så absolutt har sine feil og mangler. Det fascinerer meg, og jeg er så nysgjerrig på det, noe som kan ha uheldige utfall på byen, men jeg synes det verdt det. Jeg skriver om og for andre mennesker, enten det er blogg eller teater, eller skoleoppgaver. Det samme med å være skuespiller, jeg spiller et annet menneske, for andre mennesker, fordi det gir meg noe, fordi det er så utrolig spennende. Det er sjelden jeg føler meg sånn i kontakt med meg selv som når jeg skriver, spiller teater eller rett og slett har havnet i en god samtale. Det er med mennesker jeg skaper minner, det er med og av mennesker jeg lager historier. Jeg ER et menneske. Mennesket og kontakten med det er det viktigste i livet mitt, og det er ikke noe pompøst over det, bare logikk. For hvem er jeg alene?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
du e så dyp <3
nuss på dej
Å jø! Eg tykkjer um den filosofiske Sunniva! (eller "djuptenkte" som me gjerne segjer). Det er so gildt kvar gong nokon dreg seg litt ut og glytter ned på O store humaniora og minner um at det i det store og heile er menneskja me granskar. Anten dei liver no eller livde for 1500 år sidan, anten dei skreiv runor eller latinske bokstavar, anten dei er/var/vert sjuke eller friske og so bortetter og bortetter.
Takk! Det er so visst ikkje so at me berre les unyttige saker uppe på Dragvoll. Überhaupt nicht.
Legg inn en kommentar