På en skala fra en til ti, hvor teit kan det bli?

Dagbla kunne i går fortelle meg at:
Elin Ørjaseter sier: "Menn er ikke ute etter pene damer på jobben. De er ute etter damer hvor utseendet ikke distraherer dem." Videre får vi høre at man i enkelte kretser i norsk arbeidsliv oppererer med skalaer på utseende. Jeg trodde dette var forbeholdt karakterer fra filmer som American Pie og andre amerikanske tenåringsfilmer, but no! No also coming to a workplace near you! Alle under sju på skalaen bør fikse på utseendet sitt kan Ørjaseter fortelle oss. Men ikke søren om du bør være for pen heller. Nei fytti. Dette gjelder spesielt advokatbransjen. Er du en vakker kvinne, blir du ikke tatt seriøst der. Man ønsker jo seg en advokat når en oppsøker et slikt bryå, ikke en "filmstjerne". Andre ser også problemet med å ha for mye pent å se på i jobbsammenheng. "Selv blir jeg veldig distrahert av kjekke menn. Det er nok lett å tenke mer på utseendet deres enn på innholdet." kan arbeidslivsekspert Lisa Wade legge til. Til slutt klarer Karita Bekkemellem å si noe litt rart igjen. "Det er forferdelig trist hvis kvinner ikke skal få lov til å være feminine." Jeg skjønner ikke helt hva Bekkemellem mener med det i denne debatten.

Heldigvis lar ikke Ørjaseter oss kvinner stå rådløse. Hun deler gladelig ut tips til både de under og over det magiske tallet sju på skalaen (som jeg har forstått går fra en til ti, hvor en er styggest og ti er penest.) De som skulle befinne seg under sju, burde pynte på utseendet. Det vil si kortere skjørt (men ikke hvis du er tykk), mer utringede bluser, lakkede negler og høye hæler. Skulle du finne på å være for pen, må du bare velge flate sko, lange draktjakker og lengre skjørt, for selv den vakreste kvinner blir ikke mer enn en "åtter" i den bekledningen, får vi høre. Nuvel. De tykke damene bør i følge artikkelen investere i noen skreddersydde drakter med strikk i livet, og de må bruke mer tid på utseendet enn de tynne. Vel, jeg vil oppfordre alle mine medsøstre til å kjøpe boka til Ørjaseter, kanskje det er enda flere matnyttige tips å hente. Jeg etterlyse blant annet skalaen, for jeg vet ikke helt hvor jeg ligger på den. I tillegg lurer jeg på hvilken dialekt jeg bør snakke og hvor lange øyevipper jeg kan tillate meg å ha om jeg går for en lederstilling innen akademia. Uansett mangler jeg vel "killerinnstiktet" for en toppjobb fordi jeg er kvinne, så kanskje jeg heller skal satse på et omsorgsyrke, det som ligger naturlig for mitt kjønn vet dere. Så får jeg sikkert "lov" til å være feminin også, og da slipper jeg at Bekkemellem er trist.

(Jeg har linket til nettutgaven, men jeg har også brukt stoff som du bare finner papirutgaven av dagbladet 09.09.08.)