lørdag 15. januar 2011

Maria Amelies forbrytelser

Marias forbrytelser mot den norske stat:
* Hun har oppgitt falsk identitet. Hadde hun egentlig noe valg, spesielt når vi ser hvordan hun blir behandlet nå?

* Hun har oppholdt seg lenge i landet ulovlig. Hun har gjort det enhver desperat og redd person kunne gjort. Man må bruke skjønn her. Hun ble ført inn i landet av sine foreldre. Hun levde her, lærte seg språket og fikk gode venner. Hvem forventer at en redd 18 år gammel jente oppsøker stat og politi når hun frykter å bli kastet ut til et land hun er redd for å komme til?

* Hun har jobbet svart. (Der er hun i godt selskap av mange nordmenn, bare at hun gjorde det av desperasjon og ikke grådighet. Hun har heller ikke nytt godt av det samme velferdssystemet som oss nordmenn fordi hun ikke har kunnet ta i mot studielån, benytte seg av helsetjenester eller ta i mot sykepenger.)

Kort sagt er hennes forbrytelser at hun gjemte seg for mennesker hun fryktet, hun skaffet seg en jobb for å overleve, og hadde ikke personnummer til å betale skatt. Da hun hadde levd her lenge, lært seg språket og fått gode venner, forlot hun ikke landet frivillig for å dra tilbake til Nord-Ossetia. Det er hennes forbrytelser.
Juridisk sett har hun sikkert gjort seg skyldig i såkalte forbrytelser mot den norske stat, men her må vi se mer hva hun har gjort riktig og hvorfor hun har gjort det enn hva hun har gjort galt. Hvis den norske stat ikke handler riktig her, er det den norske stat som gjør seg skyldig i forbrytelser. Den norske stat står for menneskerettighetene, men bare når det passer slik. De er fine å vifte med når man skal irettesette andre land, men tydelig vis vanskelige å følge selv. Det sier litt om hvor kort vi er kommet i lille, grådige Norge. Jeg blir kvalm av mitt eget land.

Ingen kommentarer: