lørdag 13. februar 2010

Jeg vil helst ha en sånt blinkende plasthjerte.

Valentin var en munk eller prest som skrev masse brev med eller om en blind jomfru som ikke fikk lov til å være kristen og så var hun forelsket enten i drengen på gården eller i valentin og noen av dem satt i fengsel fordi de var kristen.(husker ikke helt hvordan det var, men visstnok ganske romantisk) Og derfor er det den dag i dag sånn at omtrent ingen skriver brev til hverandre for å vise hengivenhet til de de er glad i, men heller viser hvor mye de bryr seg med å kjøpe stygge bamser med plasthjerter og ferdigskrevne kort der det like gjerne kunne stått "æ bryr itj mæ så veldig, bare du skjønne at æ har brukt penga" Kan ikke tenke meg noe mer romantisk enn et hjerte i plast med blinkende dioder som søte små bebiser i bangladesh sikkert har pirket sammen for oss.

HØPPI ALLE HJERTERS DAG.



Ps! Blant blinkende dioder og palmeoljekonfekt, la det ikke bli FOR hett på alle hjerters dag, da kan du risikere å måtte drasse rundt på en sånn rundt festivaltider i sommer.

2 kommentarer:

fridtun sa...

EG ELSKAR DEG, SUNNIVA MED HJARTA I HANDA!

Eit fint innlegg, som vanleg.
Og med 'fint' meiner eg: "Innlegg med snert og brodd, det er råkande, syrleg, kvast og velskrive".
Og so med bilæte attåt, då gitt!

-kf

Sunniva sa...

Jeg kan ikke annet si, enn at følelsene er gjengjeldt!

Tusen takk du!