onsdag 30. september 2009

Jeg ligger for tiden marinert i min egen febersvette, og kjenner at en brødskive og en kvart yoghurt er for lite mat. Jeg husker faktisk ikke sist jeg var såpass dårlig, og synes innmari synd på meg selv. Sist jeg lå og VRED meg i smerte, det må ha vært på et sykehus.

Litt gøy er det likevel å ha feber, i sted lo jeg godt av min egen vits, selv om jeg nå ikke husker hva slags vits det var. I tillegg til å bli minnet på hvor morsom jeg er, merker jeg hvor lite jeg trives i mitt eget selskap over lengre tid. Siden jeg ikke vet helt sikkert om det er halsbetennelse eller influensa, er jeg litt redd for å ha mye kontakt med folk og dermed smitte dem med sistnevnte. En annen ulempe med å bli syk nå er at jeg går glipp av åpninga av UKA og det første galla-antrekket. Sannsynligvis er jeg ikke frisk nok til å dra på revyen heller, og jeg håper inderlig jeg ikke viser meg å være smittefarlig sånn at jeg mister premieren på "min" egen forestilling (ja, er klar over at den ikke er bare min.)

Som sagt, ble det lite mat i dag, da det gjør vondt å spise. Derfor var takknemligheten stor da Mathias dukket opp med cola og smertestillende til meg. Nå har jeg fått i meg såpass med karbohydrater at jeg kanskje klarer å reise meg.

Litt deilige detaljer: Jeg sikler noe enormt, og må spytte ut masse spytt jeg ikke klarer å svelge unna.Jeg stinker sikkert svette og sykdom og det renner en slags væske ut av høyre øre.

Føler meg litt sånn:


Slik, da har jeg delt masse info med dere, som dere sikkert ikke ville vite.

I tillegg har jeg selvfølgelig googlet symptomene mine og kommet fram til en rekke mulige plager jeg kan ha, blant annet: Svineinfluensa, halsbetennelse, halsbyll, kyssesyken eller lungekreft. En liten dropspose av diagnoser dette, med andre ord.

mandag 28. september 2009

Bursdagsønsker!

Jeg har snart bursdag, og vil selvfølgelig dele min ønskeliste med dere. (Tror allerede jeg egentlig har gjort det, men jeg dette er faktisk meget viktig.)


Et pledd. Jeg fryser.
Ullsokker. Jeg fryser.
Alpelue. Jeg har mistet den jeg hadde.
En god olivenolje. Jeg tror jeg kan lage mat.
En balsamico-eddik. Se grunn over.
24 cm springform. Se grunn over.
En vannkaraffel. Jeg drikker vann i stedet for øl og brus av og til.
En klem eller ti. Jeg liker kroppskontakt.
Versace bright christal. Jeg liker å lukte godt.
Et sånn pashminaetterligningsjal. Jeg har mistet det jeg hadde.
Et sånn russiskinspirert blomstrete sjal.
Duftlys som lukter vanilje. Jeg liker vanilje.
En vegglampe i rød, svart eller gul sånn at jeg kan lese i sofaen, også om kvelden.
Ting med elefanter, polkadots eller pepitaruter.
Fyllepenn. Jeg liker å skrive.
Tekanne. Jeg liker te. Gjerne en med elefanter på, eller prikker...

søndag 27. september 2009

Å gi av seg selv, jovialitet og slikt.

Silje skrev nettopp en fantastisk post om jovialitet. Jeg kan nok beskrives som jovial, eller, jeg har alle forutsetninger for å være det. Noen ganger velger jeg å bruke mine evner, men ganske ofte ikke. Hvorfor? Jeg har alltid undret meg over denne glorifiserende holdningen til småprat med fremmede, tilfeldige mennesker. Vi får stadig høre, at vi nordmenn er så kalde, strenge og vanskelige å komme innpå. Og det kan godt hende, men er det virkelig SÅ ille å ønske å sitte i fred på bussen når du er trøtt og sliten og egentlig bare vil lese avisen du sitter med i hendene. Er det virkelig vanskelig å forstå for noen, at vi som litt for ofte kommer utfor blodsugere av mennesker som vil hive livshistorien sin i fanget ditt og kanskje helst ha nummeret ditt og vil vite hvor du bor ikke alltid ønsker å prate med hvem som helst?

De fleste buss-samtaler jeg har hatt er enten med fulle, kåte menn eller med eldre, rasistiske damer som søker støtte for sine uhyrlige holdninger. Jeg gidder ikke å ta diskusjonen med dem en gang, jeg vil bare helst la det flyte. Jeg synes ikke det er verken kaldt eller kynisk å ha en formening om hvem man lar komme nærmere innpå seg, og hvem man behandler som en tilfeldig fremmed på bussen, jeg ser på det som en rettighet og en sunn forsvarsteknikk.

Det er ikke dermed sagt at jeg synes det er teit med jovialitet eller normal høflighet, det kan være veldig trivelig det, når du er i humør til det, og om man er i humør til sånt, kan ikke andre bestemme.


Lite (overbevisende som) jovial: Sulten og trøtt:

fredag 25. september 2009

Hva sa De?

En frøken: Unnskyld meg så meget, men selger De integritet her?

En kolonialbestyrer: Hva sa De, lille frøken?

En frøken: Integritet, har De det?

En kolonialbestyrer: Nei, dessverre, men hva skal nå De med det, om jeg tør spørre?

En frøken: Jeg har mistet den, eller noen tok den fra meg, tror jeg.

En kolonialbestyrer: Tror De?

En frøken: Ja, sist jeg så den, var i slutten av juni,mener jeg å huske.

En kolonialbestyrer: Søte Dem, forveksler De ikke integritet med noe annet som ligger mer naturlig for unge frøkner som Dem? Charme, for eksempel? Og det er det nok mye lettere for mig å å skaffe til rette for Dem, jeg har mange bøker om charme!

En frøken: Nei, jeg er temmelig sikker på at det var integritet.

En kolonialbestyrer: Men De er da en pike, hva skal De med sånt?

tirsdag 22. september 2009

Morgenen etter

Morgenen etter
Kryper striper av lys over ansiktet ditt.
Jeg vrir meg halvt,
vil ikke våkne.
Svett, klam.
Jeg vet ikke hva du heter,
men striper av lys kryper over ansiktet ditt.
Og jeg vil ikke vite det heller.

torsdag 17. september 2009

Jeg er stolt av deg.

Idun bor i Bergen. Hun studerer kunst. Sånn på riktigt, som jeg tror de sier i Sverige. Idun har deltatt med to bilder på trøndelagsustillinga, og nå er begge solgt. Det ene ble solgt før utstillinga en gang hadde åpnet. Ikke verst.

Jeg er kjempeimponert. Jeg synes hun er veldig flink. I tillegg synes jeg hun er veldig pen og kjempelur og utrolig morsom.

Slenger med noen bilder og jeg. Idun og jeg var en gang i Oslo sammen, på Motorhead-konsert. Der var vi på bruktnbutikk og kjøpte oss likense, tøffe solbriller. Det var stas, husker jeg.




onsdag 16. september 2009

Stemningsrapport og litt forskjellig

Stemningen er for tiden laber, men ganske bare, med tanke på at jeg er gal eller noe.

Likevel snubler hyggelige hendelser over beina mine rett som det er, og det setter også gærne mennesker pris på.

Noen ganger griper utferdstrangen meg. Ikke ofte. Men noen ganger. Jeg vil til Berlin. Der kjenner ingen meg. Jeg har lyst til å kjenne på det skumleste jeg vet, å være alene. Men det skjer jo ikke, jeg er for feig. Noen som blir med dit en tur, i februar kanskje?

Jeg har planer om å shoppe vintage, spise kake og gjøre overfladiske ting forresten.

Og på valgdagen stemte jeg, og tok ansiktsmaske mens jeg så på det som var på TV3 i stedet for å se på valgprogrammene. Jeg har begynt å like TV igjen. Det er greit å se på noe litt døvt i et par timer. Visstnok skjer det samme med hjernen din når du ser på tv, som når du sover. At hjernen min sover litt, passer meg helt utmerket.

Her en dag leste jeg en roman jeg ville lese ut i stedet for å lese pensum. Fordi jeg ville. Jeg leste Boktyven. En roman jeg umiddelbart fikk fordommer mot, men som viste seg å være svært fornøyelig lesning. Jeg kan anbefale den til alle med et levende hjerte.

Og når vi først er inne på anbefalinger, så skal du vite at Magnets On your side rett og slett er et godt album. Albumet er ingen nyhet, men etter min mening det perfekte høstalbumet. Sanger som "the last day of summer" og "Nothing hurts now" er noen av perlene på den akkurat passe lange snoren. I tillegg får du oppelve en fantastisk cover-versjon av "Lay lady lay."

Dette ble jo egentlig bare tull. Men det er greit det også, siden det er så mye ellers som ikke er greit.

Og en ting til: Her er et bilde av den kjekke forfatteren Mathias Samuelsen. Han har debutert med diktsamlingen "Utredning om trengsel", som jeg vil anbefale alle litteraturinteressert å kjøpe.

søndag 13. september 2009

...

Valg.
Vi tar dem.
Eller de tar oss
Jeg må ta avgjørelser.
Før noe annet tar meg.
Og drar meg under.

tirsdag 8. september 2009

Nabintus Siv Jensen-kake med bacon og gullpenger

Jeg synes det er så koselig med sånne navn på kaker. I min kokebok står for eksempel "tante olgas sjokoladekake". Jeg kan se for meg at frøken Nabintu liker å bake kake, så derfor døpte jeg denne kaken akkurat dette.



Oppskrift:
Sett opp de lange nordiske lokkene dine på hodet (ingen menn liker hår i maten vet du...) og snurp et forkle om din smale midje. Ikke glem perleøredobber og kardigan kant i kant med blusen. Så danser du litt på de høye hælene dine over kjøkkenflisene mens du putter sånne kakegreier oppi en bolle. Rør egg og sukker til eggedosis. Sikt inn hvetemel, kakao og bakepulver. Sleng opp en vaniljestang (eller var det ti, "kniis, hihi") tjuvlån litt av din manns beste konjakk og tøm i alle fall noe av den i kakerøren om du ikke tar alt selv. Knus en sobril eller to i røren om du helst vil slippe å si "Sorry, ingen sex i kveld". Sprøstek baconet og knus det i en mortel. Rør det lett inn i kakerøren. Stek kaken på 175 grader i alt fra 5 minutter til en 3 timer. Jeg blingser alltid litt på dette med tiden, men kaken blir god uansett.

Når kaken er ferdig pynter du med gullpenger, seigmenn, siv jensen-kakefigurer og norske flagg. Plager den påfallende brunfarven på kaken deg, kan du strø en pakke melis over. Dynk kaken i resten (?) av cognacen og tenn på for en festlig partyeffekt.




(Takk til Storesøster Silje som jeg ikke spurte om å få låne kakebildet fra)

lørdag 5. september 2009

Hva kan man finne på?

Jeg har bestemt meg for å kutte en god del ned på nattlige byturer, både av hensyn til legemets sunnhet og økonomiens velbehag. Men dette etterlater et tomrom. Hva finner man nu på å gjøre en tidlig lørdagskveld?

Jeg har noen forslag:
Skrive-skrive-skrive.
Skravlekveld med venner. Meget undervurdert.
Oppdatere bloggen din flere ganger om dagen. (Hmmm...)
Jobbe.
Gjøre ting du egentlig burde gjort men alltid finner unnskyldninger for å utsette.
Rydde i skuffer og skap.
Være sosial. Edru.
Få nattlige besøk av gode venner. (kan føre til søvnløshet.)
Sortere bildene dine på pc'en.
Lese bøkene du aldri fikk tid til å lese før.
Drikke for mye kaffe.
Skrive ønskeliste. Alltid forløsende.
Lete etter kupp på ebay.
Skrive brev! Til noen som kanskje ikke forventer det, noen som trenger det, noen som fortjener det eller noen du ikke har sett på en stund. Folk blir overraskende glade.
Familien blir ofte glad for besøk i helgene.
Og så videre.

Du kan teste ut nye hårfrisyrer:


Hvordan? Del håret opp i så mange lokker som du vil lage "krøller" eller ruller av, og rull dem i sirkler. Fest dem med hårnåler og spray over med hårspray.

fredag 4. september 2009

Selviscenesettelse

Det har jeg drevet med mye. Eksempler:

EMO-sunniva:


Mystisk-Sunniva:



Tøff-i-trynet-Sunniva:



Et-sterkt-ønske-om-å-se-intellektuell-ut-Sunniva:



Bunnen-av-flaska-Sunniva:


Skikkelige-Sunniva



Feminist-Sunniva:


Sporty-Sunniva:



Røverdatter-Sunniva:





Tror nesten samtlige bilder er tatt før fylte nitten år, sånn til mitt forsvar.

torsdag 3. september 2009

Fantastisk duett!

Hørte denne på spotify med Lars Winnerbäck og Miss Li.

jag skulle vakna mitt i natten
och gå upp och ta en långpromenad
jag skulle låta blicken möta andra ögon
i en främmande stad
jag skulle inte ha så bråttom
med att träffa nån ny
jag har rätt mycket med mig själv
precis som du
jag skulle andas i det tomrum som blev över
om du lämnade mig nu

jag skulle sitta på ett tåg mot Paris
och låta Stockholm va
jag skulle få den tiden över för mig själv
som jag sagt att jag vill ha
jag skulle unna mig att drömma
hundra mil genom Europa
om en främling
lika tillitsfull som du
jag skulle pröva mina läppar mot nån annan
om du lämnade mig nu

jag skulle kunna leva utan den där blicken
som får mig ur balans
jag skulle sakna den där stunden som vi har
när vi till slut har blivit sams
jag kanske skulle söka upp
kontakter som jag tappat
som jag varit med
förut nånstans
jag antar det finns nån du skulle ringa
om jag inte fanns

jag kanske skulle leta upp nån yngre
som en fjäder i hatten
det skulle bli för tomt om ingen fanns där
som värmde mig i natten
men jag skulle aldrig ha tålamod nog
att bli förstådd
ingen känner mig
så väl som du
jag skulle fastna i min ensamhet igen
om du lämnade mig nu


Jeg lar teksten tale for seg selv, den er så fin! Jeg liker veldig godt:

"jag kanske skulle söka upp
kontakter som jag tappat
som jag varit med
förut nånstans
jag antar det finns nån du skulle ringa
om jag inte fanns"

onsdag 2. september 2009

Det er lett å skylde på andre, enda lettere å skylde på seg selv

Det er helt riktig at man skal gå i seg selv av og til, at man skal analysere egen oppførsel, og generelt prøve å bidra til egen og andres positive utvikling. Likevel skal man være forsiktig med å ta asnvar og skyld der man selv verken har ansvar eller skyld. Noen sier det er lett å skylde på andre. Jeg synes derimot det er mye lettere å skylde på meg selv. Hvorfor? Fordi jeg da tror jeg besitter kontrollen over situasjonen. Tanken på at "jeg fikk dette til å skje" gir meg en følelse av makt, snarere enn avmakten man føler når andre bevisst eller ubevisst gjør en vondt. Da har jeg også muligheten til å tenke "hvis jeg bare hadde sagt slik, eller gjort slik...", så kunne ting ha vært annerledes. Faren er dog at man sitter igjen med skyldfølelse og fortvilelse, og man får ikke gjort noe særlig med noe som helst. Noen ganger må man akseptere at man opplever avmakt og at man faktisk ikke var i stand til å gjøre ting særlig annerledes. Så får man plassere skylden der den hører hjemme og kjempe mot dem eller den, framfor å kjempe mot seg selv. Du er din nærmeste venn, ikke svikt deg selv.