Jeg hater folk som setter seg ned i ei trapp over hele trappa slik at det tar dobbelt så lang tid, jeg hater kjedelige mennesker som forsvinner i et hav av ikke-mening, ignoranse og utydelighet, jeg hater mennesker som sier ja og ha og men gjør nei og lei. Jeg hater kjøttpudding, at folk snakker utafor soveromsvinduet mitt etter klokka ti om kvelden - nei, ropte, gjorde de! Jævla måkemennesker. Jeg hater at alle i et rom der det er mer enn ti mennesker er enige, jeg hater permfolk, frekke kjerringer og gubber på førti år som glaner stygt på meg fordi de ikke liker klærne mine (JEG HATER KLÆRNE DINE OGSÅ, KJERRING-GUBBE.) HATHATHAT. Og jeg hater folk som alltid skal hate.

Men jeg elsker høsten da. Den er fin. Sublim vet dere.