Jeg skriver eksamen, nei du skriver blogg, du ufokuserte jente.

Jeg skriver på hjemmeeksamenen min. Akkurat nå fant jeg et rart ord i oppgaven min. Sykehust, hva er det? Er hust et finere frognerord for host? En sykelig hust? Eller skulle det kanskje stå sykehus. Jeg prøver å endre det. Men først blir det sykehuest. Heller ikke et ord jeg kjenner. Så blir det sykehuet. Ja, jeg vet om en del mennesker i som passer denne beskrivelsen, i alle fall (syk-i-huet), men jeg tror ikke vi skal snakke om dem nå. Men alikevel, apropos syk. Selv om jeg sjeldent er annet en fyllesjuk og ikke vil pådra meg selv annet enn en tidlig leverskade, er jeg titt og ofte inne på tanken om jeg ikke kan ha eller kan få kreft eller andre grusomheter. Mens jeg slo opp diskrepans på caplex, fant jeg ordet diskusprolaps. Det er en en kjip ryggsykdom skal jeg si deg. Men den kan heldigvis behandles med sengeleie og ryggøvelser. En av mine to favoritting med andre ord. Da sikter jeg til førstnevnte.

Og eksamen igjen, jeg mangler panikk. Det er vel tydelig nok siden jeg skriver blogg framfor eksamen. Jeg lar melankoli være melankoli et øyeblikk, for jeg må fortelle om den lille oppløftningen jeg fikk i morrest da jeg i stressmodus kom på dragvoll litt senere enn jeg hadde planlagt og kjente at stressmodusen og jeg-kommer-til-å-dø-i-dag-for-jeg-er-ikke-eksamensflink-nok-modusen begynte å murre nederst i magen, du vet ved siden av der jeg tror jeg har en svulst eller ødelagt tarm eller noe. Da går jeg forbi to pene gutter, hvorpå den peneste av dem, men en bok i hånden avslappet sier "sånn, nå har jeg i alle fall hele pensum for i år..." Jeg kjenner med et at skuldrene senkes til under ørehøyde igjen. Når en annen student kan være så avslappet når han nettopp har kjøpt seg pensum kanskje tre uker før eksamen, da må vel jeg kunne være avslappet når jeg er godt i gang med oppgaven og fortsatt har noen dager igjen å skrive på.

Lykke til med eksamen kjære medmennesker!