Kjolen.
tirsdag 8. april 2008
En fin gave!
For de som venter seg en "åååå jeg fikk en veldig fin ikke-materialistisk gave i form av en flott samtale"... eller noe i den duren blir skuffa. Jeg fikk en kjole. Av Idun. Som jeg er veldig glad i. Idun altså. Men jeg ble raskt glad i kjolen også. Men unnskyld meg om jeg er overfladisk, men jeg mener faktisk at når venninna di klarer å finne en kjole du virkelig elsker, da kjenner hun deg godt. Idun vet hva jeg liker.
Kjolen.
Kjolen.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
4 kommentarer:
Det er ikke materialistisk å bli glad for en kjole som betyr at noen har sett deg, sånn virkelig sett deg. Det er den der fine følelsen av at noen er virkelig glad i deg, og du i dem, og det viser seg i en fysisk gjenstand som gjør at en ikke trenger å si noenting, ikke sant? Kjolen, nettopp fordi den er så fin og passer så godt til deg, sier så mye mer. Og den kjolen er så Sunnivask som noe plagg jeg har sett!
Hvorfor gave, forresten? Har du hatt bursdag og jeg har gått glipp av det, eller er det en spontan gave som varmer vårdagene?
Du skriver så fint, Ellinor. Som du kanskje husker, hadde jeg bursdag i høst. Idun har vært i USA, og fant den der. (:
Forklarer ;) Jeg husker bursdagen din, men vagt, det kunne ha vært et år siden. Dagene går litt i ett og i surr for tiden. Og takk, forresten!
Eg, som Ellinor segjer er den søtaste traktorlesba ho veit um, tykkjer òg kjolen er fin.
Og sjølve handlingi, ikkje minst.
Idun òg, er fin.
"Og tanken bak", som det heiter.
Legg inn en kommentar