overlevelsesguide

Overlevelsesguide

Gå alltid med en pinne eller blyant i lomma. Når en grevling kommer for å bite deg, vil den ikke slippe før den hører at det knekker. Knekk pinnen eller blyanten, og du skal være trygg.

Sett deg alltid nærmest nødutgangen når du er på kino, da slipper du å dytte så mange folk for å komme deg fortest mulig ut når branner etc. bryter ut. Folk er dessuten klumpete, med mange armer og ben, derfor så lette å snuble i.

Senga di bør ikke stå slik at du ikke har full utsikt til vinduet, du vil da kunne se eventuelle tyver og farlige mennesker i det de skal bryte seg inn hos deg.

Ha alltid et bord eller en seng du kan gjemme deg under i oppholdsrommet ditt. Dette skal visst øke overlevelsesprosenten betraktelig ved bombeangrep og lignende.

Ha mange venner og bekjente som faktisk tåler trynet ditt. Om landet plutselig skulle bli omformet til et diktatur, øker sjansen din for å kjenne diktatoren eller vennene til diktatoren i takt med hvor mange venner du har. Sånne folk kan det være kjekt å kjenne.

Når du skal på byen, bør du alltid ta med deg en venn som er mye mindre attraktiv enn deg. Lån vennen din styggeste genser, og du vil selv se mye bedre ut.

I situasjoner der konkurranse oppstår, kan du komme med frekke kommentarer forkledd som komplimenter. ”Å, skulle ønske jeg hadde så store ører”, ”Grønnskjæret i huden din kler deg virkelig”, ”Å du har så god en liten kosemage!”. Har man brutt ned andres selvtillit og tro på evne til å vinne konkurransen, vil man selv har større sjanser.

Kjenn folk som har transportmidler. Være seg bil, buss, båt, fly, flygende elefant. Jo flottere, jo bedre.

Folk gjør dumme og naive ting når de har tatt ting de ikke bør ta. Informer vennene dine om at du har fått tak i piller som gjør deg festlig og kul, dog litt glemsom. Få dem til å ta dem, lat som du tar selv også. Det vil være lettere å stjele penger fra dem nå. Sannsynligheten for at de vil la deg være med til sengs med den flotte kjæresten deres er også høyere nå, om du velger de riktige pillene. Folk kan bli svært elskelige og gavmilde da.

Ha en reddbarna-giro hengende på kjøleskapet ditt sånn at folk kan se den. De vil tro at du er en hyggelig person.

Le mye. Folk som ler mye blir sett på som lykkelige og festlige mennesker. Dette kan også være nyttig i diverse konkurransesituasjoner. Folk med lav selvtillit kan få enda lavere selvtillit når de ser hvor mye du ler.

Mistenkeliggjør andre i konkurransesituasjoner ved å stille spørsmål som ”hva mente han/hun/du egentlig med det?”. Dette må ikke gjøres for ofte. Da blir det bare påfallende, og du kan selv bli mistenkeliggjort.

Få folk til å tro at du har et spennende liv med masse livsefaring ved stadig å referere til spesielle historier ”da jeg var i Kina og besøkte en liten mann som har fire bein…osv”. Hvis det er usanne historier, bør du være sikker på at de ikke kan etterprøves i særlig grad. Ingen vil tro på at du har møtt Dalai Lama.

Smil masse, se fantastisk ut. Det er faktisk bevist at pene og smilende folk lettere slipper unna i rettssaker. Det anbefales likevel ikke å smile bredt om du står tiltalt i en barnedrapssak.

Folk du misliker, skal du aldri huske navnet på. I tillegg er det bra å ta feil på andre ting ved personen. Det viser at du gir faen i ham/henne, og får personen til å føle seg lite viktig. Dette gjelder bare når det ikke er nødvendig at personen skal like deg i særlig grad. Men er du pen nok, og ler nok, så går nok det i orden uansett.

Gå alltid med en flaske brennevin i veska, for nordmenn er den som fredspipa for indianere. Brennevin kan også brukes til brannstifting og rensing av sår etter grevlingbitt.

Har du lommekniv, da har du alt.

Kjenner du etablerte venner som har fått barn, bør du vise interesse. Sitt barnevakt, lek med ungen og spør om ting du ikke bryr deg om. Det kan være lurt å holde seg inne med folk som har ordnet økonomi.

Har du venner og bekjente som du mistenker kan bli noe stort, spar på ting du har fra dem. Særlig drøye bilder. Du kan senere tjene fett på dem i se og hør og på e-bay.

Elsk din neste. Hvis det lønner seg.

Lat som om du har feber og er forkjøla en dag du egentlig føler deg tipp topp. Sminke kan være et hjelpemiddel her. Kollegaene dine vil bli imponerte over hvor godt du jobber på tross av hvor dårlig du er.

Aksepter alle som ønsker deg som venn på facebook, men pass på å spørre de du ikke liker om ”hvem er du?”. Folk med mange venner virker suksessrike og får andre du vil virke flottere enn til å spørre seg ”hvorfor har jeg så få venner, er jeg stygg og ekkel?”

Når noen du misliker sier at du ser godt ut, kan du svare med at ”Takk, du ser ut som deg selv”.

Når du gjør et uhell, kan du prøve å kamuflere det som om du gjorde det med vilje. Det anbefales likevel ikke å brøle ”jeg gjorde det med vilje”, det er bare patetisk.

Ha alltid litt flottere lunsjmat i matboksen enn det vennene dine har. De vil da føle seg kjedelige og fantasiløse. Bra før en eventuell konkurranse.

Uansett hvor usikker du er før eventuell konkurranse, lat som om du er helt avslappet.

Bestill alltid det samme som alle de andre ved bordet ditt, da slipper du at de ender opp med flottere mat enn deg.

Gi alltid inntrykk av at du har det travelt. Nordmenn beundrer det.

Glemt noe?

"Du kan kan kanskje ta en titt i gjenglemt-eska under ved døra før du går." To forvirrede øyne møter mine, og en rynke jeg ikke har sett før, danner seg i ansiktet hans. Han har ikke gjort tegn til å dra, på ingen måte.Vanligvis pleier han å bli liggende noen timer for å kose. Men vi er bare venner, glem ikke det, det passer han på å presisere hver gang.

Han ligger fortsatt ved siden av meg, så nært at jeg kan høre pusten hans, som går mye saktere enn min egen. Jeg finner det litt irriterende. "Eh hæ?" Stemmen hans brister i forbauselse og det minner meg om guttene da jeg gikk i niende. Jeg peker mot en liten rosa kasse som står ved døra. Han reiser seg og ser ut som en kattunge som for første gang har åpnet øynene for den store og skumle verden. Han blir bare stående midt på gulvet. Han ser på meg og skjønner liksom veldig lite. Resolutt går jeg til boksen og roter rundt blant guttesmykker, nøkkelringer, boksere og sokker, t-skjorter, kredittkort, visittkort, et og annet skjerf og et par hansker. "Denne er vel din", sier jeg og vifter med en t-skjorte med tåpelig trykk. Han tar den uten å si noe. "Rart hva man glemmer når man er full og kåt", sier jeg med vilje. "Jeg er forresten veldig glad for at vi til slutt ble enige om å bare være venner, jeg innser jo at vi passer mye bedre som venner. Jeg trenger nok å smake litt på livet, du har helt rett." Jeg kysser ham på kinnet, og holder opp en dyr parfyme, og lurer på om den også er hans. "N-nei." Han skjærer tenner, om det er av sinne, eller der bare er enda en svakhet han har, vet jeg ikke, men jeg nyter det hele. "Det kan stemme ja, det er sikkert han...han..Patric sin. Det er vel ikke helt din stil det der, med parfyme og sånt. Men det er utrolig sexy! Prøv davel! Jeg sprayer på ham litt av Patric eller Jens sin parfyme før han rekker å rygge unna. Jeg trekker ham så inntil meg og drar inn duften mens jeg mumler at jeg elsker gutter som vet å sette pris på god parfyme.

"Jeg tror jeg må gå nå." Han har fått på seg klærne uvanlig fort til en klossete og usjarmerende person å være, og nå står han på dørstokken med t-skjorta i handa og ser temmelig teit ut. "Vi s-snakkes da." Jeg bare smiler og sier jada eller et eller annet. Døra smeller igjen litt hardere enn vanlig og jeg kjenner en antydning til fryd, mens jeg lurer på hva jeg skal i helga.

Det fins så mye å være redd for. Så mange fallgruver. Så mye dumt å si, dumt å gjøre. Det fins så mange som vil deg vondt. Det fins så mye man kan dø av. Det er rett og slett veldig mye farlig. Dette er noe jeg bruker mye energi på. Det å tenke på hva som er farlig, hvilke sykdommer jeg kan få, hvilke sykdommer jeg helt sikkert vil få, hvilke ulykker som rammer meg, og hvordan jeg kan leve for å unngå disse fæle greiene.

Jeg kjører ikke bil. Jeg har overlevd to ulykker og en nestenulykke uten en skramme, men jeg vil altså ikke kjøre bil. Jeg tror jeg ville være en svært farlig sjåfør. Jeg er en forferdelig person å ha i en bil, og er til og med redd når jeg sitter på med mamma. I perioder sov jeg aldri i bil, jeg ville være våken og få med meg ting i tilfelle det skulle bli min siste biltur. Hva ville vel ikke være mer tragisk enn at det siste jeg skulle gjøre i mitt liv var å sove med hodet inntil bilvinduet mens sikkelet rant og hodet mitt så ble knust mot vinduet slik at biter av hud og hjernemasse fløy veggimellom. Dette problemet med soving kan ha noe med at jeg lå og sov i bilen da jeg plutselig opplevde et uvanlig høyt smell, etterfulgt av total stillhet. Jeg åpnet øynene og fant meg selv dekket av is og glassbiter. Foran meg var det helt svart. Jeg så inn i en bergvegg. Altså, bør man ikke sove i bil. Man kan få med seg så mye spennende. Som for eksempel da en svært trailer kjørte på oss midt på motorveien i orkanger. Da kunne vi ha dødd alle som en. Men det gjorde vi ikke. Og jeg sov ikke. Ikke en skramme. Men nå vet jeg hvordan det føles når en stor trailer treffer bilen din slik at den roterer på veibanen og til slutt havner trygt og godt i grøfta, om lag en halvmeter fra en lyktestolpe i 70km/t, det er heftige greier. Anbefales dog ikke. Jeg kjører ikke bil. Aldri, aldri. Jeg tar buss. Men passer på å sette meg på seter nærmest utgangen når det er mulig. Man vet aldri hva som skjer.

Jeg er redd for rotter og grevlinger. Jeg har aldri møtt noen av dem. Men jeg synes jeg så en grevling luske over hagen til mormor sist sommer. Mormor mente det var en katt. Eller kanskje en rev. Det nekter jeg å tro. Det var en grevling. Jeg så meg ekstra over skuldra etter grevlinger den sommeren.

Her en dag trodde jeg på alvor at jeg ble forfulgt av en grevling. Jeg hørte luskende skritt bak meg, og kjente av hjertet slo hardt mot brystkassa. Jeg snudde meg sakte og skjelvende. Der møtte jeg blikket til en kjælen katt. "Hvorfor i alle dager er hun redd for grevlinger?", tenker du kanskje. Fordi, når grevlingen biter, slipper den deg IKKE! Det har mamma sagt. Og grevlinger lusker. Og de fins dessverre i Trondheim, noe hoggormer f.eks ikke gjør.

Frykten for rotter forfølger meg i drømmene (ja jeg har drømt om en sint grevling også, men rottene er oftere med), jeg husker den fæleste drømmen, hvor vennene mine låste meg ute i en stor gård, og lo av at jeg ble jaget av en stor og svart rotte. Fins det svarte rotter? Jeg trodde for alvor at jeg hadde en rotte på rommet rett før jul. Jeg hadde lagt meg, skrudd av lyset og lå i senga da jeg hørte raslenede lydet på rommet. Jeg slo på lyset, og men så ingenting. Jeg våget ikke reise meg fra senga, jeg ville ikke risikere å gi en rotte muligheten til å sette rottetennene i anklene mine. Da må jeg jo ha stivkrampesprøyte, og det er jeg i alle fall redd for. Den store stygge "rotta" viste seg å være noe julepynt jeg hadde festet i gardinene. Jeg kom borti gardinene da jeg lå i senga, slik at pynten raslet, en lyd som er temmelig lik en lyd jeg antar at rotter som koser seg på hybelgulv lager.

Så er det alle sykdommene og andre ting man kan pådra seg. Jeg brukte fem hundre kroner i januar på å innbille meg graviditet. Ellers er jeg overbevist om at jeg kommer til å ende opp med utlagt tarm i nær framtid. En pose med bæsj på magen! Farvel one night stands. Andre sykdommer jeg har "hatt" den siste tiden er blødende magesår, hjernehinnebetennelse, lus, skabb, forstoppelse og skummel og uindentifiserbar hudsykdom (som viste seg å være atopisk eksem, noe jeg alltid har hatt, på ordentlig faktisk.) Det blir en del sene kvelder og telefoner til mamma når jeg tenker mye på dette, men det ender godt hver gang. Likevel klarer jeg ikke å slippe tanken på at jeg en gang kommer til å faktisk få sykdommen(e) på ordentlig. Men en lærdom har jeg tatt. Jeg surfer ikke etter sykdommer på nettet lenger, for uansett sykdom, så kan du banne på at jeg har symptomene.

Jeg er takknemlig for at jeg har venner og familie som viser meg at ting slettes ikke er så farlig, og jeg er glad for at jeg fant ut at det går greit å sove i kjøretøy, så får man heller gå glipp av egen død. Jeg glemmer til og med å sette meg nærmest utgangen på bussen nå og da. Og det gikk bra. Igjen, og det står verken en rotte eller en grevling bak meg. Heldigvis.

Denne er fin!

Fant denne på fejsbukk.


1: Hvis Gud giver os det daglige brød, og julemanden kommer med gaverne, og storken kommer med børnene. Hvad fanden skal vi så med mænd ???

2: Hvorfor findes der anti cellulite creme, men ikke anti ølvoms-creme?

3: Hvorfor må mænd godt fortælle, hvis de foretrækker store bryster, mens kvinder forventes at være komplet ligeglade med penisstørrelse?

4: Hvis man kan voldtage en kvinde, fordi hun er klædt på som en luder, hvorfor kan man så ikke skyde en mand, når han ligner en forbryder?

5: Hvorfor kommer en klog kvinde længst ved at spille dum?

6: Hvis alle de gode mænd er gift - hvem er det så, der begår hustruvold?

7: Hvorfor er en mand, som forfører en kvinde, romantisk, mens en kvinde, der vil forføre en mand, er desperat?

8: Hvis kvinder bliver voldtaget, fordi de selv beder om det - hvorfor får kvinderne så ikke ligeløn og alle de andre ting, de også beder om?

9: Hvorfor spiller 60-årige mandlige skuespillere actionhelte, mens 60-årige kvindelige skuespillere spiller actions heltenes mødre?

10: Og er det i grunden fordi mænd taler så meget om sig selv, at kvinder får hovedpine før sex?

Jeg spørger bare ..

En logg fra noen som gikk på byen.

Jeg må tisse. Vi går på 3b, der er det jo ikke folk lenger, og derfor heller ingen kø. Vi må vise legitimasjon, og dørvakten påpeker at han har sett legitimasjonen min før. Insinuerer du at jeg er alkoholiker, tenker jeg, mens jeg smiler og vil ligge med hvem som helst. Jeg har rød leppestift som skal vare i tolv timer. Man må bruke en spesiell sminkefjerner for å få den av, og det er selvfølgelig ikke hele leppestiften som varer i tolv timer, bare stygge rester og flekker av den. Så pent. Jeg pisser og kjenner at det er godt. Vi setter oss ved et bord og snakker om ting som ikke er spesielt spennende. En kompis av meg spør om jeg er sur for noe, jeg svarer ikke, jeg vil ha en øl. Vi blir sittende og prate, og jeg kjenner at flere øl ikke er en god ide, det smaker ikke så godt lenger heller. Jeg tenker noen ganger på å dra fram ei flaske gin som jeg har i veska, men klarer å stanse meg selv i tide, jeg er jo ikke helt teit heller, og vet at vaktene ikke setter pris på medbrakt drikke.

Ved baren ser jeg en mørkhåret fyr med ekle dreads som jeg har prata med en gang før. Han ga meg komplimenter for kjolen min. Jeg husker hvilken det var, og komplimenter skulle bare mangle, for det var en fin og dyr kjole. Nå står han der og snakker meg jenter jeg ikke akkurat anser som sjarmerende. Jeg tenker at jeg vil ligge med ham, i alle fall fra halsen og ned, ansiktet er litt ekkelt med piercinger og sånt. Jeg kjøper enda en øl, og det er en dum ide. Han begynner å prate med meg på eget iniativ, og snakker om snørr. Og spør om jeg er dritforelska i ham og vil gifte meg med ham. Jeg sier at "ja selvfølgelig er jeg det", mens jeg tenker at han burde bruke en hette over hodet, eller i det minste ikke snakke om snørr. Ei pen dame med gotherstil snakker med ham, og holder meg rundt skuldrene. Hun er søt, og jeg finner henne mer tiltrekkende enn fyren, selv om jeg ikke liker jenter på den måten en gang. Han går ut for å røyke, og vi snakker ikke sammen mer.

Ei venninne av meg drar med seg en fyr vi begge har hatt sex med en gang, og vi morer oss ved å komme med hint om hvor dårlig han er i senga osv. Han går, men kommer tilbake, og presenterer meg som bestevenninnen sin til en fyr, for at jeg skal bli flau. Jeg bare ler, og legger ut om hvor gode venner vi er.

Så er jeg litt usikker på hva som skjer, men en langhåret gutt prater med meg og sier at jeg er søt og skryter av at han har "knulla ei dame på førti". Jeg finner ham ikke attraktiv, jeg vil heller ligge med ham med snørrsnakket og piercingene. Likevel blir jeg sittende, det er trivelig å få komplimenter, det er også gøy at jeg kan være frekk, og at han bare synes jeg er festlig. Vi liker litt av den samme musikken, noe som ikke overrasker meg, for jeg pleier å ha musikksmak til felles med overdrevnet selvsikre gutter med langt uflidd hår og stygge motorhead-t-skjorter. Han har kompiser som er kjekkere, men jeg har verken overskudd eller lyst til å legge meg etter dem. En av dem har hår som han har ordent slik at det står rett opp. Han ser rimelig teit ut, og jeg spør om han har fått støt. "Ja." Jeg klarer å velte øl utover skrittet og mobilen hans, og får et stikk av dårlig samvittighet.

En ikke så veldig søt fyr med store og stygge krøller hilser på meg og spør om jeg er tjuesju. Jeg ler høyt og fornærmet og vil egentlig ikke snakke mer med ham- han snakker en rar nordlenningdialekt på en stakato måte som får ham til å virke tilbakestående. Kanskje han er det. Han bor på Hitra. Hjelp.

Det blir sent og 3b stenger. Jeg går ut og møter ei venninne som sier et eller annet om tre magiske ting. Hun vifter med noe som jeg mener er en liten trehammer, en lighter og en lang avlang ting, en flytende eyeliner kanskje. Etter overtalelse drar hun meg med i et smug, og jeg forstår at "hammeren" er ei pipe, at lighteren er nettopp en lighter og at "eyelineren" er sammenrullet cellofan med spennende saker inni. Det brer seg en karakteristisk og søt lukt i smuget, og en irriterende men kjekk fyr med kristiansunderdialekt føler for å påpeke at "her lukter det tjall", vi nekter for det det, og sier at vi røyker heroin. Vi sender pipa rundt, og jeg hoster og harker, men får en god og trøtt følelse. Det er på tide å dra hjem. Jeg stikker på 7/11 og betjeningen ser rart på meg. I køa prøver en fyr på sikkert førti å sjekke meg opp. Jeg svarer fraværende. Jeg får maten min og spiser mens jeg griser utover meg selv. Bussen kommer, jeg kommer meg hjem. Takk team trafikk. Temmelig fjern er jeg, og våkner rykkvis. Buss-sjåføren er den snille typen og bruker høytaleren for å vekke folk når sentrale holdeplasser står for tur. "Nå må dere ikke sovne, husk dette er siste bussen, neste holdeplass er othilienborg."

Jeg klarer å komme meg av på stoppet mitt, og er uendelig takknemlig for det. Jeg sovner umiddelbart etter et dobesøk, under fleecepledd og dyne. Jeg våkner av at jeg ikke har husket å slå av vekkerklokka, som vekker meg halv åtte. Jeg skrur den av, slår på teve og drikker sjokomelk. På gulvet har jeg slengt klærne mine i hauger. Og jeg undrer meg på hvorfor jeg gjør dette mot meg selv hver helg. Hodet og halsen verker. Jeg tar smertestillende og sovner på nytt.

Hilsen Anonym. Haha.