Tanker rundt årskiftet

År 2007 er forbi, og jeg frykter det verste for år 2008. Jeg har ikke trua på dette året. 2007 var..interessant. I 2007 rakk jeg å bestå 5 av 5 eksamener, avslutte et fint og langt forhold (og samboerskap), rote meg borti noe jeg burde ha holdt labbene unna, dra til London, dra på Storås, være på besøk på Nordmøre minst to ganger, få flere venner, spise altfor mye smertestillende (og sjokolade), være på et upassende nachspiel, få minst en fiende, fornærme folk, lese to nummer av riss, ,lese mange gode utgaver av morgenbladet, mye motebalder, få folk til å le, krangle, og folk fikk meg til å le, mye. Og jeg gråt litt.

Jeg rakk ikke å lese ferdig Anna Karenina, reise til Amsterdam, farge håret svart, ta nye hull i ørene, møte den nye kjæresten til pappa, be en viss person ta seg faen til helvete. (beklager ordbruken her, tror egentlig ikke det er rett måte bruke banneordene på en gang.)

Det nye året.
Jeg frykter at jeg har tatt med meg en gammel og uønsket vane inn i det nye året. Jeg pleier ofte å gi mine venner et råd angående hvem man bør omgåes med. Jeg sier at man skal holde seg unna mennesker som får deg til å bli trist, føle deg dårlig eller noe annet veldig negativt. Men jeg lever ikke som jeg lærer, og lurer meg selv hver gang jeg sier at det er denne regelen jeg lever etter. Men hva skal man egentlig gjøre, når den som får deg til å føle deg best, helt fantastisk og veldig mye mer fint, også får deg til å føle deg liten, trist og totalt hjelpeløs, og hundre andre klisjeer etter det? Det er så greit å sitte for seg selv og tenke at "slik og slik skal jeg si neste gang, nå er det sannelig nok osv." Men så står du der, og da raser alle de mørke tankene i bakgrunnen og jeg glemmer helt dette jeg skulle si. Og vi er tilbake i gammelt spor. Og jeg vet hvorfor, jeg er så utrolig redd for den tjukke og tunge elefanten som vil flytte inn på rommet mitt om jeg tar den avgjørelsen jeg brude ha tatt for lenge siden. Jeg orker ikke å ha en grinete elefant på rommet mitt akkurat nå. Så jeg utsetter elefantbesøket og håper at den finner noen andre å plage. En sliten foreleser kanskje?