-Nei, det gikk ikke for meg også!

Jeg er indignert. Jeg er det ofte. Men jeg blir så sinna. For hvorfor skal alt som er mannlig være det normale, fornuftige og rolige, mens det kvinnelige skal være det hysteriske, overreagerende og manipulerende? Jeg får ofte høre at "jenter snakker bak ryggen til hverandre, mens gutter tar opp saken ansikt til ansikt." Dette skal forklare hvorfor jenter baksnakker, mens gutter sloss med hverandre. Denne konfrontasjonsmåten skal visst holde seg fram til og med voksen alder. Jenter baksnakker mens guttene tar det opp ansikt til ansikt.

Greit nok, det kan godt være at det stemmer, men jeg har ikke tilgang på empiri som sier verken det ene eller det andre. Men det jeg merker meg, er at den mannlige konfrontasjonsmåten skal være så mye bedre enn den såkalt kvinnelige. Det er visst derfor det er så mye jævelskap mellom oss jenter, fordi vi snakker dritt bak ryggen til folk. Mens gutter glatt går unna dette, fordi de er så innmari ærlige med hverandre. Ingen sier noe om hvilke negative konsekvenser gutters væremåte kan ha. Noen mener til og med at denne væremåten er biologisk. Det er naturlig for oss jenter å være manipulerende drittkjerringer, mens gutter er "ærlige", "enkle", og "sier ting rett fram". I samlivsspalter har gutter som oftest bare det åpne dolokket og det usannsynlig dumme spørsmålet "gikk det for deg også?" å slite med, mens vi jenter utfordres til å endre på måten vi kommuniserer på. Som er den dårlige måten, den kvinnelige. Men hvis det stemmer, at vi er sånn bare på grunn av biologi, er det ikke da et urimelig krav? Er jenter biologisk dårlige kommunikatører, eller fins det andre svar? Det er noen som sier at folk gjør narr av det de ikke forstår. Kan det være at gutter nedvurderer jenters angivelige måte å være på, fordi de ikke forstår den, og derfor ikke liker det? Og kan det være at denne væremåten er tillært? Hvorfor skal guttene eie normene for normal og sunn atferd, er det også biologisk gitt? Jeg må bare spørre...