Drøm

Drøm. Drømmer:

”drømmer, forestillinger og opplevelser under søvn, kjennetegnet ved at den fulle bevissthetskontroll er opphevet. Har fra de eldste tider vært oppfattet som uttrykk for skjult mening og er blitt gjort til gjenstand for fortolkning. Sigmund Freud oppfattet drømmer som symbolske uttrykk for skjulte ("fortrengte") ønsker og behov. Disse fremtrer i forkledt skikkelse pga. personlighetens moralske sensur, som er redusert, men ikke opphevet under søvnen. Nyere forskning har vist at drømmer opptrer i faser kjennetegnet ved hurtige øyebevegelser (eng. rapid eye movements), derav uttrykket REM-søvn. Avbrudd i drømmeaktivitet og REM-søvn virker sterkt forstyrrende for personen, og det synes som aktiv drømmesøvn har en viktig funksjon.”

…sa caplex.no

Vi drømmer mye. Jeg drømmer mye. En lege på tv sa at alle mennesker drømmer hver natt, men at vi ikke alltid husker dem. I likhet med mange andre mennesker glemmer jeg mange av drømmene mine. Men noen drømmer husker jeg bedre enn andre. Disse drømmene er ofte så merkelige eller ubehagelige at de verken egner seg til muntlig overbringelse, på trykk, på blogg, postkort, brev eller sms. De enger seg best usagt og uskrevet….sa jeg.

” I 'd build a road in gold just to have some dreaming
Dreaming is free
Dreaming
Dreaming is free
Dreaming
Dreaming is free”

…sang Blondie. Jeg har ikke drømt der heller. Og ikke har jeg drømt at ”alla krig var slut” sånn som Cornelius w. Derimot har jeg drømt at jeg har vært krigsfange, flyktning og litt av hvert annet relatert til krig. Men det det var da.

I natt drømte jeg at jeg ble vekket av noen som sa at jeg ikke burde sove. Hvorfor i helvete ikke tenkte jeg, klokka er tre om morgenen og jeg skal opp sju i mårra. En bister mann med bart og briller så meg strengt inn i øynene og gjentok seg selv.

”Åh er det deg Arnulf.” sier jeg med både forvirring og overraskelse.

”Uvesentlig” svarer han kort. Han får med ett øye på Arne Garborg som henger på veggen, og blir sjalu av seg.

”Hvorfor er han her, har du glemt hvad vi hadde?” Glemt og glemt. Best å ikke svare. Arnulf vil at vi skal hoppe ut av vinduet.

”Har det klikka helt for deg?” Arnulf seg uforstående på meg.

”Det brænder her fortsat!” legger Arnulf til, og tar meg i handa.

”Brenner? Vi kan da vel bare ta trappa.”

”Har det klikket helt for Dem?” Han er virkelig hysterisk nå. Men han lærer fort, det skal han ha. Jeg går mot døra.

”Nytter ikke, den er laast, din Jesus!” Han har rett, døra er låst, og i det jeg ikke røsker i håndtaket mer, siger sort og tung røyk inn gjennom sprekkene mellom dør og karm. Det ble så varmt.

”Skal si det ble varmt.”

”Ja, hvad fanden venter De, når Europa brænder! Den spynorske ordlisten og Haugtussa kan De legge fra Dem med en gang, asap! Ta heller med Dem en flaske god brændevin.”

”Jeg har bare kalinka”

”Drittunge!” Jeg ser forundret på ham.

"Naa, skal vi hoppe eller?”

”Vel…vi trenger vel egentlig ikke å hoppe, det er ikke en halvmeter ned til bakken en gang” sier jeg forsiktig. Plutselig blir han rar i ansiktet og snakker på rim.

”Flammene søger mig gang efter gang. Jeg tør ikke bli, tør ikke løbe. Jeg må hoppe i døden, før det sier pang!” han blir stående i en merkelig shakespeare-inspirert stilling før jeg igjen våger meg på å påpeke det urimelige i det han nå sier.

”Vi hopper så visst ikke i døden”

”Hah vi gjør det nu!” Han vinker meg bort til vinduet og jeg gjør store øyne. Foran Arnulfs triumferende glis ser jeg at soverommet mitt er hevet betydelige mange meter over bakken. Jeg ser bebreidende på Arnulf som bare trekker på skuldrene.

”Din tanke er fri, som en god kamerad av mig pleier si”

”Hva så?” spør jeg.

”Jeg bare digtet det, det er digterens privilegium, att kunde digte hvad man vild!” Han virker svært fornøyd med dette utsagnet, men han blir spakere igjen når jeg repliserer.

” Vel, hva sier du til litt intertekstualitet” og dermed trekker jeg ham i arma og hopper ut i det han mener er døden. Men vi havner på et persisk teppe som holder seg i luften helt av seg selv.

”Hvad fanden, dette teppet stinker av curry!” Jeg tar opp mobilen og skal til å ringe brannvesenet da Arnulf stirrer mistroisk på meg og vil vite hva jeg gjør med den tingesten.

”Kontakter brannvesenet” svarer jeg rolig for nettopp å gjøre ham rolig.

”Brandvæsenet! Nu angrer jeg alt, det brænder ikke ligevel. Det var bare noe jeg fandt på for å faa dig med på en date!” Jeg snur meg mot Europa som ikke brenner i det hele tatt.

”Date? Mener du ikke stevnemøde?” Arnulf blir rød i huden og sort i øynene.

”Faa mig for al del til at virke reaktionær! Det er hyggelig det, ditt bedærvede fruentimmer.” Jeg rygger litt og dikter oss tilbake på soverommet.

”En date? Vet du, jeg tror ikke det er så lurt. Jeg brukte tre år på videregående for å komme over deg, etter at du slo opp fordi jeg ville sove fremfor å ha…eh, det går mer i Halldis, Arne og Inger for meg nå."

” Pervers er De også, der De sitter og taaler så inderlig vel den urett som bare rammer mig selv! Tre paa en gang, to av dem kvinder. Hmf! Det faar være grenser, det mener til og med jeg.” Jeg ser beklagende på ham.

”Altså, jeg får ikke sove.” Stillhet, men bare en kort stund.

”Det var da også poenget, skjøge, din sjangerhore!

” Nå får det være nok, du er jo død!” Og det blir sant. Jeg står foran en gravstein merket med Arnulf et eller annet. Jeg er trøtt og legger meg for å sove på en benk. Jeg våkner på mitt eget soverom. Drømmen er slutt. Ute er alt som før. Inne også. På pulten ligger Per Thomas Andersen. Noen har tegnet og skrevet obskne ting på ham. Det er ikke meg.

Red. anm. Jeg kan ikke dansk, ikke bli sur på meg. Og jeg liker egentlig ikke onomatopoetikonet hmf.