En lærerik uke.

Alkohol

Jeg har lært mye i det siste. Nesten hele livet (det vil si siden jeg var femten, jeg hadde ikke noe særlig til liv inntil da), har jeg gledet meg til å bli atten, for siden å bli tjue. I morgen fyller jeg tjue. Og til nå har jeg blitt såpass voksen at jeg med god hjelp av lånekassen forsørger meg selv. Det har sine konsekvenser. Blant annet vil jeg ikke løpe rundt på polet og rive med meg all spriten. Det koster for meget. Dette med at ikke bare sprit, men alkohol generelt koster mye, irriterer mange. Hvorfor skal ikke vi som er ansvarlige voksne få kjøpe så mye sprit og så billig vi vil, bare fordi at noen "få" ikke klarer å styre seg. Vi moderate drikkere? Vel, jeg var på en forelesning denne uka (derav overskrifta) som omhandlet rus. Der fikk vi vite at alkohol er et mye større problem enn narkotika. Omfanget er større. Vi fikk også vite at at når det totale forbruket av alkohol går opp, så øker også andelen alkoholikere, selv om det største antallet av brukerne er moderate drikkere. Det samme gjør skadeomfanget.

Mange tenker bare på de langsiktige skadevirkningene, som først og fremst rammer alkoholmisbrukerne, våre alkoholikere. Og da tenker få på at det er fullt mulig å misbruke alkohol uten å være alkoholiker. (Det er naturligvis vanskelig å skissere et klart og konsist bilde av hva som er alkoholbruk og hva som er misbruk, men vi skal forsøke.) Hvem av oss har vel ikke vært "uheldige" en gang, og drukket "litt" for mye. Hvem av oss har ikke snøvlet, slitt med reaksjonshastigheten, sjanglet, eller kastet opp som følge av for stort alkoholinntak? Om du trenger eksempel, se nedover i bloggen, på innlegget "Festiplag" som er pyntet med bilde og skrift. Noen av oss har kanskje til og med blitt pumpet på grunn av alkoholforgiftning. Svært færre av oss har løpt rundt i ecstasyrus. Likevel vil media overbevise oss om at "ecstasy er mer vanlig enn alkohol" selv om over 80% har prøvd alkohol mot de under fem prosent som har prøvd ecstasy noen gang. Akkurat som at "hvem som helst" som tar narkotika kan risikere en overdose, kan også hvem som helst av oss som drikker alkohol risikere å drikke for mye.

Alkohol er også innblandet i mange ulykker, vi har fallulykker, bilulykker, drukningsulykker og enda mer. Mange er også påvirket av alkohol når de er voldelige mot sin partner eller andre.

Mange gjemmer seg bak fylla når de blir konfrontert med dumheter begått i beruset tilstand. Men det er ikke funnet bevis på at alkohol senker dømmekraften vår. Alkoholen er og har vært et perfekt alibi for diverse dårlige valg av sexpartnere, baksnakking osv. Men hva som er våre egne forventninger og hva som er kjemisk magi fra alkoholens side er altså noe mer usikkert. Usikkert er det derimot ikke at våre forventinger styrer mye av vår oppførsel i alkoholrus, fikk vi fortalt på forelesninga. Dette er for all del ingen moraliserende preken, de fleste som kjenner meg (unntagen mormor, kanskje) vet at jeg ikke rett KVINNE til det. Men å reflektere rundt eget og andres alkoholforbruk kan da ikke skade, og hva er vel en bedre anledning enn min egen tjueårsdag?

TE

Jeg har i mange år ikke likt te. Men her en dag ble jeg sannelig omvendt. Min venninne Ellinor ga meg fantastisk te og fra den dag av er jeg (nesten)helfrelst tedrikker. Jeg drakk en te med en av de fineste fargene jeg vet, den var klar og rød/lilla. Så fra nå av drikker jeg te.

Sagt på byen:

To snørrunger sluttet aldri å klå på meg og en venninne, på tross av flere høflige tilbakemeldinger om at "dette er uakseptabel oppførsel". Guttene bare nikket og smilte, men fortsatte klåinga. Man skulle tro de var tilbakestående, men de var nok bare gutter som a) hadde fått falsk legitimasjon eller b) nettopp hadde blitt atten. Dette førte til at jeg for siste gang snudde meg mot dem, fortsatt med en smørblid og barnevennlig tone, og sa: "Dette er som sagt uakseptabel oppførsel (lengre pause og like rolig:) og hadde jeg hatt en skarp saks, hadde ingen av dere hatt penis nå."